Tidligere misjonærbarn har opp gjennom årene fortalt om omsorgssvikt og overgrep på kristne internatskoler i utlandet. Tidligere denne måneden kunne kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) presentere en kartlegging som viser hva slags rolle staten har hatt i møte med tidligere internatskoler eid av Misjonssambandet. Kartleggingen viser blant annet at skolene har mottatt statlig tilskudd.
Nå skal også internatskolene til flere kristne organisasjoner kartlegges. Det bekrefter ministeren i et skriftlig svar på Stortinget.
Ønsket om en utvidet kartlegging kommer fra Sendt bort, en støttegruppe som «skal sørge for at alle misjonærbarn som opplevde omsorgssvikt og urett i barndommen skal få den hjelpen de trenger for å kunne leve gode og verdige liv».
Kunnskapsministeren skriver at den nye kartleggingen «kan sees på som en oppfølging av den kartleggingen som er foretatt knyttet til Misjonssambandets skoler».
«Jeg vil derfor etterkomme dette ønsket fra støttegruppen, og sette i gang en kartlegging av om det er gjennomført statlige tilsyn med og gitt statlige tilskudd til de aktuelle skolene», skriver hun.
Plasserer ansvaret hos organisasjonene
Det er stortingspolitiker Abid Raja (V) som har utfordret Nessa Nordtun på misjonærbarnas oppvekstvilkår.
Det siste året har han engasjert seg i deres sak, og i møte med støttegruppen Sendt bort har han latt seg berøre av flere tidligere misjonærbarns historier. Misjonssambandet har tidligere erkjent at ordningen med internat og adskillelse fra foresatte var organisasjonens ansvar, og ble i mai i fjor enige med Sendt bort om en handlingsplan.
Men både Raja og støttegruppen har ønsket svar på om også staten hadde et ansvar for forholdene ved internatene. I fjor valgte derfor kunnskapsministeren å igangsette en kartlegging av Misjonssambandets internatskoler, for å finne ut i hvilken grad det er gitt tilskudd til og gjort tilsyn med skolene.
Da kartleggingen ble offentliggjort tidligere denne måneden, sendte Kunnskapsdepartementet ut en pressemelding. I den blir det slått fast:
«Selv om de aktuelle private skolene har vært offentlig godkjent og mottatt statlig tilskudd, er det den enkelte skole og dens eiere som har vært ansvarlig for forholdene både ved skolen og ved de tidligere internatene.»
Har kontaktet syv organisasjoner
Det er en konklusjon Raja er lite tilfreds med. Forrige uke stilte han følgende spørsmål til Nessa Nordtun:
«Vil statsråden si seg fornøyd med kartleggingen av internatskolene eiet og drevet av Misjonssambandet, som konkluderer med at myndighetene ikke har noe ansvar for skjebnene til misjonærbarna som er kommet frem for alvor det siste året, eller vil statsråden bidra til at misjonærbarna får en verdig avslutning på uretten de har vært utsatt for?»
I sitt skriftlige svar skriver kunnskapsministeren at det under kartleggingen ikke er funnet varsler, eller annen informasjon, som tilsier at staten var kjent med de kritikkverdige forhold som har kommet frem i ettertid
Hun gjentar også at det er den enkelte skole og eierorganisasjon som har ansvaret for forholdene på internatene.
Raja har lest kunnskapsministerens svar.
– Jeg registrerer at Nordtun hopper elegant over spørsmålet mitt om hun ønsker å sørge for at misjonærbarna får satt et verdig punktum for de opplevelsene de opplevde i barndommen og fortsatt bærer med seg. Det er det de trenger og det som hadde vært rettferdig at de fikk, skriver han i en e-post til Vårt Land.
Raja mener Nordtun skyver misjonærbarna foran seg når hun påpeker at staten ikke har mottatt varsler som har gitt dem grunn til å gå inn og undersøke forholdene ved skolene nærmere.
– Og det er å legge ansvar på de som var bare barn den gang. Slik jeg har lært disse systemene å kjenne så var det uansett lite rom for å varsle om noe som helst. Det lages en forestilling om at her kunne barna varslet, dersom det var noe som ikke var som det skulle. Men det er nettopp disse mekanismene som ikke var til stede og som staten ikke har ført tilstrekkelig tilsyn med, mener han.
Han synes heller ikke at Nordtun vier tilstrekkelig oppmerksomhet til at kartleggingen avdekker at statlige midler i noen perioder har gått til selve driften av internatene.
– Positivt til å få så mange svar som mulig
– Hvilke forventninger har du til den varslede kartleggingen?
– I kartleggingen har man allerede avdekket at staten har ført lite tilsyn med skolene og at internater har blitt finansiert med statlige midler. Det gir grunnlag for å tro at videre kartlegging vil avdekke det samme. Med det man har funnet ut og med de svarene Nordtun gir, så spør jeg meg hva som eventuelt ville kommet ut av en videre kartlegging. Samtidig er jeg positiv til å få så mange svar som mulig i saken om misjonærbarna, sier Raja.
Departementet har bedt Utdanningsdirektoratet (Udir) om å kontakte syv kristne organisasjoner for å få på bordet hvilke internatskoler i utlandet de har hatt eller har tilknytning til. Det går fram av et et brev som Udir sendte til de aktuelle organisasjonene 7. mars, og som Vårt Land har fått innsyn i.
Disse er kontaktet: Normisjon, Det norske misjonsselskap (NMS), Pinsebevegelsen i Norge, Den evangelisk-lutherske frikirke (Frikirken), HimalPartner og Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME). Samtlige har inngått samarbeid med Sendt bort.
Styremedlem i Sendt bort, Jarle Naustvik, mener eierorganisasjonene har et hovedansvar misjonærbarnas oppvekst på de tidligere internatskolene i utlandet. Samtidig mener han at staten har et delansvar for det som skjedde.
– For oss er det viktig at staten anerkjenner dette. Staten har tross alt vært med på å pumpe penger inn i skolene, uten at man har hatt noen om helst form for systematisk oppfølging og tilsyn av skolene, sier han.
– Lave forventninger
Han synes det er positivt at kunnskapsminister vil sette i gang en utvidet kartlegging.
– Samtidig har vi lave forventninger til utfallet, sier Naustvik.
Støttegruppen har nemlig gitt tydelig uttrykk for at de mener rapporten om Misjonssambandets skoler er tynn.
– Det vil derfor være overraskende dersom det kommer noen resultater som tilsier at staten har hatt bedre oversikt eller ført noe form for tilsyn med skolene til de andre organisasjonene.
– Tenker dere staten har et erstatningsansvar for tidligere misjonærbarn som har opplevd omsorgssvikt på internatskoler?
– For oss handler saken først og fremst om en anerkjennelse, om å bli sett og hørt, samt få plassert ansvaret der det hører hjemme.
Han avviser at de har et økonomisk motiv med sitt ønske om kartlegging, og viser til at de allerede har fått etablert gode ordninger med de ulike organisasjonene.
