«Da er vi her med Eric Tryland, i rotete lokaler, ti minutter etter avtalt tid».
Det sier Tryland med en kommenterende stemme idet opptaket av intervjuet begynner. Han var nemlig litt forsinket. I slutten av februar ble sønnen Matheo født.
– Jeg vil ikke bruke nyfødt barn som unnskyldning, men jeg gjør det likevel, ler den nybakte småbarnsfaren.
– Omtaler du deg selv som voksen nå?
Artisten forsøker å vri seg unna og sender spørsmålet tilbake til den jevnaldrende journalisten. Vi blir enige om å holde oss til de satte rollene.
– Jeg pleier ikke å si at jeg er voksen nei … men i respekt for andre voksne som har mer livserfaring så kaller jeg meg ung voksen. Hjernen min er vel ikke helt utviklet heller, sier 26-åringen.
– Da blir hun sannelig gravid
Han sa opp drømmejobben i Skjærgårds Music & Mission Festival. Planen var å satse på en musikalsk solokarriere, etter mange år som hypeman og keyboardist i Boy Pablo og solist i The Main Level. Så tok livet en uventet vending.
Nå er han småbarnsfar og barne- og ungdomsarbeider i menigheten Kraftverket i Oslo.
– Vil du fortelle om hvordan du møtte hun som nå er kona di?
– Haha, ja det er en funny historie. Vi snubla i hverandre på rulleskøytedisko i en bursdag for to år siden og jeg vil påstå at det var kjærlighet ved første blikk.
De skal i hvert fall ikke være i tvil om at Jesus står der med åpne armer
Kjærligheten blomstret og de hadde mye kontakt den sommeren. Så ble forholdet satt litt på «pause», ifølge hovedpersonen, i et halvt års tid.
– Det kan du også ha med på trykk, for det er jo bare vittig. Vi møttes én gang før sommeren året etter, og da ble hun sannelig gravid. Så det er den korte historien.
– Tok sjokket mitt på alvor
Tryland trodde den uventede graviditeten kunne endre planen om å bli barne- og ungdomsarbeider i Kraftverket, hvor han skulle tiltre etter sommeren.
– I sommer fortalte jeg pastoren om den litt uventede overraskelsen. Jeg var både forberedt og innstilt på at dette mulig ville endre litt på planene. Det gjorde det absolutt ikke. Han tok sjokket mitt på alvor, og omfavnet situasjonen. «Dette kan jo bli magisk, Eric»!
Han hyller reaksjonen fra det som ble hans kollega noen måneder senere.
– På mange måter er det nøyaktig samme reaksjon jeg ønsker å gi til min fremtidige arbeidstaker, om han har klart å rote seg opp i samme situasjon som jeg befant meg i. Er det ikke sånn alle ble møtt av Jesus? Et annet aspekt ved det er at jeg aldri vil kunne stå på talerstolen og være kjepphøy når det gjelder temaet sex før ekteskapet. Jeg har selv erfart nettopp hvor vanskelig det kan være, og vil heller oppmuntre ungdomsgjengen til å være kloke, og ta vare på seg selv.
– De skal i hvert fall ikke være i tvil om at Jesus står der med åpne armer, når de har gått på trynet, eller rotet det til i livet sitt. Det gjør vi alle, forteller Tryland.
«Dere må fikse vigselspapirer»
Noen dager før termin satt Tryland og daværende samboer Tiia Maria på en restaurant i Oslo. De pratet løst om å gifte seg.
– Jeg synes vi kan begynne å prate opp det å gifte seg igjen. Jeg har i hvert fall lyst til det. Du bringer jo Gud inn i forholdet, og blir ett, forteller han til Vårt Land.
Etter en natt med lite søvn og mye tanker tok de avgjørelsen. Prest og far Lloyd Tryland på Lista ble løsningen. Beskjeden derfra var krystallklar:
– Nummer én, så må dere søke vigselspapirer og nummer to, jeg støtter dere 100 prosent og for det tredje må dere ta å pelle dere til Lista.
Dagen etter satt de i bilen på vei sørover. Ingen i familiene hadde fått beskjed. Det var det ikke tid til.
Fredag kveld, på valentinsdagen, ble de viet på puben Las Vanse, av Tryland sin far. I salen: hundre uvitende personer på pubgudstjeneste.
– Vi innså at det ikke var mulig å få samlet mange, så da ble valget alle eller ingen. Brudekjolen ble kjøpt på gjenbruksbutikk på vei nedover, forteller han oppglødd.
På vei fra Lista til Kristiansand stakk de innom Trylands farmor, Aagot, til hennes store overraskelse.
– Vi svingte innom å sa at «yes, nå er vi gift». Hun fikk en latterkrampe ut av en annen verden.
En større samling av venner og familie er ifølge Tryland planlagt om et års tid.
Åtte dager etter turen til Lista kom Matheo til verden.
Kaffe og bibel, akkurat som farfar
Troen er viktig for Tryland. I et intervju med Vårt Land for fire år siden fortalte han om en trygg tro, som han gjerne deler med andre på pub til langt på natt.
– Da jeg var liten syntes jeg det var fint å se farfar lese Bibelen på morgenen, men tenkte i mitt stille sinn: Hvem orker å lese den på morgenen? Nå setter jeg virkelig pris på å sitte i sofaen med en kopp kaffe og Bibelen, i hvert fall på formiddagen. Jeg vil jo gjerne være en kul ungdomsarbeider, men jeg innser at jeg blir eldre. Å sitte en time og lese teologiske tekster, eller en gammel preken fra Emanuel Minos er veldig fint, sier Tryland.
