– Jeg ønsket egentlig at vi skulle stryke hele punktet, sier Gunnar Winther, leder i Åpen Folkekirke i Nidaros bispedømme.
Da det kirkepolitiske partiet møttes til landsmøte i Drammen i helgen, ble det bestemt nye retningslinjer for nominasjon av kandidater som stiller for ÅF til kirkevalget i 2027. Retningslinjene tar for seg både den interne nominasjonsprosessen og forventninger til kandidatene.
Ifølge Winther skapte særlig én formulering i det fremlagte forslaget debatt:
«Dersom tre fjerdedeler av kirkemøtets ÅF-representanter er enige om på hvilken måte Åpen folkekirkes plattform og program best ivaretas i en konkret sak, kan representanter pålegges å stemme deretter. Det samme gjelder i bispedømmerådssaker», het det i forslaget som tar utgangspunkt i retningslinjene fra forrige kirkevalg.
Forslaget er problematisk av flere årsaker, mener Winther. Blant annet synes han det er uheldig at ÅF-medlemmer risikerer å måtte stemme mot egen overbevisning.
– Under debatten problematiserte jeg også hvilke situasjoner det vil være aktuelt å bruke denne bestemmelsen. Og hva har vi tenkt å gjøre hvis noen velger å ikke stemme slik flertallet har bestemt? Vi har jo ingen eksklusjonsparagraf. Skal vi drive med usynliggjøring eller utfrysing?
Selv mener han at et bør være åpenhet for at ÅF-medlemmer kan ha egne oppfatninger i saker, samtidig som de er en del av et kirkepolitisk parti.
– I den vanlige politikken er det jo heller ikke alle som er glade i partipisk, hvis man skal kalle dette forslaget for det.
Kritisk til forslag
Vårt Land hadde forrige uke et større intervju med Inga Dekko som har representert ÅF på Kirkemøtet og i sitt lokale bispedømmeråd. I intervjuet tok hun et oppgjør med det hun oppfatter som lav takhøyde, lite rom for uenighet og utstrakt bruk av «partipisk» i ÅF. På grunn av dette meldte hun seg i fjor ut av den kirkepolitiske organisasjonen.
På spørsmål om hva hun mener må på plass for at ÅF skal bli et bedre sted å være for unge som engasjerer seg kirkepolitikken, svarte hun at landsmøtet burde snakke om rolleavklaring.
– Jeg tror det bør avklares om det er noen forskjeller i hvem man representerer og snakker på vegne av, når man sitter i bispedømmeråd, på Kirkemøtet og i Mellomkirkelig råd – og i andre kirkelige organer, sa Dekko.
Av den grunn stilte også hun seg kritisk til det nevnte forslaget til retningslinjer.
– Ganske sterkt ord
Da landsmøtet behandlet saken i helgen, ble det stemt over flere forslag til formuleringer. Til slutt endte det med flertall for å bytte ut ordet «pålegges» med «forutsettes». De valgte også å fjerne setningen om at ordningen også gjelder i bispedømmerådssaker.
Gunnar Winther forteller at det særlig var unge delegater som tok til orde for å mykne opp de foreslåtte retningslinjene.
– De unge utfordrer oss til å tenke nøyere gjennom hvordan kirkedemokratiet bør utvikle seg. Mitt inntrykk er at de har en større konsensuskultur i Ungdommens kirkemøte enn vi er vant til i det ordinære Kirkemøtet.
Det mener Winther at eldre kirkepolitikere har noe å lære av.
– Vi kan ikke la det bli slik at selv om vi nå har et partisystem, så må alle til enhver tid være enige med sitt parti. Vi bør heller tenke hvordan vi finner gode framtidige løsninger og hvordan vi bevarer de seirene som man har oppnådd. Vi må spørre hvordan man kan bygge bredere allianser. Gjør man det ved å være veldig streng på sin egen politikk eller ved å åpne litt mer opp? spør han.
Mener betydningen er den samme som før
Leder i Åpen folkekirke Gard Sandaker-Nielsen mener betydning av den aktuelle formuleringen i retningslinjene er den samme som før, men at den fremsto som unødvendig streng.
– Det var en god og viktig debatt på landsmøtet, og formuleringen ble myknet opp språklig, sier han.
Han forteller at det aktuelle punktet har stått i retningslinjene i åtte år, men at det aldri har vært praktisert i ÅF.
– Dette er ment som en sikkerhetsventil i saker hvor det er noe som står på spill eller er grunnleggende for ÅF. For oss er diskusjon og meningsbrytning helt avgjørende for å forstå hverandre og komme fram til standpunkt som samler oss i stå stor grad som mulig. Det mener jeg vi har levd opp til og håndtert på en god måte, sier Sandaker-Nielsen.
– Ikke partipisk
– Hvorfor valgte landsmøte å fjerne setningen om at «det samme gjelder i bispedømmerådssaker»?
– I Kirkemøtet er det en stor gruppe som forvalter Åpen folkekirkes program, mens i bispedømmeråd er det bare fire eller tre medlemmer. Det er mer naturlig at bispedømmerådsgruppa selv diskuterer hvordan en uenighet skal håndteres, enn at to av tre skal bestemme hvordan ting skal være.
– Enkelte mener det opprinnelige forslaget kunne oppfattes som en partipisk. Hva tenker du om det?
– I Åpen folkekirke er det folkevalgte fra ulike partier og tradisjoner og det er en stor styrke for oss. At et flertall kan definere hvordan programmet skal forstås og best ivaretas, er ikke partipisk, men å bruke organisasjonsdemokratiet vårt på en god måte. Det er ikke slik at ledelsen kan bestemme hvordan resten av av Åpen folkekirkes innvalgte medlemmer i kirkedemokratiet skal stemme, sier han.
