Kirkerådet har sett seg nødt til å ta drastiske grep for å få økonomien i Den norske kirke på rett kjøl. I fjor besluttet de at 65 årsverk må kuttes, blant annet på grunn av økte pensjonskostnader.
Nå er årsregnskapet for i fjor klart. Det viser et tilsynelatende langt bedre resultat enn hva som ble budsjettert for 2024:
«Målt mot vedtatt budsjett viser årsregnskapet en resultatforbedring på vel 63 millioner kroner og et årsoverskudd på 20,2 mill. kroner», heter det i sakspapirene til Kirkerådet som skal behandle regnskapet neste uke.
Men det er likevel ingen grunn til å juble.
– Den norske kirke har et driftsunderskudd på 59,3 millioner kroner. Det er et stort driftsunderskudd, blant annet på grunn av personalkostnader og pensjon, sier Ole Wold-Reitan, direktør i Kirkerådet.
– Regnskapsteknisk
Kirkerådet budsjetterte i fjor med et underskudd på 42,8 millioner kroner i 2024. At årsregnskapet likevel går i pluss skyldes blant annet ekstraordinære inntekter som følge av omplassering av kapitalplasseringer.
«Det ble i 2024 gjennomført en større omplassering av kapitalinvesteringer som gjør at inntektene fra finansporteføljen er 34,6 millioner kroner mer enn budsjettert», heter det i sakspapirene.
Finansinntektene utgjør 79,5 millioner kroner.
Også ubrukte tilskuddsmidler fra bispedømmene førte til det regnskapsmessige overskuddet.
– Finansinntekter er renteinntekter på penger som står på konto og som kan styrke egenkapitalen, eller som må regnskapsføres når penger flyttes fra et fond til et annet. Det gjør at det kan se ut som at kirken går med overskudd, men det er regnskapsteknisk, forklarer Wold-Reitan.
Det gjør at det kan se ut som at kirken går med overskudd, men det er regnskapsteknisk
— Ole Wold-Reitan, direktør i Kirkerådet
Skal styrke egenkapitalen
Det er altså store personalkostnader som er årsaken til det store driftsunderskuddet i fjor. Nedbemanningen i kirken omtaler Wold-Reitan derfor som et nødvendig grep.
– Dette skal gi en varig innsparing på om lag 65 millioner kroner, noe som om lag tilsvarer driftsunderskuddet i 2024. Det er for å ha en forutsigbar økonomi og rammer for kirkens viktige arbeid i lokalsamfunn over hele landet.
– Dere har budsjettert med et underskudd på 38,2 millioner kroner for 2025. Får årsresultatet for 2024 noen konsekvenser for årets budsjett?
– Finansinntektene går til å styrke en svak egenkapital. Det vil ikke være riktig å bruke av disse til drift, gitt den lave egenkapitalen vi har. Det er viktig å styrke egenkapitalen for å sikre stabil drift også i møte med uforutsette endringer, sier han.
Wold-Reitan påpeker at rettssubjektet Den norske kirke har om lag 2,6 milliarder kroner i kostnader i løpet av et år.
– 90 prosent av dette er bundet til personalkostnader som lønn, pensjon og lønnstilskudd. Samtidig har vi en egenkapital på bare 321 millioner kroner. Dette er lavt i møte med uforutsette endringer.
