– Det er selvfølgelig leit at Kristi åpenbaringsmenighet har seilt ut av patriarkatet vårt og at vi har mistet en menighet, sier Fader Kliment.
Kliment er forstander i den russisk-ortodokse menigheten Hellige Olga i Oslo.
Han reagerer på nyheten om at Kristi åpenbaringsmenighet i Bergen har valgt å løsrive seg fra Den russisk-ortodokse kirke, også kjent som Moskva-patriarkatet.
Menigheten, som består av primært ukrainere, stemte for løsrivelsen på et menighetsmøte på søndag. Det ble stemt gjennom med stort flertall: 135 mot 16 stemmer, og avgjørelsen ble klubbet gjennom til lyden av rungende applaus.
Menighetens medlemmer har lenge ønsket å løsrive seg fra Moskva-patriarkatet fordi kirkesamfunnet sentralt har støttet Russlands krigføring i Ukraina. Kirkens overhode, patriark Kirill, er en støttespiller av Russlands president Vladimir Putin og har kalt krigen for «Guds under».
Jeg er nok mest lei på vegne av dem som i utgangspunktet har søkt ly i Den russiske ortodokse kirken og som nå opplever at de mister den trygge havnen de kom til. At menigheten deres kapres og styres i en ukjent retning.
— Fader Kliment, Hellige Olga menighet
---
Kristi Åpenbaringsmenighet
- Grunnlagt i 2004.
- De fleste av grunnleggerne var russere, men i dag er majoriteten av medlemmene ukrainere.
- Menigheten er viet til ære for Kristi dåp i Jordan.
- I 2016 kjøpte de Søreide bedehus fra Indremisjonsforbundet for 4,5 millioner kroner.
- Søndag 6. april 2025 besluttet menigheten å løsrive seg fra Moskva-patriarkatet.
---
Kliment: Flere ble hjemme i frykt
Flere av medlemmene i menigheten i Bergen skal ha holdt seg hjemme fra søndagens menighetsmøte, ifølge Kliment:
– Mange ville ikke gå på menighetsmøtet den 6.april fordi de var redde. Jeg er lei på vegne av dem som har blitt skytetavler på grunn av de interne konfliktene i menigheten, dem som opplever å ha blitt utsatt for trusler eller drittkasting.
Forstanderen er ikke nådig i sitt syn på utviklingen i menigheten i Bergen.
– Jeg er nok mest lei på vegne av dem som i utgangspunktet har søkt ly i Den russiske ortodokse kirken og som nå opplever at de mister den trygge havnen de kom til. At menigheten deres kapres og styres i en ukjent retning.
Mye av det onde kunne ha blitt unngått hvis Dmytro Ostanin hadde tatt det personlige valget sitt litt tidligere og meldt seg ut av Den russiske ortodokse kirke, latt Kristi åpenbaringsmenigheten bli der hvor den faktisk tilhører og dannet en egen menighet.
— Fader Kliment, Hellige Olga menighet.
Ut mot daglig leder
– Jeg er mindre lei for at en av våre prester har sluttet sin virke i Den russiske ortodokse kirken i Norge. Kanskje det etter hvert blir roligere og vi får konsentrere oss om menighetsarbeidet, sier Kliment.
Kliment snakker om bergensmenighetens daglige leder Dmytro Ostanin, som stod bak forslaget om å forlate Moskva-patriarkatet.
Ostanin er fra de østlige områdene i Ukraina, og har uttalt seg kritisk om Russlands krigføring i Ukraina. Etter at han valgte å ikke lystre en ordre fra patriarkatet, fikk han våren 2024 sparken som forstander i menigheten. Sommeren 2024 ble han fratatt presterettighetene. Avgjørelsen ble velsignet av kirkesamfunnets øverste leder, patriark Kirill.
– Mye av det onde kunne ha blitt unngått hvis Dmytro Ostanin hadde tatt det personlige valget sitt litt tidligere og meldt seg ut av Den russiske ortodokse kirke, latt Kristi åpenbaringsmenigheten bli der hvor den faktisk tilhører og dannet en egen menighet, sier Kliment.
Mener Kliment fraskriver seg ansvar
Dmytro Ostanin har blitt forelagt kritikken fra Kliment.
– Jeg undres over hvor lett noen bruker ord som «overtakelse», bare fordi de havnet i mindretall. Hvem tok over hva? Vi har ikke gått noe sted – verken fysisk eller åndelig. Vi er fortsatt i den samme kirken, med de samme ikonene, det samme evangeliet. Vi har ikke forlatt ortodoksien – vi står fortsatt i den, men ikke under en politisert administrasjon. Vi har frigjort oss fra frykt, fra pålegg fra Moskva og fra ordre om hvem vi skal nevne i forbønn og hvem vi skal stryke, sier Ostanin.
