– Det oppleves ikke som godt arbeidsgiveri når man planlegger å kjøpe inn hjelp samtidig som man er i en nedbemanningsprosess. Det er lite tillitvekkende, sier Eva Klokkerud, leder i profesjonsforbundet Spir, som er en sammenslutning av tidligere Presteforeningen, Diakonforbundet og Kirkelig Undervisningsforbund (KUFO).
Den norske kirke har i lengre tid vært en i økonomisk knipe, og i desember i fjor så Kirkerådet seg nødt til å gå hardt til verks: De vedtok at 65 årsverk skal kuttes i Kirkerådets og bispedømmenes administrasjon.
En av seksjonene som rammes hardest av nedbemanningen, er Kirkerådets seksjon for barn, unge og trosopplæring. Der har de hatt fem ansatte, men med nytt organisasjonskart står de igjen med kun én stilling i kirkelig undervisning.
Allerede nå merkes konsekvensene av den pågående nedbemanningsprosessen. Den skjer nemlig samtidig som kirken skal få på plass sin nye plan for kirkelig undervisning og læring, tidligere kjent som trosopplæring.
Men det klarer de ikke med den nye bemanningssituasjonen, erkjennes det i Kirkerådets sakspapirer om det videre arbeidet med planen. Forrige uke fattet rådet et vedtak som innebærer at de vil gå til anskaffelse av sekretærhjelp til oppgaven.
[ Kritisk til nedbemanningsprosess i kirken: – Har gått for fort ]
«Vil innebære en økonomisk kostnad»
I flere år har ansatte ved Kirkerådets seksjon seksjon for barn, unge og trosopplæring jobbet med den overordnede planen for kirkelig undervisning og læring. I fjor ble den vedtatt av Kirkemøtet, som er Den norske kirkes øverste demokratiske, representative organ.
Men flere ting må på plass. Da Kirkerådet møttes forrige uke, vedtok de å be direktøren oppnevne «en ekstern skrivegruppe som utarbeider rammeplaner med utgangspunkt i Kirkemøtes vedtak». Noen av rammeplanene vil de ha levert senest innen 1. september 2025.
I sakspapirene går det fram at dette arbeidet vil kreve innhenting av hjelp, noe de begrunner med nettopp den pågående nedbemanningen:
«Siden antall medarbeidere i Kirkerådets sekretariat innen undervisning og barn og unge er redusert fra fire til én i nytt organisasjonskart, vil det være behov for anskaffelse av sekretærhjelp til arbeidet med rammeplanene», heter det i saksdokumentet til Kirkerådet.
De opplyser at dette «vil innebære en økonomisk kostnad», uten å utdype dette nærmere. Videre skriver de at anskaffelsen «vil kreve en prosess i forlengelse av Kirkerådets vedtak».
Slikt arbeid burde vært tilbudt de som sies opp først
— Eva Klokkerud, leder i Spir
– Fremstår uheldig
Eva Klokkerud i Spir påpeker at de har vært i kontakt med arbeidsgiver om dette punktet i sakspapirene.
– Det fremstår uheldig. De nedbemanner samtidig som de begrunner behovet for å kjøpe inn en sekretær med nedbemanningen. Selv om ledelsen har påpekt at man i framtiden må kjøpe inn tjenester, så virker det lite ivaretakende og uryddig å planlegge det i en pågående nedbemmanningsprosess.
– Har ledelsen lov til å gjøre det?
– Det er i beste fall tvilsomt. Slikt arbeid burde vært tilbudt de som sies opp først. De kan kalle dette et midlertidig behov, eller si at de kjøper en tjeneste. For oss som arbeidstakerorganisasjon og for ansatte som har jobbet med tematikken, så er det problematisk. Det kommuniserer tilsynelatende ikke tillit til de som har gjort jobben tidligere når man må kjøpe inn andre for å gjøre jobben, samtidig som man sier opp store deler av seksjonen.
Tidligere har har det blitt opplyst at nedbemanningsprosessen er ventet å være ferdig i februar, og ifølge Klokkerud har bispedømmekontorene landet sine prosesser.
– Men på Kirkerådets kontor er det fortsatt noe som gjenstår. Da framstår denne saken ekstra uheldig. Det er rett og slett klønete, mener hun.
Når nedbemanningsprosessen er ferdig, vil vi vurdere om det er behov for å hente inn ekstra ressurser i en avgrenset tidsperiode, eller benytte interne ressurser
— Ole Edvard Wold-Reitan, direktør i Kirkerådet
Vil vurdere behov
Kirkerådets direktør Ole Edvard Wold-Reitan er blitt forelagt kritikken fra Klokkerud. I en e-post til Vårt Land skriver han at bakgrunnen for nedbemanningen er at pensjonskostnadene har økt med hundre millioner kroner i året. Derfor reduseres den administrative bemanningen ved Kirkerådet og bispedømmekontorene med 65 årsverk.
– Det krever at vi bruker kompetansen og kapasiteten til Den norske kirkes regionale og nasjonale administrasjon på nye måter og i samarbeid med relevante fagmiljøer. Dette gjelder også for rammeplanene for kirkelig undervisning og læring. Når nedbemanningsprosessen er ferdig, vil vi vurdere om det er behov for å hente inn ekstra ressurser i en avgrenset tidsperiode, eller benytte interne ressurser, skriver han.
Kritisk
Klokkerud er ikke den eneste som stiller seg kritisk til konsekvensene av Kirkerådets videre arbeid med rammeplanene for kirkelig undervisning og læring. Sokneprest i Hønefoss, Stine Kiil Saga, problematiserte blant annet dette i en gjestekommentar i Vårt Land forrige måned.
«Man kan ikke først radere fagkompetansen i sitt eget sekretariat og så i neste runde bruke kapasitetsproblemer som begrunnelse for å sette ut dette arbeidet eksternt», skrev soknepresten.
– Å si opp folk og betale andre for å gjøre jobben deres, da er du i en gråsone når det gjelder arbeidsmiljøets spilleregler, mener Kiil Saga.
Hun er samtidig glad for at Kirkerådet ser ut til å ha tatt hennes hovedinnvending i kommentaren til følge. I forslaget som Kirkerådet tok stilling til forrige uke, var det flere elementer som hun mener undergraver Kirkemøtets vedtak om den overordnede planen for kirkelig undervisning og læring.
– Nå virker det som at de har skjønt at de er forpliktet på Kirkemøtets vedtak, sier hun.
