– Ukrainas ortodokse kirke er en politisk konstellasjon. De er opprettet av Det Økumeniske Patriarkatet etter sterkt politisk press fra Ukrainas politiske ledelse og USA som et verktøy i kampen mot Moskva, sier Fader Johannes i Hellige Nikolai ortodokse menighet.
Bakgrunnen for uttalelsene til Fader Johannes er denne: Den eneste ukrainsk-ortodokse menigheten i Norge som ikke er tilknyttet Moskva-patriarkatet – Hellige Jaroslav den vises menighet i Trondheim – har søkt om å bli medlem av Norges Kristne Råd.
Der er Hellige Nikolai ortodokse menighet allerede medlem. Og hvis de hadde fått det som de ville, hadde Norges Kristne Råd avvist søknaden til Hellige Jaroslav den vises menighet.
Begrunnelsen er sammensatt, men beskjeden fra Fader Johannes er klar:
– Vi og mange ortodokse kirker aksepterer ikke denne som en legitim kanonisk kirke, og har ingen kontakt med dens representanter.
Hellige Nikolai ortodokse menighet er den eldste ortodokse menigheten i Norge og er tilordnet Patriarkatet i Beograd i Serbia.
Jaroslav den vises menighet ble opprettet i 2023 og tilhører Ukrainas ortodokse kirke, som i 2018 ble anerkjent som en autokefal (selvstendig) kirke av patriark Bartolomeus i Konstantinopel.
Vi og mange ortodokse kirker aksepterer ikke denne som en legitim kanonisk kirke, og har ingen kontakt med dens representanter
— Fader Johannes i Hellige Nikolai ortodokse menighet
Dette er saken
Onsdag denne uken er det duket for årets generalforsamling i Norges Kristne Råd, en økumenisk paraplyorganisasjon som består av 24 medlemskirker.
En av sakene organisasjonen skal ta stilling til er om Hellige Jaroslav den vises menighet skal bli et nytt medlem.
Menigheten har planer om å utvide seg til en paraplyorganisasjon for alle kommende ukrainsk-ortodokse kirker i Norge og søker om medlemskap under navnet Ukrainas Ortodokse kirke.
Ti av medlemskirkene i Norges Kristne Råd er positive til å gi dem medlemstatus. Kun én medlemskirke har på forhånd sagt nei: Hellige Nikolai ortodokse menighet.
De peker på at menigheten tilhører en kirke som ikke er anerkjent av den ortodokse kirken i Serbia, Montenegro, Makedonia, Romania, Jerusalem, Antiokia, Moskva, Albana og Belarus.
«Vi kommer ikke til å akseptere deres medlemskap i NKR før deres status er allment anerkjent i den ortodokse verden. Vi anbefaler at de settes på vent.», skriver den serbiske menigheten i sin innvending før generalforsamlingen.
Til tross for innvendingen, er det ventet at Ukrainas ortodokse kirke blir valgt som nytt medlem, ifølge lederen i Norges Kristne Råd, Henrik Erhard Hermansen.
Fader Johannes sier at de vil forholde seg til menigheten hvis de blir et medlem, men med en vri:
– Om de blir medlemmer av Norges Kristne Råd vil vi forholde oss til dem på samme måte som til de protestantiske medlemskirkene og ikke som en ortodoks kirke.
– Gjør det Moskva ønsker
Vebjørn Horsfjord, professor og dekan ved fakultet for teologi og samfunnsvitenskap ved VID vitenskapelige høgskole, har fått med seg innvendingen til den serbiske menigheten.
– Dette er jo den store konflikten i den ortodokse verden. Det er en hjertesak for Moskva å forsøke å hindre anerkjennelsen av den selvstendige ukrainske ortodokse kirke, forklarer Horsfjord.
– Løper man russernes ærend ved å ikke oppta Ukrainas Ortodokse kirke i Norge i Norges Kristne Råd?
– Man vil i hvert fall gjøre det Moskva-patriarkatet ønsker. De har brukt veldig mye krefter på dette rundt i verden. At man ikke skal anerkjenne den selvstendig ukrainske kirken.
– Løper ingens ærend
Fader Johannes avviser at de lystrer Moskva-patriarkatet og peker på at den serbiske ortodokse kirken er en av 16 selvstendige ortodokse kirker.
– Vi løper ingens ærend og vi har ikke og har aldri hatt noen formell relasjon til Moskva-patriarkatet. Vår reaksjon er av rent kirkerettslig og kanonisk art.
Horsfjord anerkjenner deler av argumentet til Fader Johannes.
– Fader Johannes snakker åpenbart ikke på Moskva-patriarkatets vegne, og det han sier er for så vidt teknisk sett riktig. Men argumentene han fremfører er helt på linje med det som er Moskva-patriarkatets synspunkt på det store spørsmålet i Ukraina om de to ortodokse kirkene der kan leve side om side, sier Horsfjord.
---
Den ortodokse kirke
- Ortodoks betyr «rettroende», og peker på at kirken forstår seg selv som forvalter av den rette lære fra Oldkirken.
