– Kanskje kristendommen har blitt kvitt noen av de vonde fordommene den har hatt mot seg?
Spørsmålet stilles av teologistudent Brage Bjerke. Vårt Land møter Bjerke og medstudent Frida Aalborg i kapellet på MF vitenskapelig høyskole.
Anledningen for møtet er nye tall fra Den norske kirke som viser at det i fjor ble satt en rekord i innmeldinger i aldersgruppen 25–34 år. I 2024 meldte 750 personer seg inn folkekirken fra denne aldersgruppen. Det er en tredobling sammenlignet med 2015. Den samme aldersgruppen har også stadig færre utmeldinger: 2810 meldte seg ut, sammenlignet med 3494 året før.
Både Bjerke og Aalborg kjenner seg igjen i trenden. Bjerke er rett og slett en del av den. Han er 28 år og meldte seg inn i Den norske kirke for to år siden.
– Jeg opplever Den norske kirke som mest troverdig i sin åpenhet. Den har både tradisjonstyngden, den faglige tyngden og en åpenhet for alle type mennesker og spørsmål.
Bjerke er en homofil mann.
– Som også er en god grunn til å melde seg inn, sier han og ler.
Peker på tillit og fascinasjon
Det er lunsj på MF og Vårt Land har spurt Bjerke og Aalborg hvorfor så mange unge melder seg inn i Den norske kirke.
– Det er gått to generasjoner siden 68-generasjonen. Nå har vi kommet dit at kirken ikke lenger tas for gitt. Skepsisen går ned og fascinasjonen opp for kirkens perspektiver i møte med det som er den rådende samfunnsdiskursen, sier Bjerke, som nylig ble valgt til leder i Oslo kristelige studentforbund.
– Sett “den rådende samfunnsdiskursen” i gåsetegn, er du snill, kommer det fra den nyvalgte lederen.
Aalborg peker på et element som går igjen i møter med mennesker som ikke nødvendigvis er medlemmer av kirka.
– Opplevelsen mange teologistudenter har er at majoriteten av de vi møter har en stor tillit til kirka, forklarer Aalborg.
– I krig møter man Gud
Da leder i Kirkerådet, Harald Hegstad, kommenterte de nye tallene, sa han at han trodde verdenssituasjonen kan ha hatt en innvirkning.
– Vi spør oss om det kan være at flere søker til steder der de kan finne håp og dypere mening i tider der verden oppleves utrygg, sa Hegstad.
Aalborg og Bjerke tror det kan være noe i denne teorien.
– Det er klart at med krisene, blir behovet for et sted å gå, mer presserende, sier Aalborg.
– Ja. Hvis svarene du har fra før funker, så er det liten grunn til å se seg om etter nye svar. Vi kan jo sitere fra Bergprekenen. Stormen kom og de som hadde bygget sine hjem på sand, fikk se bygningene rase. Da kommer spørsmålet om ikke man skal bygge hjemmene på noe annet, sier Bjerke, og legger til:
– Den sveitsiske teologen Karl Barth sier at teologiens oppgave er det ultimate spørsmålet om Gud. Det er i ytterpunktene i tilværelsen, enten det er i for eksempel krig eller kriser, at man møter Gud.
---
Flere unge melder seg inn
- I aldersgruppen 25–34 år er det ny rekord i innmeldinger, med 750 nye medlemmer. Det er en tredobling sammenlignet med 2015.
- Den samme aldersgruppen har også stadig færre utmeldinger: 2810 meldte seg ut, sammenlignet med 3494 året før.
- 27.000 ble i fjor medlemmer ved å bli døpt.
---
– Søker seg til tradisjoner
De to teologistudentene tror at unge i dag er blitt mer opptatt av tradisjoner.
– Noe av det folk i dag søker seg til er tradisjoner og Den norske kirke er tradisjonsbundet. Det ligger noe flott i at kirka har lange røtter som går helt tilbake til kirkefedrene og kirkemødrene. Det skaper tillit å vite at man går inn i noe som har stått stødig i mange hundre år, forklarer Aalborg.
– Dette perspektivet kommer ofte fra nordmenn som konverterer til Den katolske kirke. De snakker gjerne om en uavbrutt linje som går helt tilbake til Peter som første pave og Jesus som grunnlegger av kirken. Har protestantiske trossamfunn et problem med å forklare røttene sine på samme måte?
