Neste gang det ryker hvit røyk ut av pipa på Det sixtinske kapell, kan det by på et historisk øyeblikk for Sverige og Norden som helhet. Det er hvis man skal tro Edward Pentin, Roma-korrespondenten til National Catholic Register.
– Vi tror han har en ganske god sjanse til å bli den neste paven, sier Edward Pentin til Vårt Land.
Pentin snakker om den svenske kardinalen Anders Arborelius.
I desember lanserte Pentin nettstedet collegeofcardinalsreport.com, en side om og for kardinalene i Den katolske kirke. Siden er lansert med mål om å gjøre jobben lettere for det neste konklavet, som er kollegiet av kardinaler som etter en paves død samles i Vatikanet for å velge den neste paven.
På den ferske nettsiden kan kardinalene lese om hverandre og sånn sett få et bedre overblikk over mulige pave-kandidater før et nytt konklave.
Timingen for lanseringen av siden er delvis knyttet til en frykt for at pave Frans’ tid på jorda snart kan være omme, en bekymring som i februar har fått en ny aktualitet (se faktaboks).
Pentin ønsker at kardinalene kan bli kjent med hverandre før et konklave. For når et konklave først er satt og fram til det har valgt en ny pave, skal kardinalene, slik den nye filmen Conclave viser, ha null kontakt med omverdenen.
Det inkluderer også tilgang til internett.
---
Helsen til pave Frans
- Onsdag kveld meldte Vatikanet at pavens helsetilstand hadde en liten forbedring det siste døgnet.
- 88-åringen har vært innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma med dobbeltsidig lungebetennelse siden 14. februar.
- Tidligere undersøkelser viste tegn til nyreproblemer, men dette har nå gått over.
- Pave Frans fikk en del av den ene lungen fjernet da han var yngre, og han har hatt flere helseproblemer de siste årene.
- Kilde: NTB.
---
– Solid fyr
Den interaktive nettsiden er en forlengelse av Pentins bok fra 2020, The Next Pope, der Pentin plukket ut 19 kardinaler han mente var aktuelle til å bli den neste paven.
Nå er listen oppdatert, og svenske Arborelius er én av tolv kandidater som Pentin peker på som favoritter til å etterfølge pave Frans. Pentin sier man i et konklave vil vurdere flere kriterier, blant annet geografi, historikk, ledelse og alder. 75-åringen Arborelius skårer høyt på alle punktene, mener Vatikan-eksperten.
– Arborelius ses av de fleste som en solid fyr. Det er nok det det folk liker best med ham. Han er også sterk når det kommer til hvordan han har ledet som biskop i Sverige. Han er, som alle andre, ikke perfekt, men han vil appellere til mange ved neste konklave.
Også den franske avisen Le Figaro, har tidligere pekt på Arborelius som en potensiell etterfølger av pave Frans.
Hva tenker Arborelius om dette selv? I Pentins biografi om Arborelius finner man blant annet dette avsnittet:
«Da han ble spurt om han var klar til å bli pave en dag, sa han: “Nei, jeg kan ikke si det. Fordi det er så urealistisk. Men det er sant - det er en mulighet.”
– En tid med stor uro
– Hvis kardinalkollegiet, etter all uroen som har vært med pave Frans de siste 12 årene, nå skulle ønske å gå tilbake til en mer konservativ pave, tror jeg Arborelius stiller sterkt. Nå liker så klart ikke han å dele kardinalene inn etter termer som ‘konservative’ eller ‘progressive’, skal det sies.
– Uro?
– Jeg tror pave Frans’ pontifikat har blitt sett på som en tid med mange forstyrrelser. For folk utenfor kirken, har det nok ikke vært så synlig, men for troende katolikker, særlig de som regnes som mer tradisjonelle, har pave Frans’ pontifikat vært en tid med stor uro.
– På hvilke måter er Arborelius ulik pave Frans?
– På noen måter er de ulike, på andre måter ikke. Arborelius er, slik som pave Frans, en forkjemper for klimakamp og miljøvern og har delvis støttet paven i å undertrykke tradisjonell katolsk liturgi. Men når det kommer til ren doktrine, så ligger Arborelius nærmere pave Benedikt enn pave Frans.
Både situasjonen i Den katolske kirke i dag og situasjonen i verden i dag tilsier at det neste konklavet vil bli et meget viktig et.
— Edward Pentin, Roma-korrespondent.
---
Pentins 12 favoritter
- Anders Arborelius, kardinalprest og biskop av Stockholm i Sverige.
- Pietro Parolin, Vatikanets statssekretær.
- Pierbattista Pizzaballa, latinsk patriark av Jerusalem.
- Péter Erdő, erkebiskop av Esztergom-Budapest i Ungarn.
- Matteo Zuppi, erkebiskop av Bologna i Italia.
- Robert Sarah, prefekt emeritus.
- Malcolm Ranjith, erkebiskop av Colombo i Sri Lanka.
- Fridolin Ambongo Besungu, erkebiskop av Kinshasa i DR Kongo.
- Willem Eijk, Erkebiskop av Utrecht i Nederland.
- Charles Bo, erkebiskop av Yangon i Myanmar.
- Jean-Marc Aveline, erkebiskop av Marseille i Frankrike.
- Luis Tagle, kardinalbiskop, Den romerske kurie, prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering.
