Denne reportasjen ble først publisert i svenske Dagen.
São Paulo, Brasil: Han beskrives som en av Rio de Janeiros mest ettersøkte menn. Storfisken («Peixão» på portugisisk) er gjenglederen som samtidig påstås å være kristen. Noen medier har til og med hevdet at han skal ha blitt ordinert som pinsepastor.
I Storfiskens fotspor følger narkotikahandel og vold, men også bibelreferanser og slumområder pyntet med israelske flagg, bibelvers og Jesus-graffiti.
Utviklingen har også gitt opphav til et nytt og usannsynlig begrep, «narko-pentekostalisme» – en slags uhellig allianse mellom pinsevekkelse og gjengkriminalitet.
I flere uker har jeg fulgt utviklingen fra brasilianske São Paulo, drøyt 40 mil vest for Rio de Janeiro. Jeg har intervjuet forskere og eksperter om Storfisken og den såkalte narko-pentekostalismen. Men midt i arbeidet bryter det ut en konflikt som skal snu alt på hodet.
Jeg har nettopp fått kontakt med en pastor inne i favelaen i Rio de Janeiro, som befinner seg midt i kampens hete.
Han ønsker å være anonym, men i denne reportasjen vil vi kalle ham pastor Carlos.
Nå sender Carlos rystende videoklipp av politiets pansrede kjøretøy som ruller inn i området – under voldsom beskytning fra den kriminelle gjengen «Terceiro Comando Puro» («Den tredje rene kommandogruppe»).
Myndighetene har fått tips om at gruppens ettersøkte leder, Storfisken, befinner seg på en adresse i slumområdet Parada de Lucas.
Nå går de inn med både pansrede kjøretøy og helikoptre for å få tak i den fryktede gjenglederen, som er omgitt av en religiøs mystikk.
– Noen håper at slike personer blir skutt og henrettet. Selv håper jeg at han blir arrestert og råtner i fengselet, sier Rio de Janeiros borgermester Eduardo Paes til mediene kort tid etter politiaksjonen.
En aksjon som enda en gang mislykkes. De klarer ikke å fange Storfisken.
Noen håper at slike personer blir skutt og henrettet. Selv håper jeg at han blir arrestert og råtner i fengselet
— Eduardo Paes, borgermester
Pinsekultur i slummen
Man pleier å si at når samfunnet har forlatt Brasils favelaer, fylles maktvakuumet av to personer: narkokongen og pinsepastoren. Mens de to ofte har blitt sett på som hverandres moralske motpoler, har hendelsene i Rio de Janeiros slumområder vekket spørsmålet om disse to rollene kan forenes i én og samme person. Storfisken.
Men hvem er han egentlig, mannen som har fått kallenavnet sitt etter det kristne fiskesymbolet Icthys? Storfisken er gjenglederen som har samlet området Complexo de Israel – «Israel-komplekset» – og fått omverdenen til å sette sammen det utenkelige begrepet narko-pentekostalisme – kan vi kalle det en narkotikadrevet pinsebevegelse?
Storfisken, eller Álvaro Malaquias Santa Rosa, som han egentlig heter, vokser opp i favelaen Parada de Lucas med en alenemor som er et medium innen umbanda – en spiritistisk religion med afrikanske røtter.
Han blir tidlig involvert i kriminalitet og narkotikahandel og jobber seg etter hvert opp til toppen av gjengen Terceiro Comando Puro.
– Storfisken er ingen ny narkolanger. Han har et stort nettverk, og det sies at han bestikker og får informasjon fra mange politikere og politifolk, sier Christina Vital da Cunha, professor i sosiologi ved Universidade Federal Fluminense.
Storfisken er gjenglederen som har samlet området Complexo de Israel – «Israel-komplekset» – og fått omverdenen til å sette sammen det utenkelige begrepet narko-pentekostalisme – en narkotikadrevet pinsebevegelse
Enorm vekst for evangeliske kirker
Men noe forandrer seg når Storfisken tar over sine første favelaer. Mens Rio de Janeiros tidligere narkokonger har vendt seg til den afrikanske krigsguden Ogum eller den synkretistiske helgenen São Jorge for å få beskyttelse mot fiender og politiet, har Storfisken og hans venner vokst opp med en bibelsk forestillingsverden sterkt preget av pinsebevegelsen.
Mellom de store folketellingene i Brasil i 1980 og 2010 viser statistikken en kraftig vekst for de evangeliske kirkene, hvorav de fleste er pinsemenigheter. Bare i den svenskgrunnlagte Assembléia de Deus øker antallet medlemmer med mer enn tusen mennesker per dag.
