– Frivilligheten er viktig for kirken og lokalsamfunnet. Men den betyr også mye for de frivillige selv, sier Grete Karen Framgarden til forskning.no, som omtalte saken først.
Framgarden har skrevet en doktorgradsavhandling ved VID vitenskapelige høgskole der hun har sett på hva som kjennetegner frivillighet i seks menigheter i Den norske kirke.
Menighetene i Hamar og Stavanger bispedømme kaller Framgarden ytterpunkter i det norske kirkelandskapet, og viser til at de har svært ulike utgangspunkter og ulik frivillighetskultur.
I Stavanger-menighetene Framgarden besøkte er frivilligheten preget av bedehusmiljøet, og de frivillige vektlegger personlig tro og engasjement for å forklare hvorfor de ønsker å bidra. De frivillige i Hamar oppgir i undersøkelsen at de er opptatt av å stille opp for lokalsamfunnet og videreføre tradisjonene kirken står for.
Man tenker gjerne på frivillighet som noe man gjør for andre
— Grete Karen Framgarden
Ulikt ansvar
I avhandlingen skriver Framgarden at ulikhetene mellom Hamar og Stavanger også viser seg i hva slags oppgaver de frivillige har.
– Mange av de frivillige i Hamar var knyttet til menighetsråd, eller gjorde praktiske oppgaver knyttet til gudstjenester, arrangementer og vedlikehold, sier hun til forskning.no.
I Stavanger tok de frivillige på seg større ansvar og et større spekter av oppgaver. Framgarden peker på at det i Stavanger-menighetene ikke var uvanlig at frivillige planla hele gudstjenester, holdt preken eller hadde mer helhetlig ansvar for for eksempel konfirmantgrupper eller barneaktiviteter.
Å få anledning til å bidra kan bety mye. Det gjelder særlig for dem som trenger et nettverk
— Grete Karen Framgarden
Fellesskapsbygging
Et av fellestrekkene mellom frivillige i de to bispedømmene er at de frivillige ser på sin innsats som en jobb for fellesskapet.
– Man tenker gjerne på frivillighet som noe man gjør for andre. Men i kirken og lokalsamfunnet handler det gjerne om å bygge noe sammen, sier Framgarden.
Avhandlingen viser også at de frivillige ikke bare er en ressurs for menighetene, men at arbeidet også oppleves meningsfylt og givende.
– Å få anledning til å bidra kan bety mye. Det gjelder særlig for dem som trenger et nettverk, understreker Framgarden.
