Onsdag denne uken er det duket for årets generalforsamling i Norges Kristne Råd (NKR).
En av sakene organisasjonen skal ta stilling til er om den eneste ukrainsk-ortodokse menigheten i Norge som ikke er tilknyttet Moskva-patriarkatet – Hellige Jaroslav den vises menighet i Trondheim – skal bli en av deres nye medlemskirker.
De søker under navnet Ukrainas Ortodokse kirke.
– Kirken har nå etablert et styre og de jobber med å etablere flere lokale menigheter i Norge, både i Stavanger, Oslo, Bergen og Fredrikstad. Trondheim ble den første registrerte menigheten, men nå vil de endre organisasjonsform slik at de blir en paraply for alle ukrainske ortodokse kirker i Norge, forklarer lederen av Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen.
Hermansen sier at de har hatt «tett dialog» med menigheten over lengre tid om søknaden som nå er levert.
NKR er en økumenisk paraplyorganisasjon som består av 24 medlemskirker fra ulike retninger og konfesjoner.
---
Norges Kristne Råd (NKR)
- En økumenisk organisasjon som består av 24 medlemskirker fra ulike retninger og konfesjoner.
- NKR definerer økumenikk som «kristne kirkers arbeid for å gjøre synlig enheten mellom kristne.» Rådet legger til rette for at kristne kirker og trossamfunn møtes for å bygge gjensidig forståelse og respekt, og for samhandling i kirke og samfunn.
- Rådet ble opprettet i desember 1992. Den gang var syv kirker med: Den norske kirke, Metodistkirken, Baptistsamfunnet, Misjonsforbundet og Den katolske kirke. I løpet av oppstartsfasen ble også Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Frelsesarmeen med.
- I 2006 ble fusjonerte NKR med Norges Frikirkeråd.
- Kilde: Jubileumshefte ved Norges Kristne Råds 30-årsjubileum/Per Eriksen
---
DNK-støtte og medlemsvekst
Ti medlemskirker i NKR anbefaler at Ukrainas Ortodokse kirke blir tatt opp som medlem i organisasjonen. Det fremgår av sakspapirene til NKRs generalforsamling.
Et av medlemmene er Den norske kirke, som begrunner støtten slik:
«Søknaden finner sted i en historisk situasjon hvor ukrainere og russere i Norge ikke uten videre kan forventes å bli betjent av allerede eksisterende ortodokse kirker i Norge. Dnk er tydelig på at den russiske invasjonen i Ukraina har skapt en krig hvor mange ukrainere i Norge ikke lenger kan finne sitt åndelige hjem i Den russiskortodokse kirke i Norge. Det er viktig for Den norske kirke at alle ortodokse ukrainere som har sitt hjem i Norge også skal kunne betjenes av sin kirke.»
Hellige Jaroslav den vises menighet i Trondheim ble opprettet i 2023. Før menigheten ble registrert som trossamfunn i Norge, fikk de pengestøtte fra NKR til å betale leie. NKR har også hatt en «tett dialog» med den lokale menigheten i Trondheim om deres søknad til NKR, ifølge Hermansen.
– Mange ukrainere har kommet til Norge på grunn av krigen. De må kunne leve ut sitt trosliv her. Nå er ikke denne kirken fullt ut anerkjent i hele den ortodokse verden, men for oss er det viktig at ukrainere i Norge må få betjening fra sin egen kirke, sier Hermansen.
Det er indre forhold i de ortodokse kirkene som gjør at noen har vanskelig for å gi en anbefaling om at de skal opptas, forklarer Hermansen.
Ikke «allment kjent»
I sakspapirene til generalforsamlingen står det nemlig at én medlemskirke ønsker å sette søknaden til Hellige Jaroslav den vises menighet på vent. Medlemskirken er Hellige Nikolai ortodokse menighet. Det bekrefter menigheten selv overfor Vårt Land.
De er den eldste ortodokse menigheten i Norge og er tilordnet Patriarkatet i Beograd i Serbia.
I deres innvending skriver de at «de langt fleste ortodokse kirkene aksepterer ikke denne nye kirken» og de mener at kirken «er opprettet i første rekke som politisk og nasjonalistisk størrelse».
Videre påpeker Hellige Nikolai ortodokse menighet at den ukrainske menigheten ikke er anerkjent av den ortodokse kirken i Serbia, Montenegro, Makedonia, Romania, Jerusalem, Antiokia, Moskva, Albana og Belarus.