– Kliment sier at enkelte har blitt utsatt for trusler eller drittkasting. Kjenner du deg igjen i dette?
– Dette er klassisk ansvarsfraskrivelse. Det var nettopp tilhengerne av utmeldelsen som ble utsatt for press – fra baktalelse og anonyme klager til telefoner med trusler om «Guds straff». På møtet 6. april ble ingen trakassert, ingen kastet ut, ingen fornærmet. Stemningen var rolig og respektfull. De som ikke turte komme, var trolig ikke redde for oss, men for at sannheten ikke var på deres side – og at flertallet allerede hadde valgt. Derfor var de så få.
Jeg ble værende. Ikke for meg selv, men for dem som allerede hadde mistet hjemmene sine, fått byene sine bombet og familiene sine drept.
— Dmytro Ostanin, daglig leder i Kristi åpenbaringsmenighet
– Når skulle jeg ha gått?
– Kliment sier at «mye av det onde» kunne ha blitt unngått hvis du hadde tatt det personlige valget ditt tidligere...
– Når skulle jeg ha gått? I 2012, da folk forlot menigheten fordi jeg kritiserte volden på Bolotnaja-plassen? I 2014, da Russland gikk til krig mot mitt land og vi igjen mistet medlemmer? Eller i 2022, da mange sluttet å komme – fordi det var pinlig å tie og farlig å tale?
– Jeg ble værende. Ikke for meg selv, men for dem som allerede hadde mistet hjemmene sine, fått byene sine bombet og familiene sine drept. For dem som fortsatt kommer til kirken som det siste rommet for trøst. Det var et bevisst valg – å være med mitt folk, dele deres smerte og håp. Om noen av de ansvarlige da hadde sagt sannheten om krigen, i stedet for å velsigne raketter og drap – kunne kanskje mye vondt vært unngått. Men det var ikke jeg som burde ha gått.
Sår tvil om løsrivelsens gyldighet
Kliment sår tvil om Kristi åpenbaringsmenighet kan bryte med Moskva-patriarkatet. Hvis han skulle ha rett, kan det innebære at blant annet Søreide bedehus, basen til menigheten, fortsatt tilhører Den russisk-ortodokse kirke.
– Stiftelsesdokumentene og de opprinnelige vedtektene til Åpenbaringsmenigheten fastsetter tydelig at menigheten tilhører Den russiske ortodokse kirke, og at dette ikke kan endres selv om andre forhold i vedtektene kan justeres. Jeg synes det som skjedde 6. april er dypt urettferdig og strider eventuelt mot god forvaltningspraksis, lov og regler. Så nei, ikke alt er så enkelt som avstemningsresultatet skulle si.
– Jeg synes ikke det er riktig å gå ut av et trossamfunn og ta med seg både medlemsmassen og eiendelene, sier Kliment. Blir det en uløselig konflikt mellom en prest og en biskop for eksempel i Den norske kirke - det ender vel ikke med menigheten og kirkebygget går ut fra kirken? Blir det ikke snarere presten som må gå?
Slår ring om bedehus
– Å si at det ikke er riktig av oss å ta med oss både medlemsmasse og eiendeler, er som å si «vi mistet kontrollen – gi oss bygget tilbake». Vår menighet er ikke en post i et register. Den er et levende fellesskap. Ja, både de som stemte for og imot har bidratt til menighetens liv – og alles innsats fortjener respekt. Men den 6. april ble det tydelig at flertallet ville en annen vei, sier Ostanin.
Ostanin avfeier Kliments argument om at menighetens vedtekter sier at den tilhører Den russisk-ortodokse kirke.
– Vedtektene gjenspeiler den gang vi selv valgte tilhørighet til Moskva-patriarkatet. Men kirken kjenner mange eksempler på at menigheter har endret jurisdiksjon – når tilliten til ledelsen bryter sammen på grunn av moralsk eller åndelig krise. Det skjedde i Estland, i Ukraina og nylig i Amsterdam. Dette er Guds folks rett – å holde fast ved sannheten når hierarkiet slutter å tale med evangeliets stemme.
Å forlate Moskva-patriarkatet var en del av de nye vedtektsendringene på menighetsmøtet 6. april.
– Vårt vedtak er i samsvar med både disse kirkelige presedensene og norsk lov. Det ble fattet demokratisk, åpent og lovlig, med bred deltakelse. Juridisk handlet vi korrekt. Kanonisk står vi i kirkens levende tradisjon. Teologisk har vi valgt å være trofaste mot Kristus – ikke mot et politisk system. Vedtektene våre åpner dessuten for at menigheten selv kan bestemme sin fremtid.
