– Jeg tror at det rommet som jeg så naturlig gikk inn i, er på vei til å bli trangere for mine yngre medsøstre i kirken.
Det sier Torbjørg Oline Nyli. Hun er hovedpastor i Ytre Randesund misjonskirke i Kristiansand, og sammen med tre andre kvinner sitter hun i hovedkomiteen for det kristne kvinnenettverket Juniakollektivet.
Denne lørdagen i mars arrangerer nettverket en tverrkirkelig konferanse for kvinner som driver ledelse, formidling og forkynnelse. Arrangementet avholdes i pinsekirken Puls i Oslo sentrum, og når Vårt Land besøker konferansen er det rundt 100 kvinner til stede.
Nyli er overbevist om at en slik dag er mer aktuell enn på lenge.
– Vi ser en tendens hvor flere unge, spesielt menn, blir mer konservative. Det tror jeg har endret klimaet og debatten rundt kvinnelig lederskap.
---
Juniakollektivet
- Juniakollektivet er et kristent nettverk som jobber for å oppfordre og utruste kristne kvinner kalt til å stå i tjeneste, formidling og forkynnelse.
- Det relativt nyoppstartede nettverket avholdt sin første leder- og forkynnerdag høsten 2023.
- Hovedkomiteen består av fire kvinner med tilhørighet til ulike trossamfunn: Misjonskirken Norge, Troens Bevis, Norges kristne råd og Frelsesarmeen.
- I år ble arrangementet avholdt i pinsekirken Puls i Oslo sentrum lørdag 15.mars.
---
Konkrete konsekvenser
Den konservative bølgen har blitt mye omtalt av norske medier denne vinteren. Valgmålinger og statistikk viser at særlig unge menn trekker til høyre i det politiske landskapet, og man ser en tendens til at nordmenn flest blir mer verdikonservative.
At dette har ført med seg økt skepsis til kvinnelig lederskap har flere av de unge kvinnene Vårt Land treffer på Juniakollektivet, følt på kroppen.
Salma Elise Teigen er 21 år og jobber som ungdomsleder i Betania Grimstad. Hun begynte i stillingen for litt over ett år siden, og har siden opplevd å få flere kommentarer og spørsmål på om hvorvidt hun som kvinne vil bli pastor.
– Jeg har flere ganger opplevd at det tulles og lages humor rundt kvinner og kvinnens rolle i kirken. Det hadde jeg ikke opplevd så mye før.
Hun tror at tradwife-debatten som oppsto i fjor kan ha vært med på å forsterke den utviklingen. Hun er bekymret for at folk ikke tar ordene sine på alvor når de slenger ut slike kommentarer.
– Ordene våre skaper meninger og handlinger. Det er rart å sitte rundt et bord hvor sånne kommentarer blir slengt rundt og tullet med, fordi jeg ikke helt vet hva jeg skal mene og tenke.
Da Vårt Land treffer Teigen sitter hun på bord med tre venninner. Alle fire har bakgrunn fra OKS Romerikskirken, og venninna Rebekka Jensen (23) kjenner seg igjen i det Teigen beskriver.
Hun opplever at mange av de unge konservative stemmene som er negative til kvinnelig lederskap leser Bibelen uten kontekst. Det synes hun er med på å vaske ut og komplisere samtalen.
– Jeg føler vi har kommet til et punkt hvor folk bare plukker ut bibelvers og mener ting uten å plassere det et sted.
Kalt til tjeneste
Kursdagen til Juniakollektivet består av flere bolker med blant annet fokus på både kall, forkynnelse, og hvordan man skal tre inn i rollen som leder og forkynner.
I følge Nyli er en viktig del av dagen å etablere en forståelse og visshet om at kvinner kan stå i ledelse på lik linje som menn.
Det innebærer både å romme ulike teologiske standpunkt, og samtidig tydelig oppmuntre kvinner til å fylle det rommet de faktisk får.
– Den konservative bølgen bærer med seg en historieløs tilnærming til konkrete bibelvers. Da må vi få fram at vi har et mandat og kall til å være forkynnere, rotfestet i bibelen.
Dette perspektivet tror Nyli er avgjørende for at kvinner skal oppleve at de har noe å komme med.
– Noe av bakgrunnen for at Juniakollektivet ble til var at både jeg og Zoé Kristiansen Skjæraasen opplevde at vi møtte så mange unge kvinner som ikke ville definere seg som ledere og forkynnere. Vi ønsker å oppfordre unge kvinner til å ta eierskap til tittelen, og at de føler de kan ta utfordringen på strak arm, sier Nyli.
Finne et fellesskap
For å få til dette mener Nyli det er viktig å vise kvinner at de ikke er alene om å ha et ønske om å tjene i kirken.
– Det er generelt flere mannlige pastorer og forkynnere. Jeg tror derfor kvinner har færre forbilder og rollemodeller av samme kjønn som gjør at det kan være vanskeligere å finne noen å identifisere seg med.
Som en konsekvens kan rommet for kvinnelig lederskap blir mindre.
– Når det er få offentlige kvinnelige stemmer begrenses handlingsrommet, fordi det er mindre mangfold rundt hvordan en kvinnelig leder skal og kan se ut. Da må vi heie fram mangfoldet blant kvinner, og å vise fram fordelene ved at ulike typer damer tar plass i kirken.
For Ingunn Myren (18) og Elise Oksavik (18) var ønsket om å finne et fellesskap en av de viktigste grunnene for at de valgte å reise på arrangementet til Juniakollektivet. De er ledere i ungdomsarbeidet til Filadelfia Ålesund og er på dagstur til Oslo for å få med seg konferansen.
For dem har det å ha kvinnelige forbilder i kirken hjemme vært toneangivende for at de har turt å ta ansvar.
– For min del har det blitt mer naturlig å ta på meg lederansvar fordi jeg har sett andre jenter gjøre det. Å være en del av dette er veldig oppmuntrende, sier Myren.
En kontinuerlig prosess
En av foredragsholderne er Linn Sæbø Rystad. Hun jobber som førsteamanuensis i praktisk teologi ved MF Vitenskapelig Høgskole og har flere ganger blitt intervjuet om sin forskning på kvinner i pastortjeneste i norsk frikirkelighet.
Overfor Vårt Land fremhever hun at noe av det viktigste med slike arrangementer er å få frem at likestillingskampen ikke er over.
– Det har alltid vært sentral kritikk mot kvinners pastorjobber og lederstillinger i kirken. Men en av utfordringene i dag er at man ser en ny holdning hvor mange tenker at siden vi har kommet så langt, er diskusjonen rundt likestilling ferdig.
Det kaller hun et ugyldig premiss.
– Likestillingskampen er jo en eviglang prosess som aldri kommer fram til et mål. Vi må kontinuerlig jobbe for å ivareta de rettighetene man har fått.