«Tie on or off? I only put it on for the bloody minister.»
Alistair Dutton, generalsekretær i katolske Caritas Internationalis, verdens nest største humanitære bevegelse, har de siste ukene sett Donald Trump kappe ned det globale bistandsfeltet, bit for bit. Utfordringene vokser for hver dag som går. Men humøret er det ingen ting å si på.
Den britiske sarkasmen og galgenhumoren sitter like løst som slipset hans. Mantraet virker til å være et godt og gammelt et: «Keep calm and carry on». Det kan komme godt med i en tid hvor hver nye dag virker til å snu om på dagen som var.
For å sitere den kanadiske statsministeren Justin Trudeau da han på torsdag ble spurt hvordan han ville beskrive scenene som utfolder seg i Det hvite hus: «Det er torsdag».
Det er torsdag, og Dutton sitter på Baker Hansen rett ved Nationaltheatret for en rask pause mellom dagens møter. I dag skal det gå i ett, som Duttons norske kollega, og partner for dagen, Ingrid Rosendorf Joys, forklarer:
– Nå har vi vært i møte med Norad. Etter dette skal vi møte UD. Så bærer det til Stortinget for å møte politikerne, sier Joys, som da er generalsekretær i Caritas Norge.
Det er hun som har invitert Dutton til Norge, i håp om at han kan være med å overbevise Norad om at deres nylige avgjørelse om å droppe millionstøtte til Caritas, er en feiltagelse.
– Vi har stor tro på at denne beslutningen kan gjøres om på, ikke minst nå etter at USAID-frysen som har forandret det globale bistandsfeltet, sier Joys
Men det er ikke alt Dutton skal gjøre mens han først er i Norge. Med Donald Trumps massive bistandskutt og europeisk militær opprustning vil Caritas-lederen forsøke å overbevise norske politikere om to ting:
- Gi mer av Oljefondets inntekter til bistandsfeltet og til Ukraina.
- Ikke la opprustning av forsvaret gå på bekostning av bistandsbudsjettet.
Møtte Norad: – Det er håp
Det første først. Mandag ble det kjent at Direktoratet for Utviklingssamarbeid (Norad) dropper Caritas Norge fra sin humanitære rammeavtale.
Norge inngår en femårig avtale på 1,9 milliarder kroner årlig i bistandsmidler til seks norske humanitære organisasjoner. Avtalen er en videreføring av en ordning opprettet i 2020. Den gang var Flyktninghjelpen, Norcap, Norsk Folkehjelp, Norges Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Caritas Norge inkludert i finansieringsordningen.
Nå er det kun Caritas som ikke lenger får penger. Joys har kalt avgjørelsen «uforståelig» og har påpekt at den gjør at Caritas Norge nå må trekke seg ut av prosjekter i Venezuela, Palestina, Nigeria, Niger, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. Flere av disse områdene er det bare Caritas som har tilgang til. Andre aktører slipper ikke til.
Torsdag formiddag møtte Joys og Dutton med Norad for å forsøke å omgjøre avgjørelsen.
– Primært handlet møtet om at de måtte forstå mer av hva Caritas er. Dens størrelse og rekkevidde og rollen vi har globalt. Jeg tror ikke de virkelig hadde en forståelse for hva Caritas er, forklarer Dutton.
Caritas er verdens største trosbaserte aktør, og arbeider i over 200 land. Organisasjonen bruker Den katolske kirkes infrastruktur, og er derfor til stede i mange områder som er utilgjengelig for andre bistandsorganisasjoner.
Dutton synes møtet gikk bra.
– Så det er håp?
– Selvsagt. Vi må alltid håpe. Til blekket er tørt, kan det alltid gjøres om på, vet du.
Møtet ble for øvrig noe av det siste Bård Vegar Solhjell gjorde som Norad-direktør. Fredag formiddag meldte Vårt Land at Solhjell gir seg i jobben.
---
Millionstøtte
- I perioden 2020-2024 fikk Caritas Norge 33 millioner kroner årlig gjennom Norads humanitære avtale.
- Caritas Norge søkte i fjor høst om å få fornyet det strategiske partnerskapet, med en søknad på 130 millioner kroner til åtte land.
- Norad har avslått søknaden.
- Uavhengig av denne ordningen, mottar Caritas ellers Noradstøtte til sitt langsiktige utviklingsarbeid og sitt humanitære arbeid i Ukraina og Moldova, samt regnskogsbevaring.
---
– Pengene burde gå tilbake til folk i nød
Dutton skal snart videre til UD og så Stortinget i forbindelse med statminister Jonas Gahr Støres redegjørelse av den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden.
– Norge er sjenerøse med tanke på hvor mye de har brukt på bistand med tanke på deres bruttonasjonalprodukt. Men med tanke på hva som har skjedd med Ukraina og gassprisene, så har Norge tjent enormt mye. Det er inntekter som har gått til Oljefondet. Jeg håper virkelig at Norge kan være like sjenerøse i fremtiden og bruke noen av de ekstra pengene til å fylle tomrommet som nå har kommet, sier Dutton, som legger til:
– Jeg er ikke her for å spesifikt lobbye norske politikere. Men når jeg først er her i Norge, så tenker jeg, i all rettferdighet, at disse pengene burde gå tilbake til folk i nød.
