«Selv om de aktuelle private skolene har vært offentlig godkjent og mottatt statlig tilskudd, er det den enkelte skole og dens eiere som har vært ansvarlig for forholdene både ved skolen og ved de tidligere internatene», heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet onsdag formiddag.
De siste tiårene har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep fra årene de har hatt på internatskoler i utlandet.
Saken fikk i fjor fornyet oppmerksomhet da Øystein Stene lanserte podcasten «Misjonærbarna». I tillegg ble Sendt bort, en støttegruppe for tidligere misjonærbarn, stiftet.
Også politisk har misjonærbarnas historier skapt engasjement. Abid Raja (V) har tidligere sagt at han vil bore i ansvaret staten hadde for misjonærbarn som gikk på internatskole i utlandet, og utfordret i fjor daværende trosminister Kjersti Toppe (Sp) på Stortinget på nettopp dette.
Spørsmål sendte han også til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, som i februar i fjor satt i gang en kartlegging av Misjonssambandets internatskoler, for å finne ut i hvilken grad det er gitt tilskudd til og gjort tilsyn med skolene.
Nå resultatet av kartleggingen klar.
[ Setter i gang kartlegging etter misjonærbarnsaken ]
– Veldig tynt
Dette har departementet funnet, ifølge pressemeldingen:
- Det er snakk om private skoler, og det er den enkelte skole og eierne som er ansvarlig for forholdene både ved skolen, og ved de tidligere internatene.
- Departementets undersøkelser viser at det er gjennomført noe statlig tilsyn og oppfølging med de norske private utenlandsskolene i perioden fra 1970 og frem til 2010, da det siste internatet ble lagt ned. Denne oppfølgingen har rettet seg mot skoledriften – ikke internatdriften. Det er fordi internatene har vært et frivillig tilbud, og ikke en del av den statlig godkjente skolevirksomheten.
- Privatskolene har i de periodene de har hatt godkjenning, hatt krav på og mottatt statstilskudd etter datidens regler i privatskoleloven. Departementet legger derfor til grunn at statlige tilskudd til enkelte av skolene er benyttet til å finansiere deler av internatdriften som har vært tilknyttet disse skolene. Tilskuddet er gitt etter de tilskuddsreglene som gjaldt den gangen. Det er siden 2007 presisert tydelig i regelverket at statstilskudd og skolepenger ikke kan benyttes til finansiering av internat.
Kartleggingen strekker seg fra perioden 1970, da den første loven om tilskudd til private skoler ble vedtatt og trådte i kraft, til 2010.
De beskrevne forholdene er i hovedsak fra 1970-, 1980- og 1990-tallet, heter det i pressemeldingen.
Les hele rapporten her.
– Det som har kommet fram er veldig tynt, sier Jarle Naustvik, talsperson for Sendt bort etter pressemeldingen.
Sammen med flere andre fra styret i gruppen fikk de onsdag presentert resultatene fra kartleggingen i et møte med kunnskapsministeren.
– Det er veldig lite konkret som har kommet fram. Vi hadde forventninger om at kartleggingen skulle inneholde mer dokumentasjon, sier Naustvik til Vårt Land.
– Hva var forventningene deres?
– En konkretisering av hvor mye tilskudd som er gitt og hvor mange tilsyn som er blitt ført er noe vi hadde forventet. Vi har bare fått vite at det er ført et begrenset antall tilsyn, forteller han.
Sendt bort er tydelige på at de mener staten har et ansvar.
– Vi mener staten definitivt har et ansvar. De har finansiert ordningen. Men de har også stilt seg bak misjonsorganisasjonene, som da Kong Olav i 1966 offisielt åpnet internatskolen i Etiopia.
– Det mange av oss opplevde av urett hadde ikke vært mulig dersom dette ikke var støttet av staten, skriver organisasjonen i en pressemelding onsdag.
Vårt Land har spurt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun om utfallet av kartleggingen betyr at staten avviser at de har et ansvar for misjonærbarns opplevelser på internatskoler.