---
– Et meget viktig konklave
– Både situasjonen i Den katolske kirke i dag og situasjonen i verden i dag tilsier at det neste konklavet vil bli et meget viktig et, sier Pentin.
Roma-korrespondenten tror at de som har håpet at man for første gang skal få en afrikansk eller asiatisk pave, nok må vente en stund lenger.
– Det er mer sannsynlig at paveembetet returnerer til Italia, eller i hvert fall Europa. Jeg mener det har vært for forstyrrende å ha en pave fra utenfor Italia. Men det er vanskelig å si fordi pave Frans har utnevnt flere kardinaler fra det globale sør, noe som øker sjansen for at det kan komme en pave derifra.
I sin liste over tolv aktuelle pavekandidater har Pentin valgt ut en fra Midtøsten: Pierbattista Pizzaballa, latinsk patriark av Jerusalem.
– Han er en kommende stjerne, han befinner seg i en viktig lokasjon og virker til å være likt av de fleste. Han virker meget kapabel, han er en god administrator og solid på doktrine. Han virker til å tikke de fleste av boksene.
---
Konklave
- I prinsippet kan hvem helst bli pave så lenge vedkommende er katolikk (døpt) og mann. Men så enkelt har det ikke vært i praksis. Siden 1379 har alle utnevnte paver kommet fra Kardinalkollegiet, en gruppe bestående av pavens kardinaler. Tiden da en fiskermann kunne bli pave, må kunne sies å være forbi for lengst.
- Det er pavens kardinaler som samles i konklave etter pavens død og som stemmer på hvem den avdøde pavens etterfølger vil bli. Men, det skal merkes: Når du som kardinal har fylt 80 år, har du ikke lenger lov til å avlegge en stemme i pavevalget.
- Per dags dato består kardinalkollegiet av 252 kardinaler, og per februar 2025 har 138 av de lov til å stemme på den neste paven.
- Pave Frans har utnevnt 149 av dagens kardinaler. De øvrige er utnevnt av pave Benedikt og pave Johannes Paul.
---
Bomma i 2013
Pentin sier at det neste konklavet vil være helt åpent med tanke på hvem som blir valgt til slutt.
– Mange sier, og jeg er enig med dem, at det neste konklavet sannsynligvis vil bli det vanskeligste noensinne å spå utfallet av. Nå er det så mange kardinaler som kommer fra periferien, noe som har vært ønsket til pave Frans. Mange av dem er ikke kjente. Å si hvem som kommer til å bli pave Frans’ etterfølger er veldig vanskelig å forutsi.
– Hadde du Jorge Mario Bergoglio [pave Frans] på en tilsvarende liste før konklavet i 2013?
– Vet du, de fleste av oss som driver med denne type ting, hadde ikke det. Vi trodde ikke han kom til å bli paven. Det var basert på at han kom på andreplass i 2005 da Benedikt ble valgt samt en antagelse av at de den gangen kom til å velge en som var litt yngre. De fleste avfeide ham, inkludert meg.
Peker på pavens høyre hånd
Blant Pentins tolv favoritter, finner ikke så overraskende Vatikanets statssekretær Pietro Parolin, som i januar besøkte Norge da han stod for bispevigslingen av Fredrik Hansen.
– Parolin har en relativ stor sjanse rett og slett fordi de fleste kardinaler vet hvem han er, forklarer Pentin.
Parolin har hatt stillingen som Vatikanets statssekretær i over elleve år og blir ofte omtalt som pave Frans’ høyre hånd. At han er uløselig knyttet til pave Frans og hans pontifikat, kan slå positivt ut for ham i et konklave, mener Pentin. Det har å gjøre med kardinalutnevnelsene pave Frans har gjort.
– Majoriteten av pave Frans’ kardinaler er på linje med ham på en rekke ting. De har oftest et sterkt fokus på enten migrasjon, de fattige, sosial rettferdighet, klimakamp og økumenikk. Hvis du ser på kardinalene han har utnevnt, vil du se at de sterkt støtter en eller flere av disse tingene.
Pentin sier at et problem for Parolin kan bli den omstridte Kina-avtalen, noe han skriver om i biografien til Parolin på sitt nye nettsted. Avtalen, som gir kinesiske tjenestepersoner mulighet til å komme med innspill til hvem som bør bli biskoper i landet, har blitt kritisert av kinesiske katolikker.
Å si hvem som kommer til å bli pave Frans’ etterfølger er veldig vanskelig å forutsi.
— Edward Pentin, Roma-korrespondent.
Har laget en pave-algoritme
En alternativ pave-spekulant er X-brukeren The Pope Predictor, som har laget en algoritme for å vurdere en kardinals valgbarhet som pave. Hver måned oppdaterer brukeren listen over det hen mener er de mest valgbare kandidatene.
I den siste oppdateringen, som inkluderte 22 navn, finner man tre av navnene på Pentins liste: Pietro Parolin, Vatikanets statssekretær, Péter Erdő, erkebiskop av Esztergom-Budapest i Ungarn, og kardinalbiskop Luis Tagle, prefekt for Kongregasjonen for folkenes evangelisering. Arborelius er ikke nevnt.
– Jeg er ikke alltid enig med navnene som The Pope Predictor kommer med, men man vet aldri. Kanskje han får rett, sier Pentin.
Pentins biografi på Anders Arborelius, samt de andre kardinalene, kan du lese her.
