Artikkelen er tidligere publisert i magasinet STREK, som hoveddel i en reportasje om temaet «Gud er ung» (nr 1/25)
Tilstrømningen merkes på bred front, fra Ungdom i Oppdrag (UIO) via Misjonssambandet til katolske og ortodokse menigheter. En rekke kristne videregående skoler opplever rekord i antall søkere til kommende skoleår. Ved Lundeneset vgs, nord i Rogaland fylke, har det blitt ny søkerrekord to år på rad.
– Det er nesten så vi ikke tror det selv, sier rektor Gustav Løge Fosse til nrk.no
Og under festivalen Impuls i Stavanger i januar fylte 3000 unge møtehallen i IMI-kirken til bristepunktet. Nå vil festivalledelsen doble kapasiteten for å sikre plass til innrykket av 13- til 18-åringer i januar 2026.
– Årets festival ble utsolgt allerede tidlig i desember, en måned tidligere enn før. 3000 var ny rekord, med 2500 deltakere og 500 frivillige. Det er jo kjekt! Men også sårt, fordi vi måtte avvise så altfor mange som trolig kunne ha trengt å oppleve festivalen, sier Thomas Wilhelmsen, programansvarlig for Impuls til STREK.
Ledelsen avdekket også en del kreative forsøk på å lure seg inn.
– Med så stor strekk i kapasiteten vi hadde i år, velger vi å doble neste gang.
I januar 2026 kommer vi til å kjøre samme festival to helger på rad. Da vil vi kunne romme 5000 deltakere, uten at det er gitt at vi blir så mange.
De er sterkt opptatt av autentisitet, om du kjennes ekte. Later du som, gjennomskuer de det umiddelbart
— Andreas Nordli, leder for Ungdom i Oppdrag
Trangt i domen
Trøkket har også vært kraftig rundt førjulsgudstjenesten i Nidarosdomen, arrangert av frivillige i den kristne ungdoms- og idrettsorganisasjonen KRIK. Oppslutningen har vært jevnt solid de siste årene, med 1000 deltakere. Men sist desember var de 1300 sitteplassene i domen opptatt allerede 45 minutter før gudstjenestestart klokken 18. Mellom 50 og 100 unge måtte rusle hjem, gudstjenesten foruten.
– Våre lokale frivillige kunne bare ikke slippe inn flere av brannvernhensyn, forteller kommunikasjonsleder Ole Nygaard til STREK.
Vekst har det også vært for et annen KRIK-event, tenåringsfestivalen Explore ved inngangen til 2025.
– Da hadde vi i 1050 deltakere, det er ny rekord og en vekst på nesten 300 siden 2019, sier KRIK-general Vegard Husby til STREK.
Nysgjerrige på tro
Get Focused, den årlige, tverrkirkelige ungdomsfestivalen i Tønsberg-området, har også kraftig vind i seilene. I november noterte festivalen ny rekord med 3150 deltakere, to og en halv ganger så mange som i 2019. Da deltok 1250.
– Disse tallene inkluderer riktig nok en stor gruppe frivillige. Men like fullt er dette veldig inspirerende, sier Kristoffer Stokke, en av grunnleggerne av Get Focused (GF) til STREK.
– Veksten skyldes nok også at staben i GF har jobbet mer strukturert og laget avtaler. Men økningen inngår også i en overgripende trend som preger store deler av Vesten. Unge i dag er generelt mer nysgjerrige på kristen tro. Å være kristen er til og med nesten i ferd med å bli kult, sier Stokke.
En del av bakgrunnen er alt det dramatiske som skjer på verdensscenen, sier Stokke, og nevner blant annet krigen i Ukraina og klimaendringene.
– Det som skjer er så voldsomt, det skaper stor usikkerhet om framtiden.
Da er det lett å forstå at de unge griper etter noe som er solid. Som en kristen tro når den har kontakt med sine røtter. De vil ha forankring og aksept. Og de vil slippe å selv skape en mening med livet.
Sterkere indre driv
En av kanalene for kristent engasjement er å bli medlem i en kristen ungdomsorganisasjon. Blant dem som har fått en boost i medlemstallet de siste årene er den kristne elev- og student- organisasjonen Laget (NKSS). I 2019, før pandemien, hadde Laget 3060 medlemmer, året etter sank tallet til 2350. Men ved utgangen av 2024 hadde det klatret til 4720.
– Det er en sterk vekst, sier avtroppende generalsekretær Karl-Johan Kjøde til STREK.
– Jeg tror vi må tilbake til 90-tallet for å finne et lignende medlemstall.
Minst like påfallende for Kjøde er det han kaller en kvalitativ vekst blant medlemmene.
– Jeg møter mange unge som har et sterkere indre driv, en ny guts. Flere våger å stille opp i eksponerte roller. Som å ta kampen med rektorer som nekter videregående-elever å samles til lagsmøte på skolen. Slike kamper pågikk i fjor ved – i snitt – 11 skoler.