– Jeg har vært opptatt av å få fakta på bordet når det gjelder statens rolle overfor disse privatskolene. Derfor har departementet gått gjennom store mengder dokumenter fra mange år tilbake i tid, der vi har sett på tilsyn med skoler drevet av Misjonssambandet, og statlig tilskudd. I denne kartleggingen har vi ikke funnet varsler, eller annen informasjon som tilsier at staten var kjent med de kritikkverdige forhold som har kommet frem i ettertid, uttaler hun i en e-post til avisen.
Ministeren påpeker videre at det er snakk om private skoler.
– Det er den enkelte skole og eierne som er ansvarlig for forholdene både ved skolen, og ved de tidligere internatene. Jeg er glad for at misjonsorganisasjonene, i dialog med Sendt bort, har tatt ansvar og fått på plass ordninger for individuell økonomisk oppreisning for tidligere misjonærbarn, sier hun.
Nessa Nordtun forteller at historiene til misjonærbarna har gjort et sterkt inntrykk på henne.
Flere har hatt internatdrift
Det er kun Misjonssambandets tidligere internatskoler som er blitt kartlagt. De har imidlertid ikke vært alene om internatskoledrift. Også Normisjon (tidligere Den norske Santalmisjon) har eid egne internatskoler. Enkelte steder har Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) og Det Norske Misjonsselskap (NMS) samarbeidet med Misjonssambandet om internatdriften.
– Vil dere også kartlegge internatskolene til andre kristne organisasjoner?
– Jeg har signalisert overfor Sendt bort at jeg er åpen for videre dialog om saken, og at det kan være aktuelt å sette i gang en tilsvarende kartlegging av private utenlandsskoler med internat drevet av de andre misjonsorganisasjonene, sier Nessa Nordtun.
Åpen for å utvide kartlegging
– Vi forventer at ministeren kartlegger alle organisasjoner som har fått tilskudd. Ved siden av dette vil vi ha en dypere kartlegging av forholdet mellom internat og skole, sier Naustvik.
Han peker noe nytt i kartleggingen:
– Det som er helt nytt i dag og som vi har mistenkt er at myndighetene bekrefter at det er gitt midler til drift av internat. Det er helt nytt. Tidligere har man vært tydelig på at midlene er gitt til skoledrift, men i dag kom det fram at det fram til 2007 finnes eksempler på at det også er gitt midler til drift av internater. Og det tydeliggjør staten sitt ansvar.
Vil ha hjelp
Sendt bort sier de såvidt er i gang med sitt arbeid. Fremover ønsker de støtte fra staten for å kunne fortsette.
– Utover det at vi ønsker en bredere og dypere kartlegging så ønsker vi at myndighetene skal hjelpe oss med å gjøre en kartlegging av hvordan det går med misjonærbarna i dag. Det er femten år siden sist. Vi vet at mange som har opplevd traumer opplever konsekvensene av dette senere i livet. Vi ønsker en oppdatert status på misjonærbarna videre og støtte fra myndighetene til å drive arbeidet vårt i Sendt Bort videre med forutsigbare og mer langsiktige rammer, sier Naustvik.
[ Mener internatskolene til flere kristne organisasjoner bør kartlegges ]
---
Misjonærbarnsaken
- De siste tiårene har flere misjonærbarn fortalt sine historier, og det har kommet frem fortellinger om både omsorgssvikt og overgrep fra årene de har hatt på internatskoler i utlandet
- I fjor ble temaet aktualisert med den nyopprettede støttegruppa Sendt bort. Målet deres var opprinnelig å bidra til at alle misjonærbarn som er tilknyttet Misjonssambandet (NLM) skal bli hørt, tatt på alvor, og få en verdig og rettferdig oppreisning. Siden har de åpnet for å støtte misjonærbarn, uavhengig hvilken organisasjon de tilhører.
- Sammen med NLM-ledelsen presenterte støttegruppen i mai i fjor en handlingsplan med tiltak rettet mot misjonærbarn i organisasjonen
- De siste månedene har også flere andre kristne organisasjoner inngått samarbeid med Sendt bort. Det inkluderer Normisjon, HimalPartner, Det norske misjonsselskap (NMS), Frikirken og Pinsebevegelsen i Norge.
---
