– Dette er helt merkelig. Disse prestene er så dedikerte og motiverte i dette arbeidet, sier Erik Hillestad, som startet opp Jakobsmessene for 25 år siden.
– Noen av de som har hatt jobben, valgte den jo fordi arbeidet med Jakobsmessene var en del av stillingsbeskrivelsen. Nå skal de plutselig ribbes for det.
Hillestad reagerer sterkt på at Oslo bispedømme har besluttet å fjerne Studentprestene i Oslo fra Jakobsmessene, noe Vårt Land omtalte onsdag.
Jakobsmessen feires i Kulturkirken Jakob i Oslo hver søndag kveld og er et samarbeid mellom Kirkelig Kulturverksted og Studentprestene i Oslo. De utradisjonelle messene har vært et fast innslag siden kulturkirken åpnet dørene i 2000. Det er Studentprestene i Oslo som har utført liturgien.
Jakob kirke ble avvikla som menighetskirke i 1985, og har siden 2000 vært driftet som kulturkirke av Kirkelig Kulturverksted. Kirken er imidlertid ikke avvigsla, og regnes derfor fortsatt som et hellig rom.
Hillestad, som i fjor sluttet som daglig leder i Kirkelig Kulturverksted etter nesten 50 år i jobben, sier at han i tiden som leder aldri hørte noe om å fjerne prestene fra messen.
– Det har aldri før vært på tale å fjerne studentprestene. Jeg har hatt inntrykk av at det har vært høyt prioritert. For en kulturkirke er det veldig viktig at man feirer gudstjenester. Hvis ikke, så er det ingen kirke. Forutsetningen for hele arbeidet er gudstjenestene. Hvis ikke, blir dette bare et kulturhus.
---
Jakobsmessene
- Kontinuerlige gudstjenesteverksteder som finner sted hver søndag kveld klokken 20:00 fra september til april.
- I messen leter man seg «fram til hvordan kirkerommet, messestrukturen og de gamle liturgiske leddene kan være i fryktløs berøring med samtiden.»
- I messene synges ikke tradisjonelle salmer, det spilles ikke på orgel og presten leverer heller ingen preken. I stedet for har musikere laget ny musikk for band og sangere. Prestene har stått for en alternativ tekstlesning.
- Erik Hillestad har skrevet tekstene til messesangene.
- Messene har siden 2000 vært et samarbeid mellom Kirkelig Kulturverksted og studentprestene i Oslo.
- Kilde: www.kulturkirkenjakob.no
---
– Timingen er kjemperar
Førstkommende søndag feirer kulturkirken at det er 25 år siden Kirkelig Kulturverksted flyttet inn i Kulturkirken Jakob og den første gudstjenesten ble feiret. Da ble messen holdt av den daværende Oslo-biskopen Gunnar Stålsett. I søndagens messe skal påtroppende biskop Sunniva Gylver være medliturg.
Hillestad klør seg i hodet av timingen.
– Det er jo trist. Rett før vi skal feire 25-årsjubileet for det som har vært hjerteslagene i kirken, strammer man til basert på et uforklarlig premiss.
Marian Lisland, som har vært musikalsk leder for messene i 24 år, stemmer i, og kaller timingen for «kjemperar».
– Her burde jo bispedømmet vært med og heie og feire at Jakobmessene nå har holdt på i 25 år. I stedet velger de å avslutte samarbeidet, og risikerer å fjerne et velfungerende og annerledes gudstjenestetilbud for studenter og andre i Oslo, som kanskje er på let eller trenger et annerledes gudstjenesterom enn det tradisjonelle på søndagskveldene.
Frykter for messens framtid
Hillestad og Lisland frykter at messene ikke kan fortsette lenger.
– Jeg frykter for at tilbudet blir kraftig redusert og mye mer sjeldent fordi det ikke lenger blir den stabiliteten rundt messene som vi har hatt med den faste ordningen med studentprestene, sier Hillestad.
Lisland mener de er helt avhengige av prestene.
– Vi kan ikke kjøre messer uten liturger. De er fagfolk og kan liturgi og er særdeles gode til å jobbe med tekster. Det er jo ingen preken i Jakobmessene, så hver uke putter de det de vil si i tekstene de velger og bønnene de lager, som er veldig målrettede og konsentrerte. Deres tekstarbeid er veldig viktig.
– Hva går tapt med at prestene forsvinner?
– Det er en vegg som faller ut for oss ved at studentprestene ikke får være med lenger. Prestene og jeg har godt innarbeida rutiner og arbeidsfordelinger etter å ha drevet disse messene sammen i veldig mange år, og trenger derfor ikke bruke voldsomme ressurser fra uke til uke for å fylle messa med det som trengs. Nå vil det kreve ganske mye mer av oss som står igjen for å drifte messene videre, forklarer Lisland.
