I en årrekke har Vårt Land publisert daglige andakter i spalten Ettertanke. Her veksler åtte kristne profiler på å skrive refleksjoner over dagens bibeltekst fra Bibelselskapet.
Skribentene tilhører ulike deler av kirkelandskapet, fra Den norske kirke til Frikirken, Misjonskirken Norge og Den katolske kirke. Én av dem har skrevet fast for spalten siden 1988, andre har nylig debutert.
Hva tenker spaltistene selv at kjennetegner andaktene deres? Og hvilken andakt har gjort størst inntrykk på dem?
Her kan du bli kjent med alle de åtte nåværende Ettertanke-spaltistene.
Ser etter det som lugger
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– Jeg håper at jeg i mine prekener og andakter på mitt beste får til å kombinere teologisk fagkunnskap med ønsket om at bibelteksten skal snakke til oss nå, inn i våre liv. Jeg har ofte et poetisk språk, og liker å la tekstens egen stil påvirke hvordan jeg selv skriver. I blant er mine andakter mer som improvisasjoner over en tekst, enn rene utlegninger.
---
Ingrid Brækken Melve
- Alder: 38
- Yrke: Salmedikter, forfatter og prest
- Kirkelig tilhørighet: Den norske kirke
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden 2025
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Jeg ser etter det som treffer meg, hva som lugger og hva som stryker meg snilt på kinnet. Og er det ingenting som treffer meg, er det også et utgangspunkt. Våre hellige tekster kommer fra en helt annen tid og et annet verdensbilde, og jeg tror ikke vi skal undervurdere tekstenes fremmedhet. Likevel tror jeg at noen bibeltekster og fortellinger kan forandre liv.
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Det vanskeligste er å unngå å gjenta sine egne klisjeer i det uendelige. De fleste har motiver og tematikker som går igjen i det som opptar dem, men alle andakter og prekener kan ikke ha den samme konklusjonen.
Jeg ser etter det som treffer meg, hva som lugger og hva som stryker meg snilt på kinnet
— Ingrid Brækken Melve
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– Den amerikanske biskopen Mariann Buddes tale foran Donald Trump er en av vår tids aller viktigste andakter.
Holdt sin første andakt som sekstenåring
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– I de fleste andaktene jeg har skrevet har jeg formulert noe jeg selv ikke har hørt eller tenkt på før og som har truffet noe i meg når jeg jobber med bibelutgangspunktet. Om litt av dette kan merkes av leseren, ville jeg vært glad.
---
Jostein Ørum
- Alder: 49
- Yrke: Forfatter, foredragsholder og teologisk rådgiver
- Kirkelig tilhørighet: Bakgrunnen, oppveksten og det meste av yrkeslivet er innenfor Den norske kirke, og de siste årene har jeg jobbet i Frikirken. Men som de sier: «I min fars hus er det mange rom, og jeg trives i de fleste av dem».
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden 2013.
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Hva som helst som jeg ikke har sett før. Absolutt hva som helst; en formulering, et enkeltord, et navn, et komma, et tonefall, en linje til mitt eget liv, et innfall. I tillegg leter jeg alltid etter meg selv og Gud.
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Å ta hver enkelt tekst på fullt alvor.
Jeg leter alltid etter meg selv og Gud
— Jostein Ørum
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– Det er én andakt som har preget meg veldig mye, sannsynligvis like mye som alle andre andakter jeg har hørt til sammen, og det var … den første andakten jeg selv holdt. Jeg var seksten år gammel, og andakten var kanskje ikke så veldig bra for dem som hørte på, men den ble skjellsettende for meg selv og begynnelsen på et liv som en formidler av de fortellingene jeg elsker. Jeg skjønte at jeg kan være på dette. Nest etter den: 25. oktober i Knut Grønviks andaktsbok «Alle dager».
Hengivenhet gjorde inntrykk
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– Jeg gjør gjerne bruk av fortellinger eller utlegger bibelteksten. Noen ganger er det også en setning i teksten som jeg reflekterer rundt.
---
Thor Haavik
- Alder: 31 år
- Yrke: Prest
- Kirkelig tilhørighet: Den norske kirke
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden: November 2024
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Jeg ser vel egentlig etter hva den sier, og så prøver jeg å utdype det gjennom andre bibeltekster, erfaringer eller fortellinger, som kan være til inspirasjon, ettertanke og utfordring for leser og meg selv.
