– Hvis du skal inn å bruke dette kirkerommet, om det er begravelse eller bryllup, så får du ta med det kristne budskapet på veien.
Det sier Wolfgang Wee. Han står bak en av Norges mest populære podkaster, Wolfang Wee Uncut. Innimellom diskuterer programlederen kristendom og kirken med gjestene sine.
I en episode med tidligere Rødt-leder Bjørnar Moxnes tar programleder Wee ordet:
– Det burde være et premiss fra kirken om at skal du bruke kirkerommet så skal det være kristne verdier og en prest. Ikke tone det hele ned med prideflagg og dansing til Michael Jackson, da blir jeg sur jeg.
Segmentet er lagt ut som et klipp i hans egne kanaler, under tittelen «sekularisering av kirken». I teksten under klippet signerer han «hilsen en ikke-troende fyr».
– Karikert
Biskop emeritus Halvor Nordhaug er en av dem som har stått for et klassisk ekteskapssyn i Den norske kirke (DNK) og forsvart prester med et konservativ teologisk standpunkt. Likevel er han ikke enig i fremstillingen Wee gir av DNK.
Nordhaug understreker at er det kirkens liturgi som er gjeldende både når man gifte seg eller blir begravet i Den norske kirke.
Om Wolfgang Wees utspill sier han følgende:
– Det formidles en karikatur på hva kirken driver med, og så tegnes det i klippet et feil bilde av hvordan folk kan bruke kirken. Hvem som helst kan ikke lage en seremoni som er tømt for kristent innhold i et kirkebygg, sier Nordhaug.
– Basert på de klippene jeg har sett virker det som han kritiserer en form for kristendom han mener finnes i DNK, som jeg mener er karikert. Han mener at kristendommen i DNK er altfor utvannet og tannløs.
– Men bak dette engasjementet aner jeg jo en leting etter genuin kristen tro, og det er positivt. Han leter etter noe han mener han ikke finner i Den norske kirke. Men jeg mener han kan finne det her.
Nordhaug oppfordrer podkastverten til å stifte det han kaller et «reelt bekjentskap» med den kirken han kritiserer.
– Gå i gudstjeneste, flere ulike steder, og snakk med de som går der. Det ville vært veldig interessant hvis han for eksempel kunne lese Sunniva Gylver sin preken fra bispevigselen, og gjerne også invitere henne til sin podkast, og diskutere den der. Det er en preken som snakker om aktuelle og konkrete utfordringer, samtidig som den tydelig forkynner troen på Jesus.
Vårt Land har forsøkt å komme i kontakt med Wolfgang Wee uten å lykkes.
«Medlemsmøte i Oslo SV»
Også i en annen episode av den populære podkasten blir Den norske kirke kritisert for å ikke tilby noe «håndfast».
Kritikken kommer fra Unge Høyre-leder Ola Svenneby, som gjester programmet til Wolfgang Wee.
– Det å gå i en gudstjeneste i Oslo Domkirke eller en annen kirke i Oslo er som å gå på et medlemsmøte i Oslo SV.
Han tror folk søker vekk fra DNK til noe mer håndfast.
– Det er en ny form for kulturell usikkerhet som gjør at folk søker mer til faste håndgripelige ting. Det får du ikke utløp for flere steder i Den norske kirke, sier Svenneby.
Nordhaug mener at Svenneby, i likhet med Wee, tegner et karikert bilde av Den norske kirke:
– Da må jeg få spørre når han var i kirken sist, eller om han noen gang har vært i et medlemsmøte i Oslo SV, det har han vel neppe. Dette er så tabloid, og uklokt sagt, sier Nordhaug.
– Kirken har noen utfordringer
Den tidligere biskopen er derimot enig i at kirken må tenke på det Svenneby sier om at kulturell usikkerhet gjør at folk søker til faste og håndgripelige ting.
– Det er en utfordring for kirken å møte det som ser ut som en bevegelse blant en del unge, særlig menn, som søker i retning av noe mer fast, som ikke stadig forandrer seg med kulturen og skiftende vinder i samfunnet. At noen da søker etter i det i en kristen sammenheng er en utfordring for kirken å møte.
Nordhaug trekker fram det kristne ungdomsarbeidet St. Jakobs kirke i Bergen som et godt eksempel på det Svenneby etterspør:
– Her kom det en stor gjeng ungdommer, mange uten kirkelig bakgrunn, fordi der fant de et kristent fellesskap, med en gudstjeneste og en forkynnelse de opplevde som meningsbærende.
– Opplever du at DNK kritiseres av folk med lite innsikt i hva som foregår i kirken?
– Jeg skal være varsom med å si at folk har lite innsikt, men jeg syns at hvis man påstår at DNK bare driver med politikk, så er det karikert. Men når kirken sier noe om for eksempel flyktninger, klima eller sosial rettferdighet, så går man jo inn i en politisk diskusjon. Da er det en utfordring å gjøre det helt tydelig at dette sies på kristne premisser, med basis i en kristen tro, sier Nordhaug.
Han legger til:
– Da må vi spørre oss selv om vi lykkes med det. Samtidig vil jeg mene at det at man uttaler seg om spørsmål som også diskuteres i politikken, faktisk er et uttrykk for at man tar troen på alvor. For troen har etiske konsekvenser.