Joys og Dutton har satt opp møter med politikere fra Høyre, Arbeiderpartiet og KrF.
– Har du et hovedbudskap til norske politikere?
– Med tanke på de store geopolitiske skiftene i verden, noe som har eskalert voldsomt de siste seks ukene, trenger vi i Europa å finne sammen. Norge må ta lederskap i å galvanisere et Europa som ser på verden med sjenerøsitet og visjon og som kan hjelpe å bygge en verden for alle. Det er valget for Norge og Europa nå.
– Raider bistandsbudsjettet for å betale for forsvar
Det er ikke bare USA som har kuttet i bistandsbudsjettene sine den siste tiden. Frankrike, Nederland, Sveits, Tyskland og Storbritannia har kuttet deres internasjonale bistand med henholdsvis 2 milliarder, 2.4 milliarder, 133 millioner, 1.9 milliarder og 6 milliarder dollar.
Nå ser vi to trender i verden, ifølge Dutton:
- En gigantisk revurdering i Europa om behovet for å øke sine forsvarsbudsjetter.
- Regjeringer som allerede er i en økonomisk skvis, må finne ekstra penger og ender opp med å raide bistandsbudsjettet for å betale for forsvaret.
– Det er et falsk valg. Hvis du kutter i bistanden, vil du sette et større press på forsvarsbudsjettet, forklarer Caritas-sjefen.
– At man prioriterer på en sånn måte, trenger ikke i utgangspunktet å være bekymrende. Når ting begynner å bli ordentlig skummelt er hvis man fjerner bistand fordi man rett og slett ikke synes det er viktig. Det er noe mye verre. Hvis det gjøres av ideologiske årsaker, så kommer vi ikke tilbake fra det. Men for oss betyr det ikke en forskjell. Tas penger vekk, dør folk og de etterlates i dehumaniserende fattigdom.
– Kaoset som er skapt er inhumant
Kvelden før vårt møte med Dutton, kom det viktige nyheter fra Amerika. Med et knapt flertall har høyesteretten avvist Trump-administrasjonens frysing av bistandsmidler gjennom det amerikanske bistandsdirektoratet USAID.
Nå har Trump-administrasjonen fått en frist til mandag med å betale en del av de nær 2 milliarder dollar i gjeld til samarbeidspartnere av USIAD og Utenriksdepartementet.
Rynkene i ansiktet til Caritas-lederen forteller at han tror det når han ser det.
– Situasjonen i USA nå er så kaotisk. Først kom presidentordren om å fryse bistandsmidlene. Så ble det gitt dispensasjoner. Så kom den første rettsavgjørelsen, så kansellerte Trump-administrasjonen 90 bistandskontrakter. Så fikk noen aktører beskjed om at kontraktene skulle være gyldige igjen og så kom kontrabeskjeden om at det var en feiltagelse.
– Samtidig er betalingssystemet avviklet. Det er hundrevis av milliarder av dollar som skyldes som ikke blir utbetalt og som fører til at organisasjoner går konkurs.
Caritas: Millioner av mennesker vil dø
Hvilke konsekvenser vil USAs kutt i bistand få? Millioner av liv vil gå tapt, sier Dutton.
– Det vanskelige er at alt har skjedd så raskt og ting er så uklart. Det er vanskelig å si at her eller her så er det folk som dør. Men her er fakta: Det er 20 millioner mennesker i Sudan som trenger mat, hvorav en million av dem lever i sult. Nå har maten stoppet opp. Jeg har ikke bilder av dem, jeg kan ikke peke på dem, men disse menneskene vil dø.
Dutton fortsetter.
– I Bangladesh har vi tre programmer som har blitt støttet av USAID. Alle er kansellert. 350 mennesker er blitt overflødige, tjenestene er trukket tilbake. All pengestøtte til flyktningleirene for Rohingyane i Myanmar er stanset.
– Det er ikke bare mat som er stanset, men vann. Sanitasjonssystemene er tatt ned, helsetilbud er brutt, vaksineringsprogram er stoppet. Nå vil HIV nok en gang løpe løpsk på det afrikanske kontinent. Tenk deg det. Etter at det har blitt holdt i sjakk, og da mye grunnet amerikansk sjenerøsitet. HIV ikke er en statisk ting. Jo flere tilfeller av det, jo oftere muterer viruset seg. Plutselig vil medisinene vi bruker i dag ikke kunne brukes igjen.
– Det er inhumant
– Hva er ditt synspunkt på kuttene fra Trump-administrasjonen?
– Kaoset som er skapt... omfanget av bistandsfrysen... det er inhumant. Det vil ta livet av millioner av folk og ramme hundre millioner av folk. Men min frykt går også forbi dette. Nødhjelpen som ikke lenger kommer vil destabilisere land. Vi vil se mer borgerkrig, mer terrorisme, mer død.