Siden de hadde valgt å ikke ha egne familier kunne de stå klare i tide og utide til å hjelpe
— Thor Haavik
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Å ha noe klokt å skrive.
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– Da Ragnhild (Helena Aadland Høen) skrev om hvordan de katolske prestene var som fedre for sine sogn gjorde det sterkt inntrykk. Siden de hadde valgt å ikke ha egne familier kunne de stå klare i tide og utide til å hjelpe, rykke ut og stå til tjeneste for sin menighet (som var deres familie). Den hengivenheten og det offeret de gjør med å ikke selv få familie, slik at de kan virke mer i tjenesten, gjorde inntrykk på meg!
Ikke for tungt eller lett
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– Mine andaktar skal vera påfyll i kvardagen, ein ettertanke å ta med seg, ikkje for tungt, men heller ikkje for lett. Eg trur på å snakka sant om livet, trua og teologien, både det som er fint og lett, og det som er vanskeleg og vrient. Eg prøver å ha eit enkelt og tilgjengeleg språk, og det hender rett som det er at eg siterer diktstrofer. Eg er veldig glad i lyrikk.
---
Marita Bjørke Ådland
- Alder: 51
- Yrke: Sokneprest (Slemmestad og Nærsnes menighet, Asker prosti)
- Kirkelig tilhørighet: Den norske kirke (og ein barndom på bedehuset)
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden 2019
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Eg ser etter gode poeng, men eg prøver å ta tak i andre poeng enn det som er typisk, dersom bibelteksten er kjent. Om bibelteksten er meir ukjent eller høyrer til i ein veldig bestemt kontekst, prøver eg å finna ut kva teksten seier om Gud og menneske. Det er som regel alltid noko å kjenna seg att i.
Eg trur på å snakka sant om livet, trua og teologien, både det som er fint og lett, og det som er vanskeleg og vrient
— Marita Bjørke Ådland
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Eg synest ingenting er vanskeleg. Det som innimellom kan vera utfordrande (men dermed også gøy), er tekstar som er tatt ut av ein konkret kontekst, til dømes ein del tekstar frå GT der kanskje forkunnskapen om kontekst og historie er så som så hjå lesaren (og for så vidt skribenten). Då handlar det om å tygga på innhaldet ei tid, friska opp litt kunnskap, balansera behovet for å forklara, med noko som kan få betydning for oss i dag. Med andre ord: Det handlar om å tolka.
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– Eg er begeistra for kollega Jostein Ørums ettertankar i Vårt Land. Han er god til å setja seg inn i kjensler og stemningar, og han har ofte spanande vinklingar. Eg har også høyrt mange gode andaktar og lært mykje av min tidlegare bibelskulelærar Kirsten Hjemdal.
Himmellys over vanlige liv
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– Jeg forsøker å skrive tett på dagens tekst og samtidig tett på personlige og allmenne livserfaringer. Små fortellinger eller observasjoner kan belyse bibelordene – og motsatt: kanskje kaste litt himmellys over vanlig liv.
---
Knut Grønvik
- Alder: 71
- Yrke: Pensjonert prest
- Kirkelig tilhørighet: Den norske kirke
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden 1988
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Jeg ser etter tilknytningspunkter, brohoder for å føre teksten over i vår egen tid. Ofte finner jeg dem i det kroppslige mer enn det åndelige. Sitte rundt et bord, ligge syk, gå i fjellet. Sånt som ikke forandrer seg så mye gjennom tidene.
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Når vi skriver i avisen, vet vi veldig lite om de som leser. Hvem er de, hvordan har de det, hva er de opptatt av? Noen leser andakter av vane eller plikt eller lyst. Jeg prøver å se for meg en person som ikke hadde tenkt å lese andakt den dagen. Derfor legger jeg en god del arbeid i overskriften og de første setningene.
