– Trosopplæring er en av mine hjertesaker. Det å formidle trosinnhold og kunnskap om tro til barn og unge er en grunnleggende oppgave i et hvert samfunn og trossamfunn, og også helt vesentlig for å kunne overleve som kirke, sier Kristin Gunleiksrud Raaum.
Hun er et av flere medlemmer av Åpen folkekirke som har jobbet med forberedelse til en sak om kirkelig undervisning, som var oppe på organisasjonens landsmøte 22.-23. mars.
I 2026 skal Kirkemøtet, som er kirkens øverste folkevalgte organ, vedta nye rammeplaner for kirkelig undervisning og læring. Det vil få betydning for hva som skal formidles om tro og kirke til ulike aldersgrupper, for eksempel i barne- ungdoms- og konfirmantarbeid.
I vedtaket understreker Åpen folkekirke at det er nødvendig å satse på opplæring i kristen tro, for at Den norske kirke skal være en bred folkekirke. De mener rammeplanene «bør inneholde et gjennomtenkt utvalg av tekster, salmer, bønner og ulike trospraksiser. Ikke minst er det viktig med angivelse av et bredt utvalg av bibelfortellinger.»
Videre vil Åpen folkekirke at planene skal:
- Ha en «god balanse mellom sentralt angitt innhold og lokal valgfrihet».
- Aktualisere temaer som psykisk helse og seksualitet.
- Legge til rette for å «erfare trospraksis i fellesskapet», for eksempel gjennom «deltakelse i gudstjeneste og nattverd, og andre trospraksiser, som for eksempel lystenning, sang, bønn, gjøre korsets tegn og pilegrimsvandring».
- Styrke foresatte og fadderes mulighet til «å utføre oppdraget sitt, for eksempel gjennom samlinger, godt fysisk materiell og tilgang til en egen ressursside i den digitale ressursbanken.»
Jeg har selv hatt helt fantastiske samtaler med elleveåringer om Jobs bok
— Kristin Gunleiksrud Raaum
Kunnskap om bibelfortellinger
På grunn av årsmøte i Norske kirkeakademier, der Kristin Gunleiksrud Raaum er generalsekretær, var hun ikke selv med på å behandle saken under Åpen folkekirkes landsmøte. Raaum har imidlertid jobbet med saken som ble lagt fram, og som ble vedtatt uten store endringer.
– Får trosopplæring og trospraksis blant barn og unge for lite oppmerksomhet i kirken, tenker du?
– Dette har vært et prioritert område, og noe Stortinget valgte å satse på med trosopplæringsreformen i 2003. Samtidig tenker jeg det med tiden er blitt enda viktigere for kirken å bidra til at slik opplæringen gis, og ikke minst sette foreldre og faddere i stand til å gi barn og unge kunnskap om bibelfortellingene og den kristne troen og kulturarven, sier Raaum.
Viktigheten av faddere
Tidligere hadde hjemmet en sterkere rolle i trosopplæringen, samtidig som skolen nå har en mindre rolle enn før. Raaum synes derfor det nå blir ekstra viktig å utvikle materiell som foreldre og faddere også kan bruke, og mener kirken kan tenke mer strategisk rundt denne delen av den kirkelige undervisningen og læringen.
– I sakspapirene til Åpen folkekirke står det at det vil være viktig å gjøre bibelfortellinger og kristen tro aktuell og tilgjengelig for unge i en ny tid. Hva innebærer det – og hvordan kan det gjøres?
– Til alle tider må man stille spørsmålet «hva trengs i dag». I dag mener jeg det viktigste er å tørre å tenke stort om den skatten vi forteller videre; det kristne budskapet, salmetradisjonen, kunsten, litteraturen. Det handler om metodikk, men også det å stole på kraften i det vi formidler.
Raaum advarer også mot å tenke smått om hva barn kan forholde seg til og ha meninger om.
– Jeg har selv hatt helt fantastiske samtaler med elleveåringer om Jobs bok.
Raaum legger til at hun er veldig glad for at Åpen folkekirke har tatt tak i trosopplæring som en sak, og gjort den viktig.