- Skiltes i 1054 fra den delen av kirken som seinere ble Den katolske kirke, etter uenighet om blant annet treenighetslæren.
- Består av en rekke selvstyrende kirker organisert etter geografisk område og kirkespråk. De enkelte kirkene ledes av en patriark.
- Den ortodokse kirke har, i motsetning til Den katolske kirke, ikke noe samlende overhode. Likevel har den historisk sett på seg selv som ett kirkesamfunn.
- Etter at patriarken av Konstantinopel i 2018 anerkjente Ukrainas ortodokse kirke som en autokefal (selvstendig) kirke har imidlertid Den russisk-ortodokse kirke brutt nattverdsfellesskapet med flere av de gresk-ortodokse kirkene.
- Kilde: Store norske leksikon
---
To ortodokse kirker i Ukraina
I dag er det to ortodokse kirker i Ukraina: Den ukrainske ortodokse kirke, tilknyttet Moskva-patriarkatet, og Ukrainas ortodokse kirke, selvstendig og anerkjent av patriark Bartomoleus i Konstantinopel. Hellige Jaroslav den vises menighet er tilknyttet sistnevnte.
Til tross for lignende navn og den samme ortodokse tro, står de to kirkene ganske steilt mot hverandre.
Den ukrainske ortodokse kirke er tradisjonelt tilknyttet Moskva-patriarkatet, og har samtidig stor grad av indre selvstendighet. Lederen for Den ukrainske ortodokse kirke i Kyiv er metropolitt Onufrij, som igjen er underordnet Moskvas patriark Kirill.
Ukrainas ortodokse kirke er en selvstendig ortodoks kirke. Den ble dannet i 2018 da to utbryterkirker fra Den ukrainske ortodokse kirke slo seg sammen. I 2019 ble Ukrainas ortodokse kirke anerkjent av det økumeniske patriarkat i Konstantinopel, ved patriark Bartolomeus. Moskva-patriarkatet anerkjenner ikke kirken.
– Den store gevinsten for Ukrainas ortodokse kirke var å få anerkjennelsen fra patriark Bartolomeus i Konstantinopel. Det er interessant å høre deler av den ortodokse kirken nå snakke så avvisende om Bartolomeus’ beslutninger. For historisk har patriarken i Konstantinopel vært anerkjent som den fremste ortodokse kirkelederen i verden. Det at han blir avvist viser den veldig dype riften som er i den ortodokse kirke i dag, forklarer Horsfjord.
Peker på to forklaringer
Horsfjord forklarer at Moskva-patriarkatet ikke ønsker en større anerkjennelse av Ukrainas ortodokse kirke hovedsakelig av to grunner: Teologi og størrelse.
– Det er en teologisk forståelse som har eksistert i lang tid i den ortodokse kirke om at det bare skal være en kirke i ett territorium. Du har for eksempel den rumenske, den albanske, og den serbiske. Tanken er at hvis du får en ved siden av dem, blir det rot i systemet.
– Når det kommer til Ukraina, så får man også en materiell dimensjon. For ti år siden utgjorde den ukrainske delen av den russiske-ortodokse kirken nærmere 40 prosent av kirken. Hvis Moskva skulle miste Ukraina, ville det innebære en enorm reduksjon. De ville gått fra å være den helt dominerende ortodokse kirka til å være så vidt større enn den nest største.
Uenig i at de er politiske
Professoren sier at Fader Johannes’ beskrivelse av den ukrainsk-ortodokse menigheten som «en politisk konstellasjon» er lik den som gis av Moskva-patriarkatet.
– Det er naturligvis sånn det ses fra Moskva. Den selvstendige ukrainske ortodokse kirken er en del av et langsiktig nasjonsbyggingsprosjekt i Ukraina. Ukrainske ledere, politiske ledere og ukrainere flest har vedtatt at de vil ha en selvstendig kirke, så kirken henger selvfølgelig sammen med politikken. Men bakgrunnen er at de føler at landet er under politisk press fra Moskva. Da ønsker man ikke at kirka skal være en del av den russiske strukturen.
Vårt Land har vært i kontakt med presten i Jaroslav den vises menighet, Mykhailo Horyslavets. Han sier at han er uenig i at menigheten er politisk.
---
Norges Kristne Råd (NKR)
- En økumenisk organisasjon som består av 24 medlemskirker fra ulike retninger og konfesjoner.
- NKR definerer økumenikk som «kristne kirkers arbeid for å gjøre synlig enheten mellom kristne.» Rådet legger til rette for at kristne kirker og trossamfunn møtes for å bygge gjensidig forståelse og respekt, og for samhandling i kirke og samfunn.
- Rådet ble opprettet i desember 1992. Den gang var syv kirker med: Den norske kirke, Metodistkirken, Baptistsamfunnet, Misjonsforbundet og Den katolske kirke. I løpet av oppstartsfasen ble også Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Frelsesarmeen med.
- I 2006 ble fusjonerte NKR med Norges Frikirkeråd.
- Kilde: Jubileumshefte ved Norges Kristne Råds 30-årsjubileum/Per Eriksen
---