Kjøde viser også til konseptet «Grill en kristen», der lagsmedlemmer på strak arm skal takle medelevers spørsmål om tro, bibel og eksistens. Antallet grillinger har økt fra 20 i oppstartsåret 2020, til 313 i fjor. Rundt 10.000 skoleelever overvar disse eventene i 2023, ifølge et estimat fra Laget. Rundt 150 av disse stilte som paneldeltakere fra Laget.
Noen av «grillerne» fikk seg en førstegangsopplevelse. Som en av dem sa det etter et event i Innlandet i fjor: «Det er første gang jeg møter noen jevnaldrende som er kristne.»
Å være kristen er til og med nesten i ferd med å bli kult
— Kristoffer Stokke
Mer troende enn foreldrene
Norge er ikke alene om å merke tegn til økt religiøs interesse blant unge.
Andreas Nordli, leder i Ungdom i Oppdrag (UIO), var nylig med på en konferanse i England med over 200 ledere innen kristent ungdomsarbeid rundt om i Europa.
– Vi hørte de samme historiene der, fra Storbritannia, Nederland, Tyskland og Finland, Tyskland og Polen: «Noe har skjedd de siste to-tre årene. Unge, mange uten kirkelig bakgrunn, strømmer på. Vi ser tegn til vekst og nytt håp.»
Veksten tegner seg i kontrast til forventningen om en tiltagende sekularisering av Vesten: At kristen tro er dømt til å vike for dennesidig velstand, utdannelse og individualisme.
En studie fra 2023 som omfatter 26 land og 20.000 respondenter snur på dette bildet. Her fant opinionsmålerne i Ipsos et oppsiktsvekkende skille mellom den såkalte boomer-generasjonen (dagens godt voksne, født før 1964) og generasjon Z (født etter 2001). Og skillet er tydeligst i de mest sekulariserte delene av verden, som det nordlige Europa.
De unge i generasjon Z, (nå 24 år eller yngre), identifiserer seg i markant større grad som kristne enn boomerne (fra 60 og oppover). I Belgia var det 29 prosent flere av «gen Z»-erne som kalte seg kristne enn blant boomerne, i Frankrike 22 prosent, i Sverige 24 prosent og Australia 23 prosent. I USA er skillet mindre, sju prosent.
Skillet viser seg også i handling. De svenske tallene i Ipsos-undersøkelsen viser for eksempel at det er 34 prosent flere fra «gen- Z» som går på gudstjenester enn blant boomere.
Rapporten oppsummerer fenomenet slik: «Jo yngre mennesker er, desto mer sannsynlig er det at de tror på himmelen, helvetet, djevelen og overnaturlige ånder – særskilt i land der troen på dette er lav blant voksne.»
Jesus-fokus
Trendjegerne i den svenske Ungdomsbarometern fant noe lignende i 2025-utgaven, sluppet i desember.
I svarene fra over 17 000 svensker i alderen 15 til 24 fant de at nesten dobbelt så mange beskriver seg som religiøse som for noen år siden.
Spesifikt oppgir mange unge personen Jesus som inspirasjon, heter det. Trendeksperten Johanna Göransson sier det er «spennende» at de unge slik vender seg til en «autoritet som Jesus» i sin leting etter en guide i livet. Hun mener også at økt Jesusfokus hos de unge følger den sterkt personorienterte logikken i sosiale medier. I sin omtale av rapporten spør SVT Nyheter like godt om «Jesus kan bli årets influenser i 2025?».
Motivet bak denne trenden beskrives i barometeret som en lengsel etter fellesskap og et ønske om «et forum der man kan finne støtte i livets vanskeligere spørsmål.»
«Dødsgøy»
For aktører som KFUK-KFUM og Misjonskirken Ung er tendensen at medlemstallene har hentet seg inn igjen til nivåene før pandemien. Pilene peker ellers oppover for Misjonskirkens unge voksne-satsing Touchpoint.
Touchpoint i Kristiansand har for eksempel vokst fra i snitt rundt 160 deltakere før pandemien til et snitt på 350 i høst, ifølge Hannah Træen, studentpastor i Randesund misjonskirke. Touchpoint legger opp møtene slik at det skal være lav terskel for ikke-troende, sier hun.
Andre, som organisasjonen Misjonssambandet ung, har sett antallet medlemmer vokse med 20 prosent fra 2019 til 2023.
En mindre sammenheng som har hatt en noe brattere medlemsvekst er studentfløyen av Kristen Idrettskontakt (KRIK) i Bergen, der medlemstallet økte fra 392 i 2019 til 537 ved utgangen av fjoråret.
– Det er dødsgøy, sier styreleder i Student-KRIK Bergen, Håkon Thormodsæter til STREK.
Han sier styret «overtok en gullgruve av ressurser etter pandemien», og fikk en flying start.
