Onsdag ettermiddag ble avtalen signert, melder støttegruppen Sendt bort selv i en pressemelding. Dagen omtalte nyheten først.
Sendt bort og Pinsebevegelsen er nå enige om en handlingsplan for tidligere misjonærbarn, som «har fått belastninger som følge av sin oppvekst i utlandet», skriver Sendt bort i meldingen.
Dermed følger Pinsebevegelsen i fotsporet til de store misjonsorganisasjonene i Norge, som tidligere har forpliktet seg til lignende handlingsplaner. Det samme har Frikirken, meldte Vårt Land nylig.
Avtalene som er inngått er et ledd i et bredere historisk oppgjør med belastninger en del misjonærbarn har blitt utsatt mens foreldrene deres var ute i tjeneste.
Tirsdag 5. januar meldte Pinsebevegelsen på sine nettsider at de «erkjenner at PYM/Pinsebevegelsen har bidratt til belastninger for misjonærbarn ved at det tidligere ikke ble etablert tilstrekkelige systemer for oppfølging».
Det vedtok lederrådet i Pinsebevegelsen allerede i desember. Pinsebevegelsens viser til sitt eget misjonærbarnutvalg, som «konkluderte med at det ble forventet at foreldre skulle sende barna til internatskole, uten at det var etablert tilstrekkelig oppfølging i forhold til barnas totale omsorgssituasjon».
Øystein Gjerme erkjenner forsømmelse overfor misjonærbarna
Lederen i Pinsebevegelsen i Norge, Øystein Gjerme, har gitt følgende uttalelse etter at enigheten om handlingsplanen:
– Vi er takknemlig for å kunne samarbeide med støttegruppen Sendt Bort og stå sammen med de andre misjonsorganisasjonene i dette viktige arbeidet. Barnas plass i misjon har hatt for lite fokus hos oss og vi erkjenner at vi ikke har hatt et tilstrekkelig system for oppfølging. Vi erkjenner også at vi ikke har nådd godt nok ut til disse, både med beklagelsen og med ønsket om å formidle hjelp til dem som ønsker det.
Planen er utviklet i fellesskap av Pinsebevegelsen og Sendt Bort. Ifølge støttegruppen skal den «gi et helhetlig tilbud som legger til rette for tilpasset helsetilbud, fellesskap, økt kunnskap og mulighet til å søke om økonomisk oppreisning».
Ifølge pressemeldingen ble «prinsippene i handlingsplanen behandlet og godkjent av Lederrådet i Pinsebevegelsen i desember og deretter forankret med et enstemmig flertall blant Sendt Bort sine medlemmer i februar».
Åpner for økonomisk oppreisning inntil 250.000
Planen åpner blant annet for «mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning» på inntil 250.000 kroner, ifølge pressemeldingen fra Sendt bort.
Handlingsplanen består av fem deler, skriver støttegruppen der:
1. Pinsebevegelsen beklager og tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått en belastning av oppveksten i utlandet. Pinsebevegelsen står ved beklagelsene gitt av daværende misjonssekretær Svein Jakobsen i PYM og erkjenner og beklager at man ikke har maktet å følge opp på en måte som står i forhold til omfanget og alvoret.
2. De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud. De som trenger hjelp, skal få dekket nødvendig helsetilbud. Der det inngår som en del av behandlingen skal også reise til oppvekstland dekkes. Helsetilbudet vil være anonymt og livssynsnøytralt for de som ønsker det.
3. Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk. Det vil etableres fysiske fagsamlinger, digitale kurs og temakvelder, samt lokale grupper. Det planlegges også for tilrettelagte samlinger for foreldre og lærere/ansatte.
4. Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene. Forskning, kartlegging og undersøkelser for å øke kunnskapen om misjonærbarn. Støtte prosjekter som samler og formidler historiene til misjonærbarna. Statens rolle skal også kartlegges.
5. Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning. De som har fått en belastning kan søke om en oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen. Nivå fra 50.000 kroner gradert etter alvorlighetsgrad opp til 250.000 for de mest alvorlige sakene.
