– For det første ønsket han ikke å legge gården ut for salg i det åpne markedet, han ønsket å finne noen han kjente som kunne overta stedet og ivareta det i tråd med tradisjoner og kultur.
Det skriver Knut Müller-Nilssen, styreleder i Karsten Isachsens legat, i en e-post til Vårt Land. Han uttaler seg om eiendommen Eivindsplass fjellgård, som Karsten Isachsen bygde opp i Skurdalen i nærheten av Geilo.
Før den folkekjære presten og forfatteren døde av kreft i 2016, ble Eivindsplass solgt. Kjøperen var kaffearving Berent Friele, og kjøpssummen var 16 millioner kroner. Nå, ni år senere, ligger den ute for tvangssalg, som følge av Frieles økonomiske vanskeligheter de siste årene.
Bygget opp fra «ingenting»
Da Karsten Isachsen kjøpte Eivindsplass i 1975, besto gården av «et slitent våningshus og en gammel låve, samt noen løer» ifølge legatets nettsider. Siden samlet Isachsen sammen flere hallingstuer og bygninger fra Hallingdal, og anla gårdstun. Han tok selv agronomeksamen og drev både jord, skog og sauedrift.
– Gjennom hele eierskapet var imidlertid Eivindsplass Karstens hjem, et hjem han raust åpnet for familie og venner som dermed fikk tilgang til gratis fjellferie, forklarer Müller-Nilssen.
Isachsen finansierte utbygginga med den omfattende forfatter- og foredragsvirksomheten sin. Da Vårt Land intervjuet ham i 2014 fortalte han at livsprosjektet ikke hadde lønt seg økonomisk. Men at motivasjonen med gården også har vært å lage en plass hvor «prester og andre kan komme for å samle krefter, spise godt og samtale foran peisen».
Karsten døde i 2016, i trygg forvissning om at en omsorgsfull eier hadde overtatt hans kjæreste sted på jord
— Knut Müller-Nilssen
– Utbygginga har skaffet meg ti millioner kroner i gjeld. Nå er jeg 70 år og har mistet mye av helsen. Men jeg er ikke deprimert og hadde gjort det samme på nytt, sa Isachsen.
Riktig eier var viktig
Müller-Nilssen forklarer at Berent Friele tidligere hadde kjøpt en eiendom av Isachsen, og hadde satt i stand og vedlikeholdt tilsvarende eiendommer andre steder, samt fått kulturpris for istandsettelse av en eiendom i Hardanger.
– Det var derfor langt viktigere for Karsten å få riktig eier enn å selge til markedspris.
Det var i 2024 at Eivindsplass ble lagt ut på tvangssalg. Årsaken var at Friele har hatt flere lån i gråmarkedet som har forfalt, blant annet hos nisjebanken Mybank. Banken krevde dermed tvangssalg av eiendommen.
Da Buskerud tingrett godkjente tvangssalget, var den pantsatt for over 70 millioner kroner, ifølge Dagens Næringsliv.
På spørsmål om 16 millioner var for en lav salgssum, trekker Müller-Nilssen fram hvor viktig det var for Isachsen å selge til en kjøper som ville ta vare på eiendommen.
---
Eivindsplass
- Ligger i Skurdalen, en sidedal til Hallingdal, om lag et kvarters kjøring fra Geilo.
- Eiendommen er på 4493 dekar og har totalt 29 bygg.
- Ble kjøpt av Karsten Isachsen i 1975 og drevet som kurs- og konferansesenter mellom 1990 og 2003.
- Kjøpt av Berent Friele for 16 millioner kroner i 2016.
---
– For det andre er ikke dette en fritidseiendom, det var (og er) en konsesjonsbelagt landbrukseiendom, med de begrensninger det legger på fradeling, eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold, sier han, og fortsetter:
– Gården hadde ved salgstidspunktet et betydelig oppussings- og vedlikeholdsbehov, og ny eier har brukt svært store summer på å sette alle deler av eiendommen (herunder seteren inne i nasjonalparken) i høvelig stand.
– Kan ta lite med oss når vi dør
Da eiendommen ble lagt ut tvangssalg, lå prisantydningen først på 45 millioner kroner. Det skulle imidlertid vise seg å være vanskelig å få solgt Eivindsplass. I september 2023 ble prisen satt ned til 35 millioner kroner.
I februar i år rapporterte DN om en budkrig på eiendommen mellom Berent Frieles samboer og Tore Rygh Gard, en av Frieles kreditorer. Det skal være snakk om summer i området rundt 35 millioner. I skrivende stund er det uvisst hvem som til slutt kommer til å kjøpe eiendommen.
– Hvordan oppleves det at Karsten Isachsens livsverk har blitt gjenstand for konkurssak og tvangssalg?
– Karsten døde i 2016, i trygg forvissning om at en omsorgsfull eier hadde overtatt hans kjæreste sted på jord. Som Vårt Lands lesere formodentlig er kjent med, kan vi ta svært lite med oss den dagen vi dør, og hva som har skjedd etter at Karsten solgte gården har verken han eller vi som var nær ham sterke følelser for, skriver Müller-Nilssen.
