– I Danmark er presten mer som en solospiller, syntes jeg. Presten bestemmer mer, og er den ledende skikkelsen i kirka og ansiktet utad. Hjemme i Norge er det mer stabssamarbeid, sier Inger Hvindenbråten.
Etter mange år i Den norske kirke ble hun for ti år siden prest i den danske folkekirken, etter at hun giftet seg med en dansk mann. Hun er nå prest i Vinsild sogn i Kolding. Dit har hun tatt med seg litt av den norske tilnærmingen:
– Da jeg foreslå for organisten at vi skulle velge ut salmer sammen, ble hun veldig overrasket. Men det gjør vi. Og det er fint, sier Hvindenbråten.
Tror på en romsligere folkekirke for konservative
Vårt Land skrev nylig om Thomas Johannes Forum Lollike som har presteutdannelse fra Norge, men likevel har valgt å bli prest i den danske folkekirken. Der opplever han at takhøyden for konservative som ham er langt større enn i Den norske kirke. Preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit sa den gangen at han har forståelse for at strukturelle forskjeller kan gjøre at noen opplever at det er større rom for konservative i Den danske folkekirken.
Dette har sammenheng med man i Danmark er ansatt i menigheten, og ikke i prostiet. Hvindenbråten forteller at det er en rekke ting som gjør hennes arbeidshverdag annerledes i Danmark:
- Prester har streng boplikt, så Hvindenbråten og mannen hennes bor på en stor gammel prestegård like ved kirken.
- Det vanlige er at prester har sitt kontor i prestegården, og at de arbeider alene der. Større sogn kan ha menighetskontor, som i Norge.
- Folkekirken har i større grad enn i Norge en selvskreven plass i nærmiljøet. Personlige markeringer som gullbryllup kan gjerne begynne med en velsignelse i kirken. Konfirmasjonsundervisningen foregår i skoletida, noe som bidrar til stor oppslutning.
- I tillegg tror Hvindenbråten det er trygt å si at danske prester har mindre samarbeid med prestekollegaer i det daglige, enn det som er tilfellet i de fleste soknene i Norge.
Gikk motsatt vei: Fra Danmark til Norge
Før norske prester kan jobbe i den danske folkekirken, må de ofte gjennom en omfattende prosess med evaluering og videreutdanning.
Hvindenbråten forteller at Den teologiske fakultet i København gikk gjennom hele hennes utdannelse fra Norge. Hun måtte sende dem 800 sider med dokumentasjon, til og med gamle studiekataloger som beskrev fagene hun hadde tatt. Etter noen måneder fikk hun svar om at hun måte ta to ekstra fag, innen dogmatikk og dansk kirkehistorie.
Vi er jo også embetsmenn her i Danmark, og det gir oss en litt annen frihet og selvstendighet
— Inger Hvindenbråten, norsk prest i den danske folkekirken.
Å gå fra Danmark til Norge er langt enklere.
– Det var ganske ukomplisert, sier Ole Amund H. Gaustad.
Før han ble kapellan i Rossabø menighet i Haugesund, var han fengselsprest og menighetsprest i Danmark. Han er enig med Hvindenbråten i at arbeidsdagen i de to landene er ganske forskjellig:
– I Norge har du stabsfellesskapene som løfter oppgaver i fellesskap. Mer enn i Danmark, hvor man på mange felt står alene med oppgaver. Så vektlegger danskene veldig forkynnelsesfriheten, og viser stor tillit til pastoralt skjønn, sier Gaustad.
---
Dette er saken:
- Thomas Johannes Forum Lollike ble i februar i år ordinert som prest i den danske folkekirken. Lollike mener konservative har for trange kår i Den norske kirke (DNK).
- Preses Olav Fykse Tveit sier til Vårt Land at strukturelle forskjeller mellom Den norske kirke og den danske folkekirken kan medføre at prester i Danmark kan slippe å ta like mye hensyn til et bredt spekter av kollegaer.
- Norske prester med erfaring fra den danske folkekirken trekker fram danske presters selvstendighet i prestegjerningen som en vesentlig forskjell mellom kirkesamfunnene.
---
Gaustad mener danskene har en tradisjon for uenighet, særlig knyttet til kirkens rolle overfor staten og kongehuset. Men han legger til at han også har inntrykk av at uenigheter i hovedsak håndteres godt i norske menigheter.
– Så når jeg sier at danskene hegner veldig rundt friheten til den enkelte, så er det ikke nødvendigvis i kontrast til hvordan dette løses lokalt i Norge, sier Gaustad.
I Danmark er presten mer som en solospiller
— Inger Hvindenbråten, norsk prest i den danske folkekirken
– Lavere konfliktnivå
Da det ble kjent at Lollike ble prest i Danmark, viste han til at danske prester – i motsetning til i Norge – kan reservere seg mot å samarbeide med kvinnelige kollegaer.
Inger Hvindenbråten forteller at det også i hennes sogn er prester som mener at prestetjeneste bør være forbeholdt menn, og som i utgangspunktet er tilbakeholdne med å ville samarbeide med kvinnelige prester. Men hun opplever likevel at konfliktnivået rundt dette er langt lavere enn i Norge.
– Vi har jo kvinnelig prost og kvinnelig biskop her, og det forholder de konservative prestene seg greit til. Jeg tror kanskje ikke de heller på noen måte deltar i nattverd som er ledet av dem. Men vi er jo også embetsmenn her i Danmark, og det gir oss en litt annen frihet og selvstendighet.
Lollike viste også til at danske menighetsråd har større makt når prester skal ansettes, enn det som er tilfellet i Norge. Det er nærliggende å tenke at menighetsrådets innflytelse i prosessen kan motvirke spenninger mellom prest og menighet. Inger Hvindenbråten i Vinsild sogn presiserer at selv om menighetsrådet har en tungtveiende rolle i ansettelsesprosesser, er det kirkeministeren som formelt sett ansetter danske prester.
– Når man søker på en stilling, så styres den til kirkeministeriet, men via biskopen. Så velger menighetsrådet hvilken prest de vil ha, i samarbeid med biskopen. Hvis menighetsrådet sier nei til en prest, er det sjelden at biskopen overstyrer det.