– Vi vil også se mer migrasjon. Som jo er rart å tenke på når man vet at USAs administrasjon sier at de ønsker å forhindre mer migrasjon. Handlingene deres har nå gjort de problemene større, ikke mindre.
Ifølge Caritas vil blant annet bønder i Guatemala snart ikke ha annet valg enn å migrere nordover og belaste ressursene ved den amerikanske grensen. Det har å gjøre med at kuttene til Trump-administrasjon gjør at 10.000 familier ikke vil motta verktøy, frø og kontantstøtte som de trenger for å plante avlinger i den kommende såsesongen i april. En tapt planteperiode vil føre til økt sult og underernæring, som begge er ledende årsaker til migrasjon, opplyser Caritas.
– Tror ikke vi kan hindre det
– Det er vanskelig å si hvilken rolle USA skal spille i det internasjonale systemet de neste fire årene.
– USA står jo for 40 prosent av den totale bistanden i verden. Viser ikke det som skjer her at den humanitære sektoren har vært for sårbar. Har dere vært for naive og har USA måtte ta en for stor del av regninga?
– Det er viktig å huske på at den amerikanske økonomien faktisk er så stor som den er. Ja, de står for 40 prosent av den totale bistanden, men de bruker bare 0,3 prosent av bruttonasjonalproduktet sitt på bistand. Norge gir til sammenlikning en prosent, så per innbygger gir dere tre ganger så mye, men økonomien deres er så mye mindre. Men altså, det er alltid et problem hvis man har én dominant aktør. Så lenge de tar del i systemet, vil det fungere, men hvis de vil gå i en annen retning, så kan ting fort falle sammen.
– Hvordan kan dere hindre det som skjer?
– Jeg tror ikke vi kan hindre det. Størrelsen på USA i det internasjonale systemet kan ikke bli erstattet. Det vi må gjøre er å fullstendig revurdere systemet. Vi må snakke med alle som har vært involvert, vi må finne nye samarbeidspartnere og bygge en internasjonal orden som ikke har den samme graden av deltakelse fra USA som tidligere.
– Evangeliet er veldig tydelig
Nylig skrev Caritas Internationalis på sin hjemmeside at katolikker er kalt til å beskytte «våre brødre og søstre som lever i fattigdom» og at «katolsk sosiallære fremhever ansvaret som rikere nasjoner har til å støtte fattigere nasjoner».
– Hva er dine tanker om visepresident JD Vance, som er en katolikk og som støtter opp om kuttene som skjer nå?
– Jeg tror at evangeliet er veldig tydelig. Når alt kokes ned til to lover, så handler det om å elske Gud med hele ditt hjerte og sjel og elske din nabo som deg selv.
Caritas-sjefen viser til da JD Vance i januar brukte det katolske teologiske begrepet «Ordo Amoris» for å rettferdiggjøre sin administrasjons strenge migrasjonspolitikk. Kommentaren til Vance ble gjort i relasjon til hans tidligere uttalelser på Fox News:
«Du elsker familien din, og så elsker du naboen din, og deretter elsker du lokalsamfunnet ditt, og så elsker du medborgerne dine i ditt eget land. Og først etter det kan du fokusere på og prioritere resten av verden.”
Vance hevdet at “ytre venstre” har snudd dette på hodet.
– Da Jesus ble utfordret på det å elske din nabo, så svarer han med historien om Den gode samaritan. Hvis man skulle sett en liknende historie i dag, så ville det vært tilsvarende å be en ukrainer gå over grensa og hjelpe en russer. I Bibelen står det «for jeg var sulten, og dere ga meg mat», «jeg var fremmed, og dere tok imot meg». Jesus var temmelig tydelig i alt dette.
– Menneskeånden er uslukkelig
– Til slutt. 2025 er et jubelår for katolikkene, en tid hvor man prøver å sette fokus på å hjelpe fattige og undertrykte og hvor man oppfordrer i-land til å slette gjeld. Hva er dine tanker nå som kun er i mars i 2025?
– De fleste av de fattigste landene i verden betaler mer i gjeldsrenter enn de bruker på helse eller utdanning. De har en my større rente enn Norge eller andre europeiske land. Vi straffer de fattige og tar for mye betalt. Vi tvinger dem til å ta lån i stedet for at vi tar ansvar. Vi overfører gjeld til de fattigste landene samtidig som vi ber dem fullføre det humanitære imperativ.
Dutton tar seg et øyeblikk.
– I dette jubelåret er vi blitt oppfordret til å være håpets pilegrimer. Jeg tenker at menneskeånden er uslukkelig. Du ser ikke håp i store abstrakte ideer. Du ser det i enkeltmenneskene som jobber sammen for å komme seg opp fra fattigdom. Det er da du ser håpet i live. Jeg tror vi alle må fortelle en bedre historie om hvordan vi kan være håpefulle i en veldig dyster tid.