– De tilbudene vi har nå er sånn at mange av de som blir med også drar med seg andre. Og da blir det jo vekst.
Han sier de blant annet tilbyr trenings- og friluftsaktiviteter med innbakt andakt.
– Så er det bønn- og lovsangskveldene vi kaller Påfyll. I disse fellesskapene og møteplassene får vi på en særlig måte peke på Jesus, sier han til STREK.
– Vi tror vi spiller en særlig viktig rolle for bevaring av tro i studenttiden, der mange faller fra eller ikke får koblet seg på en menighet.
Thormodsæter sier at man på disse arenaene ikke skjelner mellom medlemmer og ikke-medlemmer. Alle kan være med, sier han, og legger til:
– Hvis vi bare gjør det vi tror Gud har for oss, fikser han ting. Det har vi erfart. KRIK har ellers et lignende tilbud i Trondheim. Der har medlemstallet ligget jevnt høyt, med 449 i 2019 og 405 i fjor.
Fall i ungdata-tallene
Men bildet av økende oppslutning om kristne tilbud rår ikke grunnen alene.
I den store, offentlige Ungdata-undersøkelsen er elever i ungdomsskole og videregående spurt over mange år om de «siste måned hadde vært med på en aktivitet i en religiøs forening».
Andelen ungdomsskoleelever som svarte ja på spørsmålet har sunket langsomt og jevnt i tidsrommet 2016 til 2024. Kurven faller fra 26 prosent (jenter) og 23 prosent (gutter) i 2014 til henholdsvis 22 og 21 prosent i 2024.
Og i videregående? I 2016-undersøkelsen svarte 14 prosent av jentene og 12 prosent av guttene ja på spørsmålet om de hadde deltatt i en aktivitet i en religiøs forening. I 2024 hadde andelen falt til 10 prosent for begge kjønn. Forskere på feltet mener én forklaring på 2024-tallet er at undersøkelsen ikke omfattet i Agder og Rogaland, midtpartiet i bibelbeltet.
Kø til kristne skoler
Motsatt vei går det med søkertallene til de største kristne videregående skolene. En kartlegging nrk.no gjorde rundt søknadsfristen i mars avdekket rekordlange køer til blant annet skoler som: KVT Trondheim, Skoleskipet Gann i Stavanger og Framnes vgs i Nordheimsund. Ved Framnes har det vært ny rekord i antall søkere alle de siste fem årene.
De høyeste søkertallene for de kristne vgs-ene har Tryggheim videregående skole på Nærbø i Rogaland. Her var det i år 1068 søkere til de rundt 560 elevplassene for skoleåret 2025–26, opp fra 930 i fjor.
– Vi gleder oss enormt over tallene, sier rektor Gjermund Viste til nrk.no. Han mener mange unge ønsker å gå på skoler hvor det er større aksept for kristne verdier.
Unngår «vekkelse»
Medvind er det også for disippeltreningsskolene (DTS) i regi av Ungdom i Oppdrag (UIO). Det samlede antallet deltakere ved de seks til ni måneder lange kursene landet i 2024 på 313. Det er nesten dobbelt så høyt som i 2019, da 163 deltok, ifølge UIO-leder Nordli.
På hovedbasen ved Grimerud gård er belegget mer enn fullt.
– Vi merker tilstrømningen, ja, i behovet for sengeplasser, på kjøkkenet og på mange flere områder. De skal jo ikke bare faste, ler Nordli.
– De mange festivalene våre er det også god oppslutning om.
Til sammen deltok 12 000 i 2023 og rundt 11 000 i 2024, en god del av disse er tenåringer og unge voksne.
Han vil ikke bruke ordet vekkelse om det som skjer.
– Om vi ledere sier «nå er det vekkelse, nå er det vekkelse» legger vi en byrde på de unge. De må̊ få slippe å innfri voksnes forventninger knyttet til dette begrepet. Sannheten tegner seg i ettertid. Da vil vi se om det vi nå opplever er en tilfeldig økning eller noe mer.
Han mener det også ligger en konservativ motor i vekstdynamikken.
– Særlig blant unge menn. Og da tenker jeg primært teologisk, ikke politisk. Jeg får flere spørsmål om kvinner og preste- eller pastortjeneste enn før, med henvisning til Pauli ord om ikke å tillate en kvinne å være en manns lærer. Dattera mi på 21 år møtte for ikke så lenge siden en gutt som fortalte henne at «du må̊ være stille fordi du er kvinne.» Sånt imøtegår jeg – kraftig, sier Nordli.
Han peker også på en annen gjenganger. At gen Z-ungdom «vil ha en voksen i rommet».
– I en undersøkelse jeg nylig fikk referert oppga 96 prosent av de unge at de ønsket seg mer voksenkontakt. Det kan man jo se som en gave. Og, mer krevende: De er sterkt opptatt av autentisitet, om du kjennes ekte. Later du som, gjennomskuer de det umiddelbart.