– For den uinnvidde er det knapt mulig å se forskjell på Misjonssambandet, Normisjon og Indremisjonsforbundet. Jeg tenker derfor at det mest rasjonelle er å finne sammen, sier Karl-Johan Kjøde, avtroppende generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, også kjent som Laget.
I en gjestekommentar i Vårt Land kommer han med en oppfordring til de tre nevnte organisasjonene: Han mener de bør samle kreftene og danne en felles evangelisk-luthersk menighetsbevegelse.
I tillegg mener han kirkesamfunnene Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken) og Den evangelisk lutherske kirke (DELK) bør bli med på laget.
Kjøde understreker at han ikke tar til orde for noen fusjon mellom dem, og han mener både navn og struktur på den enkelte aktør bør bestå. Men det er flere områder de bør gå sammen om, mener han.
– I de tre misjonsorganisasjonene ser vi at 150 år med uavbrutt foreningsbevegelse nå er iferd med å bli til menighetsbevegelse. De bør derfor finne sammen i menighetsarbeid, utvikling av felles strategi, delt visjon og en felles tenkning om kompetansebygging, sier Kjøde.
«Fremfor å kjøre fem parallelle løp, kan NLM, Frikirken, Normisjon, ImF og DELK bruke færre ressurser på å gjøre dette fem ganger så bra, sammen», skriver han i innlegget.
«Kan gi gode synergier»
I innlegget trekker Kjøde fram Pinsebevegelsen i Norge som et eksempel til etterfølgelse. Det er et fellesskap av om lag 350 selvstendige pinsemenigheter med nær 50.000 voksne og barn som medlemmer. Nylig var han til stede da de arrangerte sin årlige lederkonferanse LED, og det han så, lot han seg imponere over:
«Pinsebevegelsen har klart å samle et bredt spekter av tradisjoner og teologiske uttrykk – fra trosbevegelse til høyst tradisjonelle pinseforsamlinger og nå også metodistmenigheter – men fremstår mer samlet og visjonær enn noen gang», skriver han i innlegget.
– Jeg mener de har modellert noe riktig og godt som den lutherske lav- og frikirkeligheten kan lære av, sier Kjøde.
«Erfaringene fra pinsebevegelsen viser at det går an å lage en stor felles front, uten at det enkelte kirkesamfunn behøver å gi slipp på sin særegenart. Det kan gi gode synergier med tanke på både kompetanseutvikling, kommunikasjon og plantestrategi», skriver han.
Han påpeker også at unge i dag ikke bryr seg nevneverdig om gamle kirkelige skillelinjer.
– Ser du for deg en paraplyorganisasjon av lutherske lav- og frikirkelige enheter?
– I første omgang må det settes ord på en felles ambisjon og et ønske om å prioritere samarbeid. Deretter tenker jeg det ville vært inspirerende og retningsgivende for de fem å samle hele fellesskapet av ledere i forsamlingen, sier han.
Så for seg en større frikirke
Forslaget som Kjøde trekker opp av hatten er ikke nytt. I 2017 ble det en liknende idé lansert av hans far, Rolf Kjøde, som var generalsekretær i Normisjon fra 2003 til 2014. Han så blant annet for seg at de samme organisasjonene og kirkesamfunnene som sønnen nå nevner, kunne være del av et nettverk – og at dette igjen kunne være et steg mot en større, samlende frikirke
– Er dette noe du og din far har diskutert mye under familiemiddager?
– Det fremstår absolutt sånn, men det er bemerkelsesverdig lite vi har snakket om det, altså. Men jeg har kanskje ubevisst plukket opp noe av engasjementet hans, sier Karl-Johan Kjøde og humrer.
Selv ser han ikke behov for å etablere et felles kirkesamfunn. Han ønsker heller ikke at organisasjonene skal gi fra seg eierskapet til menighetsoppdraget, «tvert imot, så foreslår jeg å øke satsingen, men i fellesskap», skriver han i innlegget.
– Ikke helt beskrivende
Vårt Land har vært i kontakt med flere av lederne for de nevnte kirkesamfunnene og misjonsorganisasjonene. Leder i Indremisjonsforbundet, Runar Landro, synes innlegget til Kjøde er «friskt, med gode spissformuleringer».
– Dette er likevel ikke nye ideer, og heller ikke helt beskrivende for hvordan vi opplever samarbeidet som allerede skjer mellom flere av de nevnte sammenhengene, påpeker han.
– Vi samarbeider allerede godt, men jeg tror at vi kan tjene på å samarbeide ennå tettere og mer bevisst, sier han i en skriftlig uttalelse til avisen.
Han påpeker også at ImF, NLM og Normisjon allerede har hatt gode og fruktbare samtaler om muligheten for et felles trossamfunn.
[ Misjonsorganisasjoner utreder: Tre trossamfunn kan bli ett ]
Det er ikke alltid at store enheter jobber bedre enn små
— Runar Landro, leder i Indremisjonsforbundet
Mer effektivt misjonsarbeid
Landro ser flere fordeler med løsningen som Kjøde skisserer, og synes han viser til gode grunner for å satse mer bevisst sammen om å bygge gode fellesskap for å nå lenger ut med evangeliet.
– Hvilke ulemper ser dere?
– Min erfaring er at samarbeid, både lokalt og nasjonalt ofte er krevende og tar mye tid å organisere. Det er ikke alltid at store enheter jobber bedre enn små. Men, det er samtidig en kjensgjerning at godt samarbeid kan spare oss for unødvendig ressursbruk, noe som kan gjøre vårt misjonsarbeid mer effektivt og fruktbart.
– Kan det bli aktuelt å drøfte forslaget internt og sammen med nevnte organisasjonene?
– Det som Kjøde tar opp i sin artikkel er noe vi vil fortsette å sette søkelys på. Og av og til er det godt å få noen «spark bak» som løfter oss opp fra vårt dag for dag fokus og får oss til å løfte blikket på nye muligheter, sier han.
Også fungerende generalsekretær i Normisjon, Vegard Tennebø, påpeker at mye av det Kjøde etterlyser «skjer allerede».
– Allerede nå har alle de Kjøde nevner, funnet sammen under paraplyen til Sendt Norge – et nettverk som arbeider med menighetsplanting i Norge, eksemplifiserer han.
I første omgang vil Normisjon jobbe for å etablere et trossamfunn, der de for tiden møter motstand fra myndighetene.
– Så er jeg sikker på at samtalene i det luthersk-evangelikale vil fortsette, og allerede etablert samarbeid videreutvikles. Det ønsker Normisjon å være en aktiv bidragsyter til, sier Tennebø.
[ Endelig avslag for planlagt Normisjon-trossamfunn ]
Jevnlige møtepunkt på ledernivå
Fungerende tilsynsmann i DELK, Morten R. Askjer, sier at de er svært takknemlige for samarbeidet de allerede har med organisasjonene Kjøde nevner. Han er åpen for å drøfte forslaget til Kjøde videre.
Tor Erling Fagermoen, synodeformann i Frikirken, sier også at det vil være åpenbare gevinster av å samhandle mer. En full sammenslåing har han likevel ikke tro på.
– Det er store kulturforskjeller, kanskje også teologiske, det er derfor jeg ikke har noen tro på fusjon. Samtalen bør ikke handle om hvordan ting har vært eller er, men om hva som kan bli.
