– Det pleide å komme minst 30 mennesker til gudstjenestene våre. De siste to søndagene har det kommet bare to-tre familier.
Det forteller pastoren Guillermo Navarrete i Tijuana i Mexico, på telefon med Vårt Land. I samarbeid med en vennskapskirke i San Diego, på den andre siden av grensen, har de i en årrekke holdt felles gudstjenester på begge sider av grensegjerdet mellom Mexico og USA.
Men etter at Trump ble president, har folk sluttet å komme, forteller han. Grensen har blitt ytterligere militarisert. Og det har blitt vanskeligere å nå tak i migrantene som oppholder seg i grenseområdene, i håp om å krysse over til til USA.
– Mange migranter kommer fra land lengre sør, og har ikke lovlig opphold i Mexico. Nå frykter de å bli deportert herfra, sier Navarrete.
– Jeg er sikker på at de er her. Men antallet som kommer på gudstjeneste i Grensekirken har gått mye ned.
En umulig kirke
I 2011 begynte en amerikanske pastor å holde nattverd på grensen. Den gangen var det et par timer hver søndag mulig for folk å komme fra hver sin side av grensen og møtes mellom de to store grensegjerdene, strengt bevoktet av grensevakter fra USA-siden. Gudstjenestene vokste fram som en måte å hegne om denne ordningen, og muligheten den ga for å opprettholde kontakt med familiemedlemmer på den andre siden av grensen.
Men etter hvert som grensen ble stadig mer militarisert og bevoktet, ble det umulig med noen form for fysisk kontakt mellom familiemedlemmer i de forskjellige landene. Da Vårt Land besøkte en av Grensekirkens gudstjenester i Tijuana i 2022, kunne en skimte de som deltok på USA-siden – kanskje 50 meter unna.
To typer migranter – bare én av dem er igjen
Guillermo Navarrete forteller at det tidligere fantes to typer migranter i Tijuana: De som hadde reist av økonomiske årsaker for å skaffe seg et bedre liv i USA, og de som ville søke asyl i USA fordi de hadde blitt drevet på flukt på grunn av sikkerhetssituasjonen i hjemlandet.
– De som har migrert på grunn av levestandard, har reist tilbake. Den andre gruppen er fortsatt her, men de er vanskeligere å komme i kontakt med enn før. Jeg tror de er redde, mye fordi kriminelle nettverk strekker seg over landegrensene. Jeg treffer folk som forteller meg at folk fra hjemlandet har funnet dem her i Tijuana. Da kan du se for deg hva slags press de opplever.
De som har migrert på grunn av levestandard, har reist tilbake. Den andre gruppen er fortsatt her, men de er vanskeligere å komme i kontakt med
— Guillermo Navarrete
Tallene har stupt
Aldri før har det blitt stoppet så få på grensen mellom Mexico og USA som i mars i år. Ifølge USAs grensemyndigheter arresterte de forrige måned 7.180 migranter som forsøkte å krysse grensen ulovlig. Det er en voldsom nedgang: De siste fire årene har snittet vært 155.000 i måneden. I mars 2022, da Vårt Land besøkte Grensekirken, var tallet 221.303 på én måned.
I tillegg har det blitt langt vanskeligere å krysse grensen på lovlig vis, forteller Guillermo Navarrete. Tilgangen til de fleste visum-typene er strammet inn, og det å få et ordinært turistvisum kan ifølge pastoren nå ta et år.
Den dramatiske reduksjonen antas å ha sammenheng med at Donald Trump har beordret mer militært personell til USAs sørlige grense, og avskaffet muligheten for å søke asyl på grensen. Også forrige gang Trump ble president sank antallet migranter som ble arrestert drastisk – den gang til 11.127 i april 2017 – før tallet økte igjen i de påfølgende månedene.
Jeg er klar over at jeg utsetter meg for fare
— Guillermo Navarrete
– Flere på gata
Navarrete ser flere som sover på gata enn tidligere. Han forteller at dette er et økende problem i byer på den meksikanske siden av grensa.
– Mexico City har fått et stort problem med migranter som bor på gata. Og alle byene langs grensen har migranter på gata eller andre steder de kan være.
Slik Guillermo Navarrete beskriver det, befinner de som jobber med å hjelpe migrantene seg nå i en mellomfase hvor de ser an hva slags konsekvenser innstrammingene vil få på lengre sikt.
– Det kommer færre enn før, men fortsatt kommer det noen. Og hvis man ikke har en plan for å håndtere en migrasjonsstrøm, så vil den skape sosiale utfordringer. Det bor allerede mange på gata, og hvis vi ikke gjør mer for å hjelpe dem, vil vi få større problemer.
– Hvordan tenker du nå at du best kan bidra for å hjelpe disse menneskene?
– Først og fremst ber vi for dem. Dernest gir vi humanitær hjelp, der de er. Så har vi en minibuss som vi bruker til å hjelpe folk til å komme til gudstjenestene våre ute på standa, slik at de ikke må bruke så mye penger for å komme seg dit.
Han forteller at de i tillegg oppsøker migranter og tilbyr dem veiledning og åndelig støtte.
Håper på det beste når folk blir borte
Vårt Land møtte i 2002 en alenemor som hadde med seg tre barn til Grensekirken. Den lille familien er blant dem Guillermo Navarrete ikke lenger får tak i.
– Det første jeg da tenker, er at de har krysset grensen illegalt.
To menn Vårt Land møtte er fortsatt i Mexico, forteller han. En tredje har han ikke sett på lenge.
– Jeg antar at han krysset grensen ulovlig, for han ble plutselig borte. Men det skjer også at folk blir drept og kroppene deres forsvinner.
– Føler du deg trygg når du gjør arbeidet du gjør?
– Jeg foretrekker å være på gata, med folk som trenger hjelp. Men jeg er klar over at jeg utsetter meg for fare. Jeg har ikke noe imot «the bad guys», jeg ber for dem, for jeg vet at Gud også kaller dem og har en plan for dem. Når Den hellige ånd taler til folk, så forandrer de seg. Det vet jeg av erfaring.