Ingen steder merkes dette tydeligere enn i favelaene.
– Det finnes en pentekostal kultur i slummen som påvirker alle. Ord som brukes i kirkene har spredd seg i samfunnet. Det har utviklet seg en måte å uttrykke seg på og en moralsk referanseramme blant alle som bor i favelaene – også blant narkolangerne, sier Christina Vital da Cunha.
I bønner som sendes over radio i favelaene overgir de kriminelle seg til Jesus, og på vegger og murer dukker det opp graffitimalerier av bibelvers der afrikanske guddommer eller katolske helgener tidligere var avbildet.
Det finnes en pentekostal kultur i slummen som påvirker alle
— Christina Vital da Cunha, professor
Blant sultne mager og forvillede kuler
Da Storfisken fortsatt bare het Álvaro og var et av mange fattige barn i favelaen, var det pinsekirkene som delte ut mat til de mange trengende. Blant annet ble det organisert storstilt utdeling av suppe, finansiert av den finlandssvenske misjonæren Ulla Bergsténs organisasjon ASEB. Suppen mettet de ofte sultne magene, og kirkenes sosiale arbeid skapte en spesiell respekt blant de kriminelle.
Pastor Carlos, som sendte videoklippene fra skuddvekslingen, beskriver Storfiskens oppvekst.
– Álvaro vokste opp sammen med kristne ungdommer og hadde en positiv holdning til kirken og til pinsepastoren inne i favelaen.
Sympatien for kirken skulle også komme til uttrykk i en sterk motvilje mot andre religioner og trosretninger. Selv om han vokste opp med en mor som var medium, bestemte Álvaro, da han tok over narkotikahandelen, at det ikke skulle finnes spiritistiske templer i favelaen. Å fordrive religionene som tidligere narkokonger og konkurrerende gjenger praktiserte, innebar et symbolsk maktskifte.
Den aggressive utrenskningen av afrikansk religiøsitet har fått stor oppmerksomhet i Brasil. Eksperter har sett handlingene som uttrykk for evangelisk fundamentalisme. Men ifølge pastor Carlos kan også dette spores tilbake til de opplevelsene Storfisken hadde som barn.
– Han så ikke at disse religionene bidro med noe positivt i favelaene. Men i kirkene opplevde han det, sier pastor Carlos.
Men selv om pinsemenigheter kastet et lys over Peixãos tøffe barndom, grep kriminaliteten likevel tak i ham. 38 år gammel har gjenglederen rukket å bli gjenstand for fem arrestordre og nesten åtti rettssaker, uten noensinne å ha falt i rettferdighetens hender. Dette er noe beboerne i området stadig blir påminnet om.
Kvelden da politiet plutselig går inn i favelaen etter et tips om Storfiskens tilstedeværelse på en spesifikk adresse, får jeg i sanntid ta del i beretninger fra mennesker som i panikk gjemmer seg på gulvet for ikke å bli truffet av en forvillet kule når statens styrker kolliderer med Peixãos tropper. På et bilde pastoren sender meg, ligger en eldre kvinne tilsynelatende livløs på gulvet. I en melding får jeg senere bekreftet at kvinnen døde av et hjerteinfarkt.
Han så ikke at disse religionene bidro med noe positivt i favelaene. Men i kirkene opplevde han det
— Pastor Carlos
Påvirket av «Israel-pastoren»
Rio de Janeiro regnes som en av de mest pinsekarismatiske delstatene i hele Brasil. En forklaring på Storfiskens religiøse uttrykk ser ut til å finnes i en ekstrem gren av pinsebevegelsen. Flere kilder som Dagen har snakket med, bekrefter at det finnes en kobling mellom kriminelle og enkelte pastorer. Ifølge pastor Carlos skal Storfisken ha blitt påvirket i en mer gammeltestamentlig retning etter møtet med en Israel-orientert pastor i en slik karismatisk utkantbevegelse.
«Israel-pastoren» er selv disippel av en omstridt leder for en ny-pentekostal kirke i São Paulo. Denne menigheten har fått kraftig kritikk for sine teatralske gudstjenester, med anklager om innleide skuespillere og salg av hellige objekter, ofte hentet fra gammeltestamentlig tradisjon. Storfisken skal ha latt seg påvirke av «Israels-pastoren», og i bytte mot det som kalles pastoral omsorg skal han ha gitt store donasjoner. Narkotikapenger skal blant annet ha blitt brukt til å skaffe et luksuriøst kirkelokale.
