– Nedsalget skal skje så raskt som mulig, opplyser Harald Hegstad, leder i Kirkerådet.
Vårt Land kunne i vår melde at Den norske kirke (DNK) fortsatt har 6 millioner kroner investert i selskaper knyttet til olje- og gass. Det til tross for at Kirkerådet for tre år siden vedtok at DNK vil kutte ut investeringer i fossil energi innen 2023, og senest i 2024.
I slutten av oktober i fjor kom kirkens finansutvalg med følgende anbefaling:
De mener kirken bør fastholde ambisjonen om fossilfri portefølje, men anbefaler Kirkerådet å forlenge fristen for dette til senest innen utgangen av 2026.
Nedsalget skal skje så raskt som mulig
— Harald Hegstad, leder i Kirkerådet
– Med på å støtte et grønt skifte
Flertallet i utvalget la stor vekt på den utviklingen som har vært i verden etter at ambisjonen ble fastsatt. Blant annet ble det pekt på hvordan salg og produksjon av olje og gass i verden blir påvirket av krigen i Ukraina.
– Det var også et viktig poeng at man gjennom slike investeringer også er med på å støtte et grønt skifte, opplyste leder for utvalget, Elin-Karin Berg til Vårt Land tidligere i år.
I tillegg diskuterte utvalget at en fossilfri portefølje innebærer at kirkens investeringsstrategi må revideres, og mente det knapt er mulig å investere i det norske aksjemarkedet med en slik begrensning.
– Finansutvalget ønsket dermed en utsatt frist, slik at man i perioden frem mot den nye fristen kan vurdere og revidere investeringsstrategien, sa Berg.
Finansutvalget er et rådgivende organ for Kirkerådet og administrasjonen og har ikke besluttende myndighet.
Nå har Kirkerådet behandlet saken, og de har altså valgt å ikke ta utvalgets anbefaling til følge.
De vil også be om at det legges frem et forslag til ny investeringsstrategi.
– Bakgrunnen for ønsket om å se på investeringsstrategien er at for å se om det er noen erfaringer fra finansutvalgets arbeid med dette konkrete nedsalget som bør innarbeides, begrunner kirkerådsleder Harald Hegstad.
– Omdømmerisiko
Dermed legger de seg på linje med Kirkerådets direktør Ole Edvard Wold-Reitan, som i sakspapirene til Kirkerådet uttrykker uenighet med utvalgets anbefaling om å forlenge fristen for fossilfri portefølje.
I dokumentet viser direktøren til at Den norske kirkes klimaengasjement er forankret i flere uttalelser og vedtak i Kirkemøtet.
«Disse vedtakene er igjen forankret både teologisk – som i vern om skaperverket, og menneskerettslig - i klimarettferdighet», heter det i skrivet.
Videre påpeker han at det er ulike argumenter for og mot et prinsipielt vedtak om å ha en fossilfri portefølje. Et argument mot å oppfylle prinsippvedtaket, kan for eksempel være økonomisk tap.
«Det kan også hindre et handlingsrom der Den norske kirke gjennom økonomiske plasseringer bidrar til omstilling fra olje til ren energi i energiselskaper», heter det.
«Likevel vil en utsettelse av å oppfylle et slikt prinsippvedtak være forbundet med en omdømmerisiko, og være i strid med de prinsipielle vurderingene Kirkemøtet la til grunn», argumenter direktøren.
---
Ambisjonen om fossifri portefølje
- Kirkerådet vedtok i mars 2022 at Den norske kirke skal «fortsette en gradvis utfasing av investeringer i fossil energi med mål om en fossilfri portefølje innen 2023, og senest innen utgangen av 2024.»
- Det kan gjøres unntak for selskaper som befinner seg i en «overgangsfase til fornybar energi som reelt beveger seg i riktig retning.»
- En gjennomgang Vårt Land gjorde av Den norske kirkes fondsinvesteringer i 2021 viste at kirken hadde 3 millioner kroner investert i fossil energi på dette tidspunktet.
- I april i fjor hadde DNK fremdeles nesten seks millioner kroner investert i selskaper knyttet til olje- og gass, skrev avisen.
---