Hillestad fremhever studentprestenes betydning for utviklingen av messene.
– De har vært vesentlige for at Jakobsmessene har blitt et unikt liturgisk verksted der gudstjenesteledd som er en form for «frigjøringsteologi på norsk» har blitt utviklet og utprøvet.
Håper avgjørelsen snus
Lina Holberg har gått i Jakobsmessene siden hun flyttet til Oslo for ti år siden. Hun var til stede på messen forrige søndag da det ble delt ut infoskriv om at studentprestene ikke lenger skal fungere som liturger i gudstjenesten.
– Det kom veldig brått på og er veldig trist, sier Holberg, som til vanlig er IT-leder i KRIK.
30-åringen mener studentprestene tilfører mye i messene og håper de får fortsette.
– De fikser godt utvalgte bibeltekster og andre tekster som står veldig godt til nettopp bibeltekstene. Så skriver de kjempegode bønner til hver gudstjeneste som er med å løfte blikket til oss i menigheten.
– Hvem er det som går i messene?
– Jeg opplever det som veldig variert. Det er tidvis noen ungdommer. Men jeg ser stadig studenter og pensjonister. Det er et aldersspenn som er ganske unikt for et slikt kirkefellesskap. Så er det noen få som er på mange messer og mange som er på et par i semesteret.
– En forbausende rar bruk av ressurser
Da Vårt Land tidligere denne uken omtalte at studentprestene ikke lenger skal feire gudstjenestene, etterlyste den nye lederen av Kirkelig Kulturverksted, Hans Olav Baden, «en fyllestgjørende begrunnelse» for beslutningen.
– Det har vært ullent i hele prosessen og også krevende, sa han.
Nå opplyser Baden overfor Vårt Land at beskjeden om at prestene tas vekk, først ble levert til han muntlig. En skriftlig begrunnelse fikk han først da han selv etterlyste det. Stiftsdirektør i Oslo bispedømme, Eldrid Eide Røyneberg, har ikke svart Vårt Land på hvorvidt dette stemmer.
Røyneberg har tidligere sagt til Vårt Land at beslutningen «handler om den helhetlige ressursbruken …». Prosten som har ansvar for Studentprestene i Oslo, Marit Bunkholt, har begrunnet avgjørelsen med at de vil at prestene skal være mer på lærestedene i Oslo.
Hillestad og Lisland sier at de forstår lite av begrunnelsen.
– Jeg skjønner ikke hvorfor dette gjøres. For oss som har vært messedrivere i 25 år, kommer det som lyn fra klar himmel, sier Lisland.
– Det er en forbausende rar bruk av ressurser. Disse messene tilfører kirken i Norge så mye med tanke på all frivilligheten den forløser. Vi har mange proffe musikere som stiller opp uten honorar. Vi har en teknisk stab, vi har skuespillere som bidrar inn i Oslokirken på en utrolig unik og kreativ måte. Dette risikerer vi nå miste på grunn av denne merkelige omdisponeringen, sier Hillestad.
Svarer ikke på om biskopen har godkjent avgjørelsen
Vårt Land har sendt flere spørsmål til stiftsdirektør Røyneberg, blant annet:
- Hvem tok avgjørelsen om å fjerne prestene som liturger i Jakobsmessene?
- Når ble avgjørelsen tatt?
- Er avgjørelsen godkjent av biskopen?
I en e-post svarer Røyneberg:
«Dette har vært en grundig prosess som har pågått over tid, i dialog med alle berørte parter. Prosten har også lagt til rette for en overgangsfase med muligheter for å rigge seg på en annen måte og komme fram til nye løsninger. Jeg har forståelse for at ikke alle opplever det slik og at en kan være uenig i denne beslutningen, og ønsker å imøtekomme bekymringene som blir lagt frem innenfor de ressursrammene vi har. Vi ser frem til samtaler om videre samarbeid i felles ønske om gode og bærekraftige gudstjenestetilbud som treffer mangfoldet i Oslo by.»
I et oppfølgingsspørsmål spør Vårt Land:
– Jeg spør om hvem som tok avgjørelsen, når den ble fattet, og om biskopen har godkjent det. Er det da slik at dere ikke vil svare på dette?
– Jeg viser til uttalelsen og det er dette jeg ønsker å si før vi har hatt videre samtaler med kkv, skriver Røyneberg i en tekstmelding.
Gard Sandaker-Nielsen, leder i Oslo bispedømmeråd, sier at de ikke har hatt noe å gjøre med avgjørelsen om at prestene ikke lenger skal feire gudstjenester i Jakob kirke.
– Dette ligger innenfor biskopens ansvarsområde, men jeg ser fram til å bli orientert om saken og de vurderingene som er gjort på neste bispedømmerådsmøte, sier han.
Neste bispedømmerådsmøte er 3. mars i år.