Det er i denne perioden at ryktene begynner å spre seg om at også Storfisken selv skal ha blitt ordinert til pastor. Noe pastor Carlos sterkt stiller spørsmål ved.
– Det er ikke sant. Han ville aldri selv gå med på å bli pastor, og han ville aldri preke i en kirke. Han frykter tross alt Gud, sier pastor Carlos.
Han ville aldri selv gå med på å bli pastor, og han ville aldri preke i en kirke. Han frykter tross alt Gud
— Pastor Carlos
«Denne plassen tilhører Jesus»
Bevæpnet med et religiøst språk fra «Israel-pastoren», ser det ut til at Storfisken har en strategisk fordel. Professoren og journalisten Bruno Paes Manso mener at Storfiskens profilering som troende gjør at han skiller seg ut i gjengkrigen.
Totalt kontrollerer han bare rundt tre prosent av narkotikahandelen i Rio. Likevel er han en av de mest kjente kriminelle lederne og en av verdensbyens mest ettersøkte menn.
– Storfisken prøver å se seg selv som en mann med en hensikt. Religionen gir ham den hensikten, sier Bruno Paes Manso.
I et lydklipp som senere blir publisert på YouTube, offentliggjør Storfisken planene om å ta over en nærliggende favela. Han anklager dem for å ha vanskjøttet favelaen og erklærer at han er villig til å bruke tusen kuler på å «befri» stedet.
– Vi er interessert i den plassen fordi det er en god jord, det er en jord som vil gi et godt frø og høste en god frukt … Den som er mest bestemt på å kjempe om den plassen, bortsett fra Gud, er meg. Dette prosjektet tilhører ikke den eller den, det er mitt og Guds, forstår du, bror? høres Storfisken si i meldingen.
Etter ni måneders kamp er fienden beseiret, og Cidade Alta blir den femte favelaen som legges under gjengens kontroll. I denne sammenhengen får Storfisken et nytt kallenavn, som viser gjenglederens selvbilde som en bibelsk frigjører: Arão – som Moses’ bror Aron. Hans bevæpnede tilhengere får også et nytt navn: Tropa de Arão – «Arons tropper».
Storfisken selv erklærer at området nå tilhører «den levende Guds armé, fra Israel.» Israelske flagg begynner å dukke opp overalt, en David-stjerne i neon blir satt opp på favelaens vanntårn, og på vegger og murer blir en frase spraymalt som mer enn noen annen uttrykker maktovertakelsen:
«Jesus é o dono do lugar».
Denne plassen tilhører Jesus.
Ingen omvendelse?
Storfisken personifiserer den uvanlige symbiosen mellom pinsebevegelsen og kriminelle miljøer, som av noen har blitt kalt «narko-pentekostalisme». Men det er ikke alle som kjøper den forklaringen.
– Det finnes en religiøs markedsføring rundt Storfisken. Det er vanskelig å vite om det han presenterer utad har noen sammenheng med en faktisk religiøs opplevelse, eller om det var noe som skjedde i fortiden hans, men som han nå har forlatt, sier professor Christina Vital da Cunha.
Det er vanskelig å vite om det han presenterer utad har noen sammenheng med en faktisk religiøs opplevelse, eller om det var noe som skjedde i fortiden hans, men som han nå har forlatt
— Christina Vital de Cunha, professor
Pastor Carlos, som lenge har fulgt Storfisken og foretrekker å kalle ham Álvaro, stiller sterkt spørsmål ved om en omvendelse kan eksistere uten at den fører til en faktisk livsendring. Og hos Storfisken har denne endringen uteblitt.
– Han er en venn av evangeliet, men han er ikke en omvendt kristen, mener pastoren.
Sensasjonalisme
En narkokonge som sies å være kristen, har blitt et lett bytte for sensasjonshungrige medier i Brasil. Christina Vital da Cunha påpeker at det finnes mange klassebaserte fordommer mot pinsevenner i landet.
– Det er veldig enkelt å fremstille en stor og mediedekket forbryter som en evangelisk troende. Men virkeligheten er mye mer kompleks enn som så, sier Christina, som peker på at kriminelle beveger seg både i kirker og i spiritistiske templer.
Uansett hvor ekte Storfiskens tro er, er det et faktum at den evangeliske moralen han ønsker å assosiere seg med, er noe helt annet enn den han praktiserer. Bak bildet av en kristen mann, og bak eventuelle gode gjerninger han utfører i slumområdene han kontrollerer, står en leder for en kriminell gjeng, med et tydelig mål.
