– Jeg kjenner flere i Norge som opplever at det ikke er rom for konservative i Den norske kirke. I Danmark har man tatt på alvor at vi ønsker å være en folkekirke for hele folket og for hele kirkelandskapet, sier Thomas Johannes Forum Lollike.
37-åringen snakker til vanlig dansk, men slår over til upåklagelig norsk i videosamtale med Vårt Land. Enkelte har mistenkt ham for å være fra Grimstad når de hører dialekten hans, men Lollike har bakgrunn fra flere norske byer.
Han er født og oppvokst på Gjøvik, og har siden hatt adresse i både Bergen, Kristiansand og i Nærøysund i Trøndelag. I tillegg har han flere år fra Oslo hvor han studerte teologi på Fjellhaug Internasjonale Høgskole.
Det er imidlertid i Danmark han vil slå seg til ro. Ikke bare er foreldrene hans danske, men for fire år siden giftet seg med en dansk kvinne. I februar ble han ordinert prest i den danske folkekirken.
– Selv hadde jeg ikke samvittighet til å la meg ordinere i Den norske kirke. Kort fortalt handler det om at meningsmangfoldet har blitt for lite, sier han fra prestekontoret sitt i Isenvad, et lite tettsted i Midtjylland med om lag 700 innbyggere.
– Skyter seg selv i foten
I Norge har Lollike vært i aktiv i Misjonssambandet i om lag 15 år. I likhet med den evangelisk-lutherske misjonsorganisasjonen er Lollike konservativ i flere teologiske spørsmål. For eksempel mener han at ekteskapet er for mann og kvinne. Av den grunn reserverer han seg fra å vie likekjønnede.
I både dette og andre spørsmål mener Lollike at konservative har for trange kår i Den norske kirke (DNK). Han viser blant annet til en debatten om mannlige prester kan reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige kollegaer. Den endte med at DNKs øverste representant, preses Olav Fykse Tveit, slo fast:
«En prest kan ikke påberope seg en rettighet til å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger», sa han i 2020.
Lollike mener dette ikke bare gjør meningsrommet i kirken mindre:
– De skyter også seg selv i foten. Det gjør at prestemangelen blir stadig større. Det har vært flere eksempler på prester som har gått ut av Den norske kirke fordi de opplever at det ikke er rom for dem, sier han.
– Et sted for alle
– Kan man ikke risikere at kvinnelige prester forlater Den norske kirke dersom man åpner for at mannlige kollegaer kan reservere seg mot samarbeid med dem? Det er jo en langt større gruppe.
– Jo, det kan man. Min erfaring er likevel at vi samarbeider godt i Den danske folkekirke og møtes på tross av uenigheter. Der kan man reservere seg mot samarbeid med kvinnelige prester og å vie fraskilte. Det er det selvfølgelig mange meninger om. Likevel har man tatt høyde for at folkekirken skal være et sted for alle.
Han påpeker at prester i den danske folkekirken har mulighet for å reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige prester.
– I Danmark lever man fint med en romslighet både den ene og den andre veien.
Selv søkte han seg til en menighet hvor han visste at flere i menighetsrådet var uenig med ham i spørsmålet om likekjønnet vigsel.
– Likevel har de omsluttet meg og ønsket meg varmt velkommen.
Ifølge Lollike var blant annet dette avgjørende for at han ble ansatt:
– Jeg ønsker å rekke ut en hånd til de som vanligvis ikke kommer til kirken, og ønsker å tenke litt ut av boksen på den måten. Det var noe av det som gjorde at vi fant hverandre, på tross av uenigheter.
– Handler om åndsfrihet
– Hvorfor er det tilsynelatende større rom for konservative i den danske folkekirken sammenliknet med den norske?
– Jeg tror det handler mye om åndsfrihet. Den har stått sterkt i den danske folkekirken i mange år.
Ifølge Lollike var DNK i lang tid mer konservativ enn den danske, og viser at DNK var mye senere ute med å si ja til kvinnelige prester enn den danske folkekirken.
– I DNK ble den første kvinnelige presten ordinert på 60-tallet, mens i Danmark skjedde det rett etter krigen på 40-tallet. Mange konservative har sett til DNK som en kirke som har holdt stand og bevart den rette lære.
Men så har det skjedd et skifte, mener han, og i dag synes han DNK i det store og det hele er å anse som liberal.
Motsatt maktbalanse
Lollike mener strukturelle forskjeller i det danske og norske kirkesamfunnet kan forklare noen av ulikhetene mellom dem.
– I Den norske kirke har menighetsrådet begrenset makt. Det har vært flere historier om biskoper som overkjører det lokale menighetsrådet når de har innstilt for eksempel en konservativ prest.
I den danske folkekirken er maktbalansen stikk motsatt, slik han ser det.
– Hvis et enstemmig menighetsråd i Danmark går inn for en prest, så har ikke biskopen eller andre instanser noe de skulle sagt. Der råder et luthersk prinsipp om at den lokale menigheten har rett til å velge sine egne prester.
Siden 2016 har Den norske kirke hatt to likestilte syn på likekjønnet ekteskap. Det innebærer at homofile kan gifte seg i kirken, men prester kan reservere seg mot å vie dem. Dersom Lollike skal se inn i krystallkulen, tror han det spøker for ordningen.
– Jeg mener det bare er et spørsmål om tid før det heller ikke er plass til dem som ikke vil vie samkjønnede.
– Hvorfor det?
– I Norge hører man ikke meg bekjent, om proster og biskoper som går ut og kjemper for de konservative i kirken. I Danmark har jeg hørt flere historier om liberale som vil kjempe for at de konservative har en plass, sier han.
At preses i Den norske kirke slo fast at man ikke lengre kunne reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige prester, ser Lollike på som et varsko:
– Jeg blir da bekymret for hva det neste er, når biskopene sitter på så mye makt som de gjør i Norge, sier han.
– Forstår poenget
Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit er enig at strukturelle forskjeller kan gjøre at rommet for konservative oppleves større i Den danske folkekirken.
– Det er en strukturell forskjell som kan slå ut i slike spørsmål som han tar opp. Fordi det i Danmark er menighetsrådet som ansetter, og man jobber i det aktuelle sokn og ikke i hele prostiet, er det nok der større mulighet for at man kan slippe å ta like mye hensyn til et bredt spekter av kollegaer. Men også i Norge har nå soknerådene fått større innflytelse i ansettelsesprosesser enn de hadde før, fordi de nå skal være representert når det ansettes prester.
Olav Fykse Tveit ser heller ikke bort fra at noen velger bort det å jobbe som prest i Den norske kirke fordi man der ikke kan reservere seg mot samarbeid eller nattverdsfellesskap med kvinnelige kollegaer.
– Jeg kan ikke utelukke at noen tenker sånn. Men begrunnelsen for dette er jo blant annet å sikre rekrutteringen av kvinnelige kandidater, som ellers kunne vært usikre på om de ville bli akseptert. Bisperådet har presisert at man har lov til å være teologisk motstander av kvinners prestetjeneste, men at man i den kirkelige praksis ikke kan nekte å samarbeide med kvinnelige kollegaer. Det står vi for, sier Olav Fykse Tveit.
