– Jeg prøver å sette fingeren på en forandring i atmosfæren. Ikke at det foregår en vekkelse, men at man ser en forandring i måten folk snakker om tro på.
Det sa den britiske apologeten Justin Brierley, som står bak flere populære podkaster om tro. Fredag var han til stede ved tankesmien Skaperkrafts konferanse Tenk i Oslo.
– Hvis du ser på tallene, særlig blant de som er unge i dag, ser man at ateismen ikke er utbredt lenger. «Generasjon Z» er svært åpen for åndelighet, og få beskriver seg selv om ateister. Faktisk er også svært mange av dem åpen for å besøke kirken, sa Brierley, med henvisning til undersøkelser gjort blant unge i Storbritannia.
Har en annen forklaring
Brierley mener bølgen av nyvunnen interesse for tro kommer av behovet for å finne et grunnlag for menneskets verdi, mening og verdier.
Han fikk imidlertid motbør fra filosof Einar Duenger Bøhn, som fredag deltok i panel med Brierley for å diskutere hvorvidt de blåser en ny, kristen vind over samfunnet.
Bøhn, som ikke selv tror på Gud, er enig i at vi ser en bevegelse mot mer tro.
– Jeg er vel invitert til dette panelet for å være uenig, men jeg må si meg enig, sa Bøhn til latter fra salen.
Han har imidlertid en annen forklaring på trenden enn Brierly. Bøhn tror det har sammenheng med teknologiutviklingen og globaliseringen vi har sett de siste 20 årene, som gjør at folk trekkes mot en kristen identitet.
– Man ser at kulturer vannes ut gjennom ulike innflytelser, globalisering og teknologi. Folk trenger en opplevelse av identitet og tilhørighet til en gruppe, og den tilhørigheten er under press, særlig for unge menn.
Unge menn vil ha fullblods katolisisme, med all sin liturgi, ikke en utvannet versjon.
— Ragnhild Helena Aadland Høen
Trekkes mot katolsk og ortodoks tro
Begge er enige om at det særlig er unge menn som trekkes til kirken, noe undersøkelser fra andre land tyder på. Mange trekkes mot kirkens eldre og mer liturgiske former.
– Det slår meg at disse ofte leter etter kirken i sin mer historiske og liturgiske form, som den katolske og den ortodokse kirke, sa Brierley.
Ragnhild Helena Aadland Høen, katolikk og kommunikasjonsleder ved MF, bekrefter bildet.
– Vi ser unge menn dukker opp overalt. I hele landet opplever menighetene det samme, sa hun om de katolske menighetene.
Hun tror det har sammenheng med at man vil tilbake til en arv som man opplever at samfunnet har mistet.
– Unge menn vil ha fullblods katolisisme, med all sin liturgi, ikke en utvannet versjon, sier Høen.
Bøhn har flere ganger vært åpen om sin fascinasjon for kvekerne, med sin udogmatiske tilnærming til kristen tro. Men han erkjenner at man nå ser en bevegelse mot dogmatisk kristendom, som i Den katolske kirke.
Han tror det treffer i større grad enn protestantisk menigheter som i større grad betoner den personlige tilknytningen til Gud.
– Man vil ha struktur, og man vil ha ritualer. Jeg tror katolikkene kommer til å vinne på det, sier Bøhn.
– Kommer med tomt lerret
Brierley tror imidlertid også at unge trekkes mot evangelikale og pinsekarismatiske sammenhenger.
– Du ser en åpenhet om å snakke om tro, som vi ikke hadde da vi var yngre. Kanskje er det fordi mange av dem aldri var i kirken i utgangspunktet, og ikke har vokst opp med den kristne fortellingen, slik deres foreldre og besteforeldre har. De kommer med et tomt lerret.
Samtidig erkjenner han at en det er en vanlig innvending at man tar en generell, konservativ bølge og fremstiller det som en religiøs bevegelse.
– Og det er et element av det som er i spill, sa han, og viste til at kristendom ofte trekker mennesker som ønsker å bevare tradisjonelle verdier.
– Mitt håp og min bønn er at dem som begynner en slik reise i håp om å finne gode verdier, ikke bare slutter der, men at de fortsetter på den veien til de finner Jesus Kristus, som er opphavet til disse verdiene, sa Brierley.