– Han tar ikke hånd om renovasjonen fordi han er snill. Det er en strategi for å få kontroll. Han vil ikke at noen utenfra skal gå rundt i gatene, sier Christina Vital da Cunha.
Kirkene som en vei ut
Storfisken og hans «Complexo de Israel» har reist spørsmål om dette kan være starten på et internasjonalt fenomen. I en artikkel i tidsskriftet New Lines Magazine fremheves Brasil til og med som et episenter for en fremvoksende global bevegelse der kriminelle identifiserer seg som pinsevenner.
Men Bruno Paes Manso mener tvert imot at det som har skjedd i de fem favelaene i Rio, ikke har noe med pinsebevegelsen å gjøre. Paes Manso har forsket lenge på vold og kriminalitet, og selv om han ikke er evangelisk troende, har han blitt dypt berørt av hvordan mennesker har gått fra mørket til lyset gjennom de evangeliske kirkene.
– Dette er ikke noe som speiler den pentekostale religiøsiteten. Evangeliske kirker utmerker seg som det motsatte av kriminalitet, sier Paes Manso.
Heller ikke Christina Vital da Cunha ser noen forbindelse mellom kriminalitet og kirkens virksomhet.
– Jeg kjenner ingen evangeliske kristne som aksepterer at en aktivt kriminell person kan være troende, sier hun.
---
«Storfisken»
- Álvaro Malaquias Santa Rosa
- En av Rio de Janeiros mest ettersøkte narkokonger. 38 år gammel, født og oppvokst i favelaen Parada de Lucas i Rio de Janeiro. Leder for den kriminelle gjengen Tredje rene kommandogruppe (Terceiro Comando Puro), som kontrollerer narkotikahandelen i fem favelaer, en sammenslutning kjent som «Complexo de Israel».
- Storfisken – hvis kallenavn refererer til Bibelen – har vakt stor oppmerksomhet som den «evangeliske narkokongen», der et pinsekarismatisk språk kombineres med kriminalitet.
- Vokste opp nær den svenskgrunnlagte pinsebevegelsen i Brasil, men har senere blitt påvirket av ny-pentekostale miljøer med en sterk vektlegging på Det gamle testamente og Israel.
- I komplekset han leder har det blitt satt opp en Davidstjerne i neon på et vanntårn i favelaen. Israelske flagg er malt på murer og vegger.
- Fikk kraftig kritikk for menneskerettighetsbrudd da han forbød spiritistiske templer i området han kontrollerer. På grunn av de religiøse motivene er det åpnet etterforskning om terrorisme, og Storfisken kan bli den første narkokongen i Brasil som dømmes for terrorisme.
---
Pinsebevegelsens vekst og utfordringer
Storfiskens religiøse språk og fremtoning setter søkelyset på pinsebevegelsens massive vekst i Brasil – en vekst som har satt kulturelle spor, spesielt blant de fattige. Men selv om enkelte pastorer lar seg lure av kriminelle, er dette unntaket. Pinsebevegelsen som helhet fungerer fortsatt som en vei ut av kriminalitet – ikke inn.
– Kirkene gir kriminelle en mulighet til forvandling, til å bli født på ny og få en ny identitet, sier Bruno Paes Manso.
Kirkene gir kriminelle en mulighet til forvandling, til å bli født på ny og få en ny identitet
— Bruno Paes Manso
Også pastor Carlos mener at dette er den eneste veien ut for Storfisken. Da politiets pansrede kjøretøy rullet ut av favelaen etter den dramatiske aksjonen, hadde gjenglederen med det bibelske kallenavnet nok en gang unnsluppet myndighetenes grep.
Jakten fortsetter. Men håpet om forvandling og en ny identitet lever fortsatt, selv for Álvaro Malaquias Santa Rosa, mener pastor Carlos.
– Jeg ber for ham.
---
Evangelikale kirker vokser
- For 50 år siden var mer enn 90 prosent av befolkningen i Brasil katolikker.
- Ved folketellingen i 2010 identifiserte nærmere to av tre brasilianere seg som katolikker. I undersøkelser fra 2020 har tallet sunket til litt over halvparten.
- Samtidig vokser de evangelikale kirkene raskt. Nesten én av tre brasilianere tilhører i dag en av de mange evangelikale menighetene.
- Andelen som ikke identifiserer seg med religion har også økt.
- Mange eksperter mener at de evangelikale kirkene snart vil gå forbi Den katolske kirken i antall medlemmer.
Kilde: Utrikespolitiska institutet, Sverige
---