– Jeg mener norske myndigheter bør trekke statsstøtta til russisk-ortodokse menigheter i Norge, slik de svenske myndighetene har gjort i Sverige.
Dette sa ukraineren Dmytro Ostanin til Klassekampen i mars. Han sikter til at den svenske sikkerhetstjenesten Säpo i fjor uttalte at russiske myndigheter bruker Den russisk-ortodokse kirken i Sverige som en plattform til å drive etterretning og annen trygghetstruende virksomhet. Som en følge av dette trakk svenske myndigheter statsstøtten til trossamfunnet.
Ostanin er daglig leder i det som inntil nylig var en russisk-ortodoks menighet, Kristi åpenbaringsmenighet i Bergen. Søndag ble menigheten den første i Norge og Nord-Europa til å bryte ut av Den russisk-ortodokse kirke, også kjent som Moskva-patriarkatet.
Ostanin og menigheten er særlig kritiske til den russisk-ortodokse kirkes overhode, patriark Kirill, som er en støttespiller til Putin og som har kalt krigen mot Ukraina «hellig».
Hadde det vært opp til Ostanin, hadde Den russisk-ortodokse kirke i Norge mistet statsstøtten. Hvorfor? Han mener at dem har for tette bånd til patriark Kirill.
Påstanden har blitt avvist av blant annet Fader Kliment, forstanderen i Hellige Olga ortodokse menighet i Oslo.
I kritisk søkelys
Siden Russlands fullskala-invasjon av Ukraina i 2022 har medienes søkelys flere ganger blitt rettet mot Den russisk-ortodokse kirke i Norge.
I 2022 skrev Dagbladet en artikkel om at trossamfunnet i senere år har kjøpt flere eiendommer langs Norgeskysten. Hjemmet til Ostanins menighet, Søreide bedehus, som ligger med utsikt over Haakonsvern, Norges hovedmarinebase, kom i fokus, og sikkerhetsekspert Alfa Sefland Winge utelukket ikke at eiendommen kunne bli brukt til etterretning. Ostanin klaget artikkelen inn til Pressens faglige utvalg, hvor saken ble felt for brudd på god presseskikk.
I ettertid har Ostanin sagt til Vårt Land at han frykter at bygget kan bli brukt til russisk etterretning hvis Russland får inn en Moskva-vennlig prest.
I mars skrev Klassekampen om at den russisk-ortodokse menigheten Hellige Olga i Oslo de siste årene har kjøpt flere eiendommer sentralt i Oslo, blant annet en leilighet i Thor Olsens gate 7C, som ligger omtrent hundre meter fra det nye regjeringskvartalet.
Sist ute med kritikk var Ostanin da han til Klassekampen sent i mars sa at det er for tette bånd mellom de norske menighetene og Mosvka. Han pekte blant annet på at Moskvapatriarkatet må godkjenne alle økonomiske disposisjoner over 50.000 kroner.
Åpner ikke undersøkelsessak
Vårt Land har sendt flere av de ovennevnte nyhetssakene til Statsforvalteren i Agder med spørsmål om de har vurdert å åpne en undersøkelsessak på russisk-ortodokse menigheter i Norge. Det er Statsforvalteren som har tilsynsmyndighet med trossamfunn.
«Det er per nå ikke vurdert å opprette noen konkret undersøkelsessak, utover de ordinære årlige undersøkelser...», skriver forvaltningsdirektør Kari Øiestad Schjelderup og seksjonsleder Irene Palm Hansen i en e-post til Vårt Land.
Statsforvalteren undersøker hvert år årsrapporter og regnskap fra alle registrerte trossamfunn som mottar statsstøtte. Dersom trossamfunnsloven krav ikke er oppfylt, vil tilskudd kunne nektes eller avkortes og utdelt tilskudd vil kunne kreves tilbake.
«Dersom vi mottar varsler om mulige ulovlige forhold, vurderer vi om dette skal undersøkes nærmere, eller om vi avventer videre undersøkelser til vi evt. mottar flere opplysninger», skriver Schjelderup og Hansen videre.
– Ikke bekymret
Fader Kliment i Hellige Olga menighet har nettopp fått vite at Statsforvalteren per dags dato ikke vurderer å undersøke menigheten hans.
– Jeg er ikke veldig bekymret for en eventuell undersøkelsessak. Vi har ingenting å skjule, sier Kliment til Vårt Land.
Forstanderen påpeker at menigheten kun driver med religiøs virksomhet og at de følger norsk lover og regler.
– Vi rapporterer årlig til Statsforvalteren og da har jo myndighetene også mulighet til å påpeke kritikkverdige forhold eller be om utdypende informasjon, sier Kliment.
