– Rasisme i kirken er noe man vanligvis ikke snakker om. Mange legger merke til det når det skjer, men vet ikke hvordan man skal ta det opp. I menighetene vil folk helst ikke snakke om slike ting, sier studenten Maria Celestin (22).
Maria Celestin får støtte av medstudenten Jaqueline Tundwa (19) som mener motviljen mot å ta opp rasisme har med konfliktskyhet å gjøre.
Kristelig Pressekontor møter de to etter en paneldiskusjon på fagdagen Av alle nasjoner – gjøre disipler i et flerkulturelt samfunn i Oslo sist helg. Fagdagen var en forsmak på baptistenes årlige lederkonferanse og ble arrangert av Høyskolen for ledelse og teologi, Baptistkirken Norge, Ung Baptist og Pinsebevegelsen.
– Vi må konfrontere tanken om å være «en koselig norsk forsamling», sa paneldeltaker Gabriel Stephen under arrangementet.
– Folk lo
Jaqueline Tundwa mener innvandrere – men også andre – er redde for konsekvensen dersom man tar opp diskriminering i sin kristne sammenheng.
– Det kan komme av en frykt for å miste miljøet og fellesskapet de er i og som har vært trygt og godt for dem. Tanken kan være at «hvis vi utfordrer dette, kommer vi da fortsatt til å ha den samme koselige atmosfæren hvor alt er trygt og godt og forutsigbart?», sier Tundwa.
– Jeg synes at ordet rasisme er veldig sterkt, sier Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen.
Han mener man bør begynne med andre ord når man skal snakke om integrering og samhandling, for å unngå å polarisere debatten for tidlig.
I menighetene vil folk helst ikke snakke om slike ting
— Maria Celestin
– Jeg opplever jevnt over at vi i Norge har en forståelse av oss selv som åpne og vennlige og sånn. Og så har det gjerne ikke materialisert seg på bakken i foreninger og menigheter og andre steder i samfunnet i så stor grad som vi gjerne skulle sett at det gjorde. Det er stedet vi må begynne i denne saken, sier pinselederen.
– Da jeg var ny i Norge, sa jeg at jeg var misjonær, og da lo folk av meg. Mange mener at det å være misjonær, er en eksklusiv posisjon som kun hvite vestlige folk kan inneha, sa Gabriel Stephen under panelsamtalen.
– Grunnen til at vi hadde denne fagdagen med migrantmenigheter, er jo at vi vet at migrantenes plass i det norske menighetslivet er et tema som angår dem og som angår oss alle, sier Øystein Gjerme.
– Vi vet at det er utfordringer knyttet til det å være minoritet, og det har vi lyst til å snakke om.
Høyrevridning
Dagens hovedinnledere var Israel Oluwole Olofinjana og David Wise, britiske eksperter på fremmedfrykt og rasisme i kristne menigheter.
De mener begge at vridningen mot det alternative høyre i deler av det europeiske kirkelandskapet er et av de største hindrene for at flere menigheter sammensettes på tvers av etniske grupper.
Wise trekker fram barrierene som finnes for integrering i menighetene.
– Da er vi nødt til å begynne med rasismen, framholder han, som sier han av pastorale årsaker egentlig foretrekker begrepet «etnisk fordom» framfor rasisme.
– Vi er nødt til å identifisere dette fordi vi ofte prøver å late som det ikke er et problem. Men det er det. Det handler ikke bare om svart og hvit hud, men om forhåndsdømming i alle retninger basert på etnisitet.
Olofinjana mener evangelikale kristne må avkoloniseres. Under sitt foredrag sa han at problemet handler om sammenknytningen mellom kristendom og makt, litt som et garnnøste eller en tallerken spagetti. Særlig mener han dette gjelder misjonsbegrepet.
– Det begynte i kolonitiden. Med det mener jeg at Europa har vært i en giverposisjon i så lang tid at jeg ikke tror vi forstår hvordan man mottar noe, sier Olofinjana.
Jeg tror at det å være minoritet i Norge, også er en opplevelse den kristne frikirkeligheten kan oppleve
— Øystein Gjerme
– Ikke fruktbart å anklage
– Snakkes det for lite om rasisme, eller kall det stigmatisering eller etniske fordommer, Øystein Gjerme?
– Jeg tror at det å være minoritet i Norge, også er en opplevelse den kristne frikirkeligheten kan oppleve. Vi er i en historisk skvis mellom et sekulært samfunn, som bare for noen tiår siden var et majoritetskristent samfunn, og nå er blitt en minoritet. Og jeg tror at veldig mange etnisk norske kristne kan kjenne på en sånn type opplevelse av å være minoritet, og det er en ganske ny følelse, spesielt for godt voksne i norske menigheter, sier Gjerme som ikke mener det er en fruktbar vei å begynne å anklage hverandre for ulike holdninger.