– Unge voksne ønsker mindre og tettere arenaer, sier Håvard Haugland, daglig leder i Frikirkens barne- og ungdomsorganisasjon (FriBU).
FriBU-lederen erkjenner at kirkesamfunnet har slitt med å nå inn til unge voksne, og forteller at Frikirken nå arbeider intenst for å nå studenter og unge voksne.
– Og så velger vi kanskje ikke den enkleste veien, men vi har tro på at vi vil se bevegelse på langt sikt, sier Haugland.
Han sikter til at Frikirken har valgt en litt annerledes strategi for å nå unge voksne: ved å ta kirken inn i hjemmet til de unge. Sammen med flere andre organisasjoner står de nemlig bak en satsing kalt «disippelhus», der de oppfordrer unge til å flytte sammen i bokollektiv hvor de praktiser bønn, bibel og å dele troen med andre.
---
Lederkonferansen Videre
- Frikirkens lederkonferanse, som arrangeres 6.-9. februar i Lillestrøm
- Konferansen er rettet mot ansatte og frivillige i kirkesamfunnet, som består av drøyt 80 menigheter i Norge
- Tema: La ditt rike komme
---
Vil ha flere bokollektiv
Vårt Land møter Haugland sammen med Eirik Fjellestad på Frikirkens lederkonferanse Videre, som arrangeres i Lillestrøm denne helgen. Å nå unge voksne er ett av temaene som Frikirken har satt på agendaen under lederkonferansen.
Fjellestad unge voksne-leder i FriBU og tilhører Hamar frikirke, hvor de i 15 år har hatt et slik bokollektiv for unge mennesker tilknyttet menigheten. Også Ungdom i Oppdrag og Laget (NKSS) har hatt tilsvarende bokollektiv for studenter i byene.
Nå vil de bruke erfaringene fra Hamar i flere byer. Fjellestad står i bresjen for disippelhus-satsingen, i et felles samarbeid som også Laget, Ungdom i Oppdrag, Frelsesarmeen, Pinsebevegelsen og Misjonskirken har sluttet seg til.
– Det handler ikke om å rekruttere unge til å bli frivillige i kirken, men å se på hvordan vi som menighet kan investere i unge mennesker i hverdagen, sier Fjellestad.
«Generasjon Z»
I et disippelhus skal unge finne sammen i et bosted de ordner selv, men lever sammen og har faste ukessamlinger. Det ønskes at beboerne er tilknyttet en lokal menighet eller organisasjon, og hvert hus følges opp av en mentor fra en lokal menighet.
Målet er at de unge skal leve liv der hverdagen formes av troen, både i form av bønn og stilletid, men også gjennom at man oppfordres til å dele troen med andre i hverdagen. Målet er at det skal være en inngang til å leve som en disippel av Jesus.
– Vi opplever at unge voksne har lyst å stå sammen med andre som er tett på livet, og ha noen som hjelper deg å leve det kristenlivet man ønsker å leve.
Det hele er et resultat av at generasjonen som nå er unge voksne – ofte kalt «generasjon Z» – både ønsker det som er ekte og autentisk, samtidig som de vil leve helhjertet.
– I tillegg er ensomhet er en stor sak i denne gruppen, påpeker Fjellestad.
Selv om man er motivert og ønsker å leve ut troen, blir man fort tatt av en hektisk hverdag.
— Erik Fjellestad, unge voksne-leder i FriBU
Inn i hverdagen
Tiltaket er noe av det Frikirken gjør for å i større grad nå unge voksne. Tall fra evangelikale kirker i USA vet vi at mange forsvinner fra menighetene i nettopp denne aldersgruppen.
Haugland påpeker at det er en tid med raske skifter, hvor studier eller samliv gjør at man naturlig forsvinner ut av én menighet, uten at man nødvendigvis finner seg til rette i en ny.
– Det er lett at man som menighet lever litt i nuet, og ikke kjenner på det samme ansvaret og forpliktelsen overfor unge voksne som man gjør overfor barn og ungdom. Det er særlig de som kommer fra hjem uten kristne foreldre som ryker først, for ingen spør dem om de har funnet et nytt fellesskap.
Fjellestad nikker gjenkjennende.
– Selv om man er motivert og ønsker å leve ut troen, blir man fort tatt av en hektisk hverdag. Da ønsker å vi å gi unge hjelp til å få gode rammer for troslivet, og dra kristenlivet inn i hverdagen, sier Fjellestad.
