– Jeg kan skjønne hvorfor noen ønsker å avvikle ordningen. Samtidig ville jeg nok aldri ha blitt en del av menighetsrådet hvis det ikke var for nettopp den. Jeg er kjempetakknemlig for muligheten, sier Lena Marie Hansen.
Hansen ble omtalt i en rekke aviser da hun for to år siden ble førstekandidat på nominasjonskomitéens liste i Rjukan i Den norske kirke. At hun kunne ende opp i menighetsrådet vekket oppsikt av flere årsaker: Hansen tror hverken på Gud, Jesus eller djevelen, og hun hadde heller ikke stilt til valg.
– Plikten til å ta imot valg framkommer av kirkeordningen for Den norske kirke, har nestleder i Kirkerådets juridiske avdeling, Andreas Henriksen Aarflot, tidligere forklart til Vårt Land.
Nå kan ordningen bli endret.
– En omdømmeutfordring
Kirkerådet har nylig gjennomført en høring om rammer for kirkevalget. Som ett av flere punkter har de foreslått å avvikle regelen som gjør det mulig å stemme på personer som ikke har stilt til valg ved menighetsrådsvalg.
Da Kirkerådet behandlet saken i slutten av februar, fastholdt de sin anbefaling og rådet Kirkemøtet til å gjøre det samme. Kirkemøtet er det øverste demokratiske, representative organ i Den norske kirke, og skal blant annet ta stilling til denne saken når de møtes i Trondheim 25. -28. april.
Kirkerådsleder Harald Hegstad begrunner rådets anbefaling slik:
– Det er en omdømmeutfordring når folk blir valgt inn i et menighetsråd uten å ha samtykket til det på forhånd. Å fjerne denne muligheten gjør dessuten gjennomføringen av valget digitalt enklere. Forslaget fikk dessuten stor støtte i høringen som ble gjennomført, skriver han i en e-post til Vårt Land
Som erstatning for tilføyde navn som en sikkerhetsventil ved for få kandidater, foreslår Kirkerådet å videreutvikle ordningen med suppleringsvalg i et menighetsmøte, opplyser han.
– Ordningen har vært en måte å løse problemet med for få kandidater på listen, pluss at det har gitt en demokratisk sikkerhetsventil. Dette ivaretar vi nå gjennom en ordning med suppleringsvalg, samt anledningen til å stille alternative lister, sier Hegstad.
Har meldt seg ut av kirken
Møre bispedømmeråd er blant dem som støttet Kirkerådets anbefaling i høringsrunden.
– Det er ikke vanlig omgangstone i hverken kommunestyre eller idrettslag å velge folk som ikke er blitt spurt på forhånd om være med. Slik bør det heller ikke være ved valg av menighetsråd. For meg handler dette om alminnelig folkeskikk, sier Arnt-Ove Tenfjord, leder for Møre bispedømmeråd.
Å sitte i menighetsråd er heller ingen liten oppgave, minner han om.
– Du må huske på at man velges inn for fire år og har om lag ti møter i året. Man bør ha fått avklart dette med seg selv og sine nærmeste før man innstilles som kandidat, sier han.
I bispedømmerådets høringssvar har de også vist til at dagens ordning også har fått noen utilsiktede konsekvenser.
«Det har (...) kommet tilbakemeldinger om at folk har meldt seg ut av kirken for å slippe å sitte i menighetsrådet, og Møre bispedømmeråd mener at dette ikke er heldig for omdømmet til kirken», skrev de.
Ansett som en «borgerplikt»
Nestleder i Kirkerådets juridiske avdeling, Andreas Henriksen Aarflot, har tidligere opplyst at Kirkemøtet behandlet bestemmelsen om plikt til å ta imot valg i 2019.
– Kirkemøtet valgte da å videreføre plikten til å ta imot valg, men utvidet retten til å be om fritak, sa han til Vårt Land i 2023.
På spørsmål om hva som er begrunnelsen for å ha en slik plikt, svarte han:
– Utgangspunktet er at dåpen er inngangsbilletten til Den norske kirke, og at alle kirkens medlemmer har et felles ansvar for hvordan kirken styres. Bestemmelsen blir ansett som en slags «borgerplikt» for kirkens medlemmer. Fra mange steder i landet gis det også tilbakemelding på at ordningen bidrar til å motivere medlemmene til å la vervet gå på rundgang.
– Veldig positivt
Lena Marie Hansen i Rjukan har tidligere uttalt at hun ble «litt overrasket», da hun fikk brev i posten om at hun var satt på valglisten. Hun valgte imidlertid å ta utfordringen på strak arm, og høsten 2023 fikk hun nyheten om at hun ble valgt inn i menighetsrådet med 231 stemmer.
– Jeg ble kjempeglad da jeg hørte det. Det varmet, sa hun til VG.
– Hvordan har tiden i menighetsrådet vært?
– Jeg jobber 100 prosent som nattevakt og har barn, så du skal jo ha tid til det. Men jeg synes det har vært veldig positivt. Man får et litt annet innblikk i hva kirken gjør som man ikke tenker på til vanlig. De som er med i menighetsrådet er dessuten en kjempetrivelig gjeng, og presten er helt fantastisk, sier Hansen til Vårt Land.