– Protestantismen kommer jo ut fra akkurat den samme tradisjonen. Det går fra Jesus, til disiplene, til Den katolske kirken, så til Martin Luther, sier Bjerke.
– Det prates masse på MF om nygammel spiritualitet. En fornyet interesse for tidebønn, meditasjon, ikoner. Praksiser som har vært veldig fremmed for Den norske kirke, sier Bjerke.
Bjerk tar mye på sin kristuskrans i løpet av intervjuet.
– Da jeg kjøpte den, følte jeg meg veldig katolsk og nesten litt skyldig. Skal jeg holde på med denne matrialitet liksom? Men du ser jo hvordan for eksempel lystenning har blitt et sentralt folkelig rite. Det er noe som folk synes er fint og meningsfylt og så kan man legge litt ting inn i det som man vil.
Mener å se en åndelig lengsel
I januar skrev Bjerke, sammen med fire andre teologistudenter, et debattinnlegg i Vårt Land hvor han beskrev at det «er en åndelig lengsel blant unge i dag».
Aalborg er enig i inntrykket om at det er en åndelig lengsel blant unge i dag.
– Det er mange som har en lengsel etter å prate om tro og Gud. I det offentlige rom er det begrensa muligheter for å snakke om det. Jeg opplever at når jeg sier til folk at jeg skal bli prest, så er det flere som begynner å snakke med meg om ting de virker til å aldri ha tørt å snakke om før.
– Så at flere kommer til kirken tenker jeg handler om hvilken tillit Den norske kirke har og hvilket behov det er for teologien som fag, men det handler også om den åndelige lengselen som mange har.
Utfordres av Jesu budskap
– Det er jo unge som sier at Den norske kirke ikke står for noe. Da pleier jeg å svare at inkludering og åpenhet er prinsipper som utfordrer. Jeg blir utfordra av Jesu radikale åpenhet og grensesprengende nåde. Jeg må aktivt jobbe for å være tolerant og inkluderende. Det er på ingen måte en likegyldig posisjon, sier Bjerke.
– Samtidig opplever noen det som utrygt at de ikke vet hva Den norske kirke står for. Og da søker man seg heller til noe mer normativt hvis man opplever at det er noe som mangler i sitt eget liv når ting blir enten veldig individualistisk eller postmodernistisk.
– La oss si at man er ute etter noe helt annet og så besøker man en ortodoks eller katolsk gudstjeneste. Får man da kanskje en sterkere opplevelse av at i disse rommene, i motsetning til en gudstjeneste i Den norske kirke, så er det noe som fundamentalt annerledes?
– Når jeg er med en venn av meg som er en katolsk student, så snakker vi om at vi opplever at det er mye som er likt. Vi er økumeniske positivister. Vi ser at det blir mye mindre viktig med disse skillelinjene etter hvert. Det kan ha noe å gjøre med at det ikke er en majoritetskirke lenger, så vi står mer sammen om det kristne enn å stå alene for det ene eller det andre.
– Den liturgiske arven vår slekter på den katolske kirkes. Selv om vi er en luthersk kirke, har vi en tung katolsk arv også. Bare se på logoen til Den norske kirke, som er av St. Olavs øks, sier Aalborg.
«Er kirka god nok for meg?»
Aalborg og Bjerke frykter at unge mennesker i Norge holder seg unna folkekirken fordi de kan føle seg fremmedgjort.
– Hvis du fort ikke er kirkevant, så føler man seg brått fremmedgjort når man ikke er innforstått med liturgien, sier Aalborg.
– Er det ting i gudstjenesteformen eller musikkuttrykk som kanskje ganske unødvendig står i veien for at unge skal føle seg hjemme i kirka?, spør Bjerke.
Bjerke forteller at han som konfirmant-leder iblant opplever at mange unge i Norge i dag har en lav kunnskap om teologi.
– Jeg tenkte at det å synge «ære være Gud i det høyeste» kanskje skurrer litt for enkelte. Så jeg ba dem om å si «Gud i det laveste» slik at de skulle skjønne at det kristne gudsbildet ikke bare er et ideale, men at Gud faktisk er til stede der folk sliter.
– Før stilte man spørsmålet ‘er jeg god nok for kirka?’. Nå stiller man spørsmålet ‘er kirka god nok for meg?’ Kirken har ikke lenger den gitte autoriteten som en statskirke. Vi må vinne tilliten til folk, sier Aalborg.
