– Vi i Human-Etisk Forbund er selvfølgelig skuffet over at Stortingets flertall ønsker å videreføre en splittende og problematisk praksis, men vi er glade for at man nå skal gå gjennomgå saken grundig, sier Christian Lomsdalen, styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF).
Til tross for at kalenderen snart viser mars, er ikke fjorårets betente debatt om skolegudstjenester over. Torsdag fikk Senterpartiet (Sp) stortingsflertall for et forslag som kommer til å forlenge diskusjonen ytterligere:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om muligheten til å avholde julegudstjenester kan forankres i opplæringsloven på en hensiktsmessig måte, for å sikre at denne tradisjonen fortsetter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
Både Høyre, Frp, KrF og Ap sluttet seg til forslaget. SV, Rødt, Venstre og MDG stemte imot.
[ Overraskende stortingsfinte: Kunnskapsministeren må ta ny runde om julegudstjenester ]
Fremmet forslag
Bakteppet for forslaget er at det i høst ble skapt usikkerhet om hvorvidt skolegudstjenester er lov eller ikke.
I flere leserinnlegg har særlig Human-Etisk Forbund argumentert for at skoler ikke lengre har anledning til å sende elever på gudstjenester i skoletiden. 1. august i fjor trådte nemlig en ny paragraf i opplæringsloven i kraft, og den slår fast at opplæringen ikke skal være forkynnende.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og Utdanningsdirektoratet har på sin side vært tydelig på at tradisjonen er lov.
Debatten bidro imidlertid til at både KrF og Frp i fjor fremmet egne stortingsforslag: De ville at anledningen til å holde julegudstjenester i skolene skulle skrives inn i opplæringsloven. Først denne uken ble saken behandlet i Stortinget, og da la altså Sp fram sitt «mellomforslag», skriver Vårt Land.
[ Kirkerådet frykter forkynnelsesforbud vil skape usikkerhet om skolegudstjenesten ]
– En myte
Selv om Human-Etisk Forbund (HEF) er uenig i intensjonen med det nye forslaget til Sp, er de altså glade for at skolegudstjeneste-praksisen nå skal sees nærmere på.
– Det er viktig at dette utredes og gjennomgås på en god og tydelig måte, sier Christian Lomsdalen.
Dette for «å sikre og ivareta alle elevene og foreldrenes tros- og livssynsfrihet i en mangfoldig skole, hvor grunnlovsfestet likebehandling er et førende prinsipp for det livssynsåpne samfunn», argumenterer han.
Lomsdalens erfaring er at julegudstjenester skaper en rekke problemstillinger for foreldre og elever på mange skoler.
– Jeg misunner ikke de som står der og er den «vanskelige» forelderen som opplever dette problematisk, og som ikke får gehør for at skolen ikke klarer å håndtere det alternative tilbudet på en god måte. Det er en myte at dette er en ordning som har fungert godt i mange år, sier han.
Ba om lovlighetskontroll
HEF har i høstens debatt blant annet tatt til orde for at Utdanningsdirektoratets veileder om skolegudstjenester må gjenspeile det nye forkynnelsesforbudet. I november i fjor ba de Kunnskapsdepartementet om en lovlighetskontroll av veilederen.
«Når Udir og kunnskapsministeren hevder at skolegudstjenester fortsatt er tillatt, uten å kunne dokumentere dette juridisk gjennom henvisninger til unntakshjemler, skaper det forvirring og usikkerhet i sektoren. Skoler og skoleeiere står i fare for å bryte loven, og det er elevene som lider konsekvensene av dette», skrev HEF til departementet.
De ønsket også en vurdering av kunnskapsministerens habilitet i saken. Men livssynsorganisasjonen fikk ikke gehør.
I desember svarte departementet at de «legger til grunn at veilederen om skolegudstjenester ikke er et vedtak som kan lovlighetskontrolleres etter kommuneloven kapittel 2», ifølge svarbrevet som Vårt Land har fått innsyn i.
