– Vi opplever at myndighetene med dette avslaget har lite forståelse for hvordan lavkirkelige bedehusbevegelser er bygget opp. Vi må nå se hvilke muligheter vi har framover, sier Vegard Tennebø, fungerende generalsekretær i Normisjon.
Normisjon er en evangelisk luthersk misjonsorganisasjon hvor de fleste er medlemmer i Den norske kirke, men de siste årene har de fått flere i sine forsamlinger som ikke har noen tilknytning til et kirkesamfunn.
I fjor bestemte derfor generalforsamlingen at de vil opprette et eget Normisjon-trossamfunn for de kirkeløse som ønsker en formell tilknytning til organisasjonen.
Som et offentlig registrert trossamfunn kan de kreve statstilskudd for sin medlemmer, samt søke om vigselsrett.
Det har aldri vært et alternativ å gjøre hele organisasjonen om til et trossamfunn. Normisjon skal fortsatt være en bedehusbevegelse, som i dag utgjør en sammenslutning av cirka 600 foreninger, forsikrer Tennebø.
Men i prosessen for å bli registrert, har Normisjon møtt på en uventet byråkratisk hindring. Ikke bare går den på religionsfriheten løs, mener organisasjonen. Den kan også få store konsekvenser for andre trossamfunn, har Vårt Land tidligere skrevet.
Siste vending i saken er at myndighetene nå har gitt Normisjon endelig avslag på en klage som gjør at organisasjonen må tenke nytt om sine planer om trossamfunn.
[ Normisjon vil opprette trosamfunn, men bremses av staten: – Kan få store konsekvenser ]
Vedtaket er endelig
Et av kriteriene for å kunne bli registrert som trossamfunn, er at virksomheten har et organisasjonsnummer, noe man får ved å registrere den i Brønnøysundregistrene. Dernest kan man søke Statsforvalteren om registrering som trossamfunn.
Men for Normisjons planlagte trossamfunn har prosessen stanset opp hos førstnevnte instans.
Generalsekretær Kjetil Vestel Haga har tidligere forklart at det er et poeng for Normisjon å registrere deres nye trossamfunn som en forening i Brønnøysundregistrene, noe de aller fleste trossamfunn er organisert som i dag.
Samtidig skal trossamfunnet ha en tett tilknytning til organisasjonens landsstyre, som skal utgjøre årsmøtet for trossamfunnet.
Men slik Brønnøysundregistrene ser det, er ikke Normisjons trossamfunn-tilbud å anse som en forening. I sommer nektet de derfor å registrere virksomheten i underenheten Enhetsregisteret.
Normisjon klaget på avslaget og mente det framstod som «en usaklig forskjellsbehandling». De visste til at det planlagte trossamfunnet er organisert «helt tilsvarende» som trossamfunnene til Misjonssambandet (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF).
Brønnøysundregistrene var uenig. I sin avvisning av klagen viste de til at likebehandling i utgangspunktet skal ligge til grunn, men at hver enkelt sak vurderes konkret. «Vi kan derfor ikke registrere [trossamfunns-tilbudet til Normisjon] fordi andre har blitt registrert med lignende vedtekter tidligere. Det er mulig at heller ikke de to forannevnte foreningene burde ha blitt godkjent», skrev de.
Saken ble derfor sendt til endelig behandling hos Nærings- og fiskeridepartementet, som nå har konkludert med at de opprettholder vedtaket til Enhetsregistreret, ifølge vedtaket som Vårt Land har sett.
Vedtaket er endelig og kan ikke påklages.
Sitter igjen som spørsmålstegn
– Jeg syns vedtaket er rart når trossamfunnene til både NLM og ImF for noen år siden registrerte seg på denne måten. Lovverket er ikke nevneverdig endret og ikke forskriftene som regulerer foreninger heller. Vi sitter igjen med flere spørsmål, blant annet om den forvaltningsmessige forutsigbarheten, sier Tennebø.
– Hva gjør dere med planene nå?
– Det enn så lenge uregistrerte trossamfunnet har hatt stiftelsesmøte og fått både vedtekter og styre på plass. De skal behandle saken på sitt neste styremøte og vil gi råd til landsstyret som fatter endelig vedtak mot slutten av måneden, sier han.
Tennebø kan foreløpig ikke gå ut med hvilke alternative muligheter de har for å opprette trossamfunn.
– Men vi har gode alternativer for å få etablert dette trossamfunnsregisteret som et overveldende flertall vedtok på generalforsamlingen i fjor, sier han.
– Kan få store konsekvenser
Kjetil Vestel Haga har tidligere uttalt at han mener det er flere svakheter ved Brønnøysundsregisterets behandling av saken. Han mener blant annet at de har nektet dem registrering «uten uttrykkelig hjemmel i lov og kun med støtte i foreningsrettslig teori». De mener også at nektelsen er i strid med religionsfriheten.
– Dersom vi ikke får medhold i vår klage, kan denne saken potensielt få store konsekvenser for ethvert trossamfunn som ikke er organisert med en selvstendig medlemsbasert, demokratisk styringsstruktur, sa han til Vårt Land i november i fjor.
Spørsmålet staten da må svare på, er hvordan de vil forholde seg til det, mente Haga:
– Ser staten eksempelvis for seg at de skal gå til det skritt å de-registrere Frelsesarmeen som forening og frata dem organisasjonsnummeret som gjør det mulig for dem å drive virksomhet i Norge?
I departementets vedtak tar de ikke stilling til om registreringsnektelsen innebærer en usaklig forskjellsbehandling av trossamfunn.
«Departementet bemerker at det ikke har kompetanse til å etterprøve hvordan andre trossamfunn er organisert eller grunnlaget for deres registrering i Enhetsregisteret, med mindre dette behandles som del av en konkret klagesak», begrunner de.
De avviser også at nektelsen er et brudd på religionsfriheten, og viser til Enhetsregisterets vurdering:
«[...] registrering i Enhetsregisteret er frivillig for foreninger, og at dere derfor fritt kan organisere dere, slik dere ønsker, uten å registreres.»
Ser staten eksempelvis for seg at de skal gå til det skritt å de-registrere Frelsesarmeen som forening?
— Kjetil Vestel Haga, generalsekretær i Normisjon
Avviste forskjellsbehandling
Seniorrådgiver i Brønnøysundregistrene, Margrethe Meyer Trælvik, har til Vårt Land forsvart avgjørelsen om å nekte Normisjon registrering som forening. Hun påpekte i fjor at det ikke finnes noen egen lov om foreninger i Norge, og at de dermed ikke kan vurdere hva som er en forening mot bestemte lovbestemmelser.
Men de har likevel noen kriterier å gå etter.
– På grunnlag av juridisk teori er det utviklet visse foreningsrettslige prinsipper som viser hva en forening er. Noen grunnleggende forhold må være til stede før vi kan godkjenne en registrering som forening. Det vil si at det blant annet må være dokumentert at det foreligger en selveiende juridisk person med to eller flere medlemmer som har forent seg om et bestemt formål av politisk, religiøs eller annen art, sa hun.
Videre avviste hun at de forskjellsbehandler ulike trossamfunn.