En rolig time på morgenen er ikke det eneste artisten unner seg i hverdagen. Tryland jobber målrettet for å ikke ende opp i en «åtte til fire-jobb», men sier han har stor respekt for de som har den hverdagen og er aktive i menigheten. På ettermiddagen må han derimot ta en middagslur.
– Timen etter middag er hellig for meg. Så tar jeg en kald dusj og drikker en kopp kaffe, før jeg setter meg i studio og jobber med musikk. Da er jeg i mitt rette element.
Og det er musikk som er den store lidenskapen.
Ikke mer artist enn ungdomsarbeider
I 6. klasse gikk han på scenen for første gang på Talentiaden på barneskolen. Det var første gang vennene skulle høre ham synge. Nervene lå tjukt utenpå kroppen. Nå kjenner han på det samme.
– Da var jeg dritredd for reaksjonene, og nå kommer de samme følelsene som den gang. Det er bare meg på scenen foran 800.000 seere på NRK. Jeg har ikke grugledet meg så mye siden den gangen på Talentiaden på skolen.
---
Stjernekamp
- Talentkonkurranse for etablerte artister på NRK1.
- Deltakere: Lisa Stokke (49), Linnea Dale (33), Akuvi (30), Sofie Fjellvang (24), Kim Wigaard (36), dePresno (28), Jonas Wesetrud Hansen (28) og Eric Tryland (26)
- Første program var i 2012
- Programleder: Stian Torbjørnsen
Kilde: NRK
---
Spørsmålet fra Stjernekamp-produksjonen kom før jul. Han var ikke sikker på om han turte å være med.
– Jeg ser ikke på meg selv som en artist egentlig, jeg elsker å stå på scenen, men jeg er ikke mer artist enn jeg er ungdomsarbeider. Også ser man på de andre som skal være med, de lever artistlivet og har med seg managementet sitt, sier Tryland og legger til:
– De er rutta i gamet, så jeg må være ærlig og si at jeg er utrolig spent, og jeg klyper meg fortsatt i armen over å ha blitt spurt.
Etter noen runder med seg selv, landet han på at det er verre å angre på å ikke ha prøvd, enn det motsatte.
Lørdag kveld står han alene på scenen. Tre uker etter fødsel. Støtten fra Tiia Maria er stor.
– Jeg merket at jeg har funnet riktig dame når hun liksom, det var ikke engang et spørsmål at jeg skal være med i Stjernekamp. Det var bare, selvfølgelig skal du det, sier han.
I et NRK-intervju under lanseringen av programmet ble Tryland sitert på at «småbarnslivet er litt kjedelig». Står han for uttalelsen?
– Nei, jeg sa ikke det heller. Men jeg sa at jeg syns det var kult å dra rett fra Ullevål til lansering, for da kan jeg motbevise for min egen del at det å få barn ikke gjør at du bare drukner inn i den tilværelsen. Så da syns jeg det var kult å dra rett fra Ullevål med en to dager gammel sønn til Stjernekamp-lansering, som er noe av det kuleste jeg har vært med på. Dette blir Tiia sitt og mitt liv, som denne kidden får lov til å være med på.
– Skal du vinne Stjernekamp?
– Nei, absolutt ikke. Jeg er fornøyd om jeg kommer videre, men jeg håper at andre enn de jeg har spilt for på kristne konserter sitter igjen med et inntrykk av at jeg er en fin fyr.
Brenner for Tweens og andakten
Siden august i fjor har Tryland hatt en 50 prosent stilling hos Kraftverket menighet, på Bislett. Der bruker han tiden på det han brenner for: de unge i menigheten i Tweens-kubben HUNDRE.
HUNDRE fikk navnet sitt etter gruppas målsetning om antall deltakere. De samles en gang i måneden. Tryland liker at de kunne starte noe nytt.
– Her var det ingen sko å fylle, vi kunne starte helt på nytt med vår egen greie, jeg skulle ta på mine egne sandaler og det er gøy.
På første samling var det fire deltakere. Det felles målet er vekst. Tryland er ivrig og engasjert når han forteller om Kraftverket. Han forteller at en av de fire jentene sa: «Tenk om du kunne fortalt om Jesus på en sånn måte at vi kan invitere venner som aldri har vært i en kirke».
– Da sa jeg bare «spot on», det er som dere leser tankene mine. For det er det jeg vil skape.
«Jesus er selve kjernen»
På samlingene spiser de pizza, gamer og prater om Sakkeus i treet.
– I mitt hode er andakten det absolutt viktigste. Selvsagt er det greit om ikke tweens sitter igjen med denne følelsen, men det å fortelle dem om Jesus er selve kjernen i det vi driver med.
– Samtidig er hovedmotivasjonen min for å gjøre dette å samle 100 tweens i byen. Der forhåpentligvis 80 av dem aldri har vært i kirken før, og fortelle dem hva vi tror på, uten å prakke en tro på dem. Jeg vil fremstå som en tydelig, trygg kristen, men ingen «ekspertkristen», og de må ikke få inntrykk her står en sånn perfekt kristen dude, og er ekspert på Bibelen og skape et bilde av at her må man være kristen for å være med.
Én historie vil han gjerne ha med i intervjuet:
– Mens jentene snakket sammen om hvordan vi kan skape en inkluderende tweens-klubb, der vi kan fortelle om Jesus til vennene våre som ikke har vært i kirka før, måtte jeg avbryte dem. Jeg spurte dem: «Vet dere hva vi holder på med akkurat nå?». De stoppet opp, og var spente på hva jeg skulle si: «Vi bygger menighet, jenter, det er det vi driver med nå.»