«Vi kommer ikke til å akseptere deres medlemskap i NKR før deres status er allment anerkjent i den ortodokse verden. Vi anbefaler at de settes på vent.», avslutter de sin innvending med.
– For strengt krav
– Beskrivelsen av hvilke kirker som er anerkjent og ikke, stemmer saklig sett. Det betyr ikke nødvendigvis at det er et godt argument for å nekte Ukrainas Ortodokse kirke i Norge opptagelse i Norges Kristne Råd, sier Vebjørn Horsfjord, professor og dekan for Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap ved VID vitenskapelige høgskole.
Horsfjord mener det er naturlig å oppta menigheten Hellige Jaroslav som medlem av NKR.
– Norges Kristne Råd favner veldig bredt og er ikke basert på at medlemskirkene anerkjenner hverandre hundre prosent. Jeg synes avvisningsgrunnlaget som presenteres av den ene medlemskirken utgjør et for strengt krav.
To ortodokse kirker i Ukraina
I dag er det to ortodokse kirker i Ukraina: Den ukrainske ortodokse kirke, tilknyttet Moskva-patriarkatet, og Ukrainas ortodokse kirke, selvstendig og anerkjent av patriarken i Konstantinopel. Hellige Jaroslav den vises menighet er tilknyttet sistnevnte.
Til tross for lignende navn og den samme ortodokse tro, står de to kirkene ganske steilt mot hverandre.
Den ukrainske ortodokse kirke er tradisjonelt tilknyttet Moskva-patriarkatet, og har samtidig stor grad av indre selvstendighet. Lederen for Den ukrainske ortodokse kirke i Kyiv er metropolitt Onufrij, som igjen er underordnet Moskvas patriark Kirill.
Ukrainas ortodokse kirke er en selvstendig ortodoks kirke. Den ble dannet i 2018 da to utbryterkirker fra Den ukrainske ortodokse kirke slo seg sammen. I 2019 ble Ukrainas ortodokse kirke anerkjent av det økumeniske patriarkat i Konstantinopel, ved patriark Bartolomeus. Moskva-patriarkatet anerkjenner ikke kirken.
NKR: Tror de blir medlem
Hermansen tror Ukrainas Ortodokse kirke vil bli valgt som et nytt medlem av NKR på generalforsamlingen.
– De har blitt godkjent av patriarken i Konstantinopel og i Norge er de registrert som trossamfunn, så nå skal det ikke være noe hinder for dem å bli opptatt hos oss. Jeg skal ikke forskuttere behandlingen, men jeg tror dette vil gå veien.
Siden opprettelsen av menigheten i 2023 har de blitt godkjent som kirkesamfunn av H. A. H. Bartolomeus I, patriarken av Konstantinopel, og godkjent som trossamfunn av norske myndigheter.
Spørsmålet om medlemskap blir avgjort ved alminnelig flertall. Hermansen er ikke bekymret for stemningen internt i organisasjonen hvis trossamfunnet blir et nytt medlem.
– Selv om noen gir uttrykk for at de ikke kan anerkjenne dem nå, så tror jeg de fleste vil respektere det som blir besluttet og at de vil forholde seg til Ukrainas Ortodokse kirke i Norge som hvilken som helst annen medlemskirke.
Hermansen er enig med Horsfjord i at det er naturlig å oppta menigheten som medlem.
– Selv om våre medlemmer har mye til felles, så er det jo også uenighet om ting. Hvis du ser på ortodokse, katolske og protestanter, så er det ting man kunne hengt seg opp i. Men vi har en bred forståelse om at vi ønskes å samles på tross av forskjelligheten.
---
Den ortodokse kirke
- Ortodoks betyr «rettroende», og peker på at kirken forstår seg selv som forvalter av den rette lære fra Oldkirken.
- Skiltes i 1054 fra den delen av kirken som seinere ble Den katolske kirke, etter uenighet om blant annet treenighetslæren.
- Består av en rekke selvstyrende kirker organisert etter geografisk område og kirkespråk. De enkelte kirkene ledes av en patriark.
- Den ortodokse kirke har, i motsetning til Den katolske kirke, ikke noe samlende overhode. Likevel har den historisk sett på seg selv som ett kirkesamfunn.
- Etter at patriarken av Konstantinopel i 2018 anerkjente Ukrainas ortodokse kirke som en autokefal (selvstendig) kirke har imidlertid Den russisk-ortodokse kirke brutt nattverdsfellesskapet med flere av de gresk-ortodokse kirkene.
- Kilde: Store norske leksikon
---
