Artikkelen er tidligere publisert i magasinet STREK, som del av en reportasje om temaet «Gud er ung» (nr 1/25)
Da pater Pål Bratbak begynte som sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger for tre år siden var det fem som meldte seg til troskurset. Det vil si opplæringen alle som vil bli opptatt i Den katolske kirken må gjennomgå. Kurset strekker seg ofte over et år.
– Så har tallet steget bratt. I år har jeg 40 navn på lista. Disse er generelt yngre, de fleste er under 30, selv om det også er noen eldre. Og det er omtrent like mange kvinner som menn, forteller Bratbak.
– Noen er udøpte. Noen kommer så å si rett fra gata og inn på kurs. Det er forunderlig det som skjer.
Stor og overraskende pågang preker mange kristne ungdomsarbeid. Det forteller magasinet STREK i en stor reportasje, som også er publisert i Vårt Land. Den samme trenden merkes i katolske miljøer.
Søker svar
Bratbak kaller troskurset et forum der «mange snuser på troen», uten at de nødvendigvis ender opp med å konvertere eller blir døpt inn i kirken. Kurset er også tenkt som en arena der deltakerne «vokser inn i et katolsk bønne- og gudstjenesteliv.»
– Får du inntrykk av hva som motiverer dem?
– To ting går igjen. De dras mot noe bestående, en kirke som har en historisk kontinuitet tilbake til begynnelsen. Og så søker flere svar på hva som er sant, en sikker grunn å bygge livet på.
Noen er udøpte. Noen kommer så å si rett fra gata og inn på kurs. Det er forunderlig det som skjer
— Pål Bratbak
Også i Oslo har tilstrømningen vært stor de siste årene, sier jurist og diakon Sindre Bostad som har ansvar for troskursene i Den katolske kirke. Han har ikke tilgang på listene når STREK ringer, men sier det dreier seg om over dobbelt så mange i dag som for to-tre år siden.
I påfallende grad dreier det seg om unge menn, sier han.
– Og i påfallende grad dreier det seg om høyt utdannede unge menn, gjerne med en mastergrad, ja, i noen tilfeller en doktorgrad innen humaniora, sier Bostad.
Tiltrekkes av alvoret
En liknende tendens merkes også i ortodokse menigheter.
– Å ja, tilsiget merkes godt, sier fader Olav i Hellige Hallvard ortodokse menighet i Oslo.
– Og sånn hører jeg at det er over hele den ortodokse verden. Det er veldig oppmuntrende.
Og tilsiget er ungt, dominert av gutter.
Blant dem som forberedes og opplæres til å bli tatt opp eller døpt inn i menigheten er mange videregående-elever. Noen er helt nede i 15 år, ifølge fader Olav.
I 2024 ble ti nye tatt opp, enten ved dåp eller, for dem som allerede er døpt i en annen tradisjon, ved kismering. Her mottar man «pinsens sakrament» i form av salving med hellig olje på en serie ulike kroppsdeler.
I dag har 70 personer Hellige Hallvard som sin menighet, 20 flere enn ved utgangen av pandemien. Menigheten er den eneste rent norskspråklige ortodokse menigheten i Oslo, ifølge fader Olav.
– Hva trekker dem mot den ortodokse troen?
– Det er alvoret. Å vite at vi har en ubrutt tradisjon tilbake til apostlene. At man viser ærefrykt for Gud, kroppslig, i liturgien. At man korser seg, gjør prostrasjoner, det vil si, kneler og bøyer pannen mot gulvet. Dette treffer guttene, for de mener alvor.