– Jeg ville vært forsiktig med å konkret opplyse om personlig tro, sier Fredrik Fornes.
Influenseren kommer rett fra live-podkast da Vårt Land treffer han ved Oslo sentralbanestasjon, før han skal videre til Drammen, til neste foredrag.
I sosiale medier har rogalendingen titusenvis av følgere, som omtrent daglig får høre om hvordan folk opplever seg holdt utenfor arbeidslivet.
– Det har en enorm påvirkning på livet til folk, sier Fornes.
– Et angrep på menneskers verdighet
Navn, kjønn, etnisitet og religion. Over 2700 «falske» jobbsøknader viser nå hvordan det kan avgjøre hvem som får ta en ny arbeidsgiver i hånden.
Dersom du er etnisk norsk, med kristen bakgrunn, synker sjansen din med 17,5 prosent. Edvard N. Larsen og Arnfin H. Midtbøen kaller funnet «signifikant» – et begrep forskere bruker for å si at de ikke tror funnet er tilfeldig.
De har begge doktorgrad og står bak rapporten, som Forskning.no omtalte først.
Les mer om selve rapporten i faktaboksen nederst.
– Det er et angrep på menneskers verdighet
Fornes har lenge engasjert seg for de svake på jobbmarkedet. Han lever i dag av sosiale medier og foredrag der han tar opp diskriminering.
Han forteller at diskriminering på grunn av religion ikke er noe nytt for ham.
Rogalendingen har hørt historier om folk som nærmest har måttet forsvare sin egen tro på intervjuet.
– Det er et angrep på menneskers verdighet og har en enorm effekt på både selvbilde og selvfølelse, sier Fornes.
Det er likevel mer typisk for andre religioner enn kristendom, noe forskningsrapporten bekrefter. Muslimske menn med bakgrunn utenfor Europa, havner ofte nederst i bunken med søkere.
For «menn fra land utenfor Europa med eksplisitt tilknytning til islam», er «sannsynligheten for å kalles inn på et jobbintervju […] så lav som 14 prosent», skriver forskerne.
– Det er overraskende hvor lite arbeidsgivere reflekterer over at hver arbeidssøker er et menneske, sier Fornes som er oppgitt, men ikke overrasket, over forskernes funn.
Fordommer mot kristne
Forskerne har angitt religionen i de «falske» søknadene gjennom blant annet å oppgi erfaring fra frivillig arbeid.
– Hva bør kristne jobbsøkere gjøre, Fornes?
– Relevant erfaring ville jeg tatt med, det er bare bra. Dersom noen vil diske deg på det grunnlaget, er det uansett et sted du ikke vil være, sier han.
Han forteller at det tar inntil sju sekunder å danne seg et førsteinntrykk av en CV, selv om det skjer ubevisst. Dermed anbefaler han dem som opplever å bli diskriminert, å ikke gi arbeidsgiver den muligheten, så langt det lar seg gjøre.
– Jeg vil være forsiktig med å konkret opplyse om religion på andre måter enn i CV’n. Ikke fordi at du ikke skal være stolt over hvem du er og troen din, men fordi du med det gir dem muligheten til å forhåndsdømme deg ubevisst, sier han.
– Kan få spørsmål du ikke vil
Fornes sier han tror noen av fordommene mot kristne kan handle om at de vil prakke religionen sin på andre eller at de er gammeldagse.
– Selv om det er helt urimelig, understreker han.
Noe av det influenseren ofte hører om, er folk som har fått irrelevant spørsmål, fordi de har oppgitt irrelevant informasjon.
– Og da vil arbeidsgiver grave i det, selv om spørsmål som går på religion ikke er lovlige, sier han og legger til:
– Hva skjer om du ikke svarer? Jo, da ødelegger du jobbmulighetene dine.
Han mener flere arbeidsgivere burde prøve ut «blind» rekruttering. Altså at du utover søknaden bare ber om informasjon om erfaring. Ingen navn, kjønn, alder, religion eller sivilstatus.
---
Forskning om religion på jobbmarkedet
• Jobbsøkere med etnisk norsk bakgrunn har 17,5 prosent mindre sjans for å bli kalt inn til jobbintervju.
• Dersom du derimot er kristen, men kommer fra andre land i Europa, har det lite å si, viser rapporten.
• Kristne med bakgrunn fra land utenfor Europa, kan dra fordel av å oppgi religion. Det «antyder at diskrimineringen mot disse gruppene delvis … drives av at de antas å være muslimer», skriver forskerne.
• Muslimer, og særlig muslimske menn, opplever mest diskriminering. De har ofte også navn som stammer fra utlandet, noe rapporten også viser at fører til diskriminering.
Kilder: Forskning.no og rapporten «Det etniske hierarkiet. Diskriminering på grunnlag av landbakgrunn, religion og hudfarge i det norske arbeidsmarkedet» (2024).
---
I en tidligere utgave av denne artikkelen, stod det at «Edvard N. Larsen og Arnfin H. Midtbøen kaller funnet «signifikant» – et begrep forskere bruker når de skal si at noe er oppsiktsvekkende». Det ble senere endret til «et begrep forskere bruker for å si at de ikke tror funnet er tilfeldig.». Artikkelen ble oppdatert 10. april 11:28.