Jeg prøver å se for meg en person som ikke hadde tenkt å lese andakt den dagen
— Knut Grønvik
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– Det var semesterfest på Menighetsfakultetet mot slutten av 1970-tallet. Kirkeminister Kjølv Egeland ga oss et glitrende kåseri om kunsten å tale. Litt senere skulle stud.teol. Halvor Nordhaug holde andakt. Han startet med å si at det ikke var lett skulle å tale etter ministeren, og gikk så videre med et sitat fra Første Korinterbrev: «Da jeg kom til dere, søsken, var det ikke med fremragende talekunst eller visdom jeg forkynte Guds mysterium.» Det ble en andakt om forkynnerens vilkår i verden: «Vi er dårer for Kristi skyld.»
– Jeg har en hverdagstro på en hverdagsgud
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– Jeg håper at jeg kan klare å dele min begeistring for Jesus, og at jeg klarer å dele – ikke en skråsikker tro, men en tro på en som alltid er større, og alltid er der. Jeg har en hverdagstro på en hverdagsgud – ikke en som bare er der i høytider eller på søndager.
---
Kristina Røynås Grundetjern
- Alder: 48
- Yrke: Prest
- Kirkelig tilhørighet: Den norske kirke
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden 2024
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Hvem er Jesus, eller Gud i denne teksten, og hva med de andre som er tilstede i hendelsen teksten beskriver. Jeg syns alltid det er spennende å tenke meg inn i situasjonen. Og til slutt; hva opplever jeg at teksten formidler til meg akkurat når jeg leser den, for det kan jo variere ettersom hvor jeg er i livet, og hvordan jeg har det når jeg leser tekstene.
Jeg vet jo aldri hvor det lander. Det tenker jeg ofte på
— Kristina Røynås Grundetjern
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Det kan være krevende å ikke velge tekst selv, men samtidig er det gøy å «måtte» tenke lenge, og ikke bare velge fra temaer som jeg liker bedre enn andre. Det kan også være vanskelig å skrive når jeg ikke har peiling på hvem som leser. Jeg vet jo hva jeg selv ønsker å formidle, hva som er i mine tanker når jeg skriver de ned – men jeg vet jo aldri hvor det lander. Det tenker jeg ofte på.
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– Da må jeg tilbake til andaktsboka Lyskasteren som jeg fikk av mormor da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg leste i den hver dag i mange år, og jeg glemmer aldri andakten om «Fingeren som ikke brant». Om legenden om Johannes døperen sin kropp som skulle brennes etter at han var død…flammene fortærte alt utenom den fingeren han hadde pekt på Jesus med da han sa: «Se der Guds lam som bærer verdens synd». Jeg ønsker også å peke på Jesus, og tenker stadig på den andakten.
En bro mellom det evige og dagen i dag
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– Jeg håper å formidle Guds nåde til oss gjennom Jesus, at han tar oss imot uansett livssituasjon, og at han inviterer oss til å være hele mennesker.
---
Linda Andernach Johannesen
- Alder: 57
- Yrke: Opprinnelig journalist, har vært barne- og familiepastor, er nå forfatter og konsulent i Misjonskirken UNG
- Kirkelig tilhørighet: Misjonskirken Norge
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden 2025
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Jeg forsøker å lete etter hva teksten kan si inn i livene våre i 2025, se etter hvordan de evige ordene kan ha betydning for oss, midt i liv og hverdag.
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Det er kanskje det samme som det forrige svaret: å finne nettopp den linken. Når jeg finner den, kan det skje at det blir som en bro mellom det evige og dagen i dag, mellom Den evige og meg.
Jeg håper å formidle Guds nåde til oss gjennom Jesus
— Linda Andernach Johannesen
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– Peter Halldorf i Jotunheimen i 1994! Vi sto midt i den majestetiske fjellheimen, så utover Norges høyeste topper, og han sa: «For den sjel som har sett Skaperen, blir alt det skapte lite og trangt». Den setningen sa så mye om Guds storhet – og likevel tar han imot hele meg med åpne armer.
– Det skal smake nybakt brød – ikke tørr papp
– Hva vil du selv si at kjennetegner dine andakter?
– Leserne fremhever ofte at de lærer noe nytt. At andaktene mine gir dem noe de ikke får andre steder – innsikt fra kilder de ikke er vant til. De sier det er andakter til å bli klok av – og at de er litt lengre enn de andres, hehe. Selv vil jeg si at andaktene mine er ganske ulike i stil. De spenner fra poesi, musikk og vitnesbyrd til kirkehistorie, tradisjoner og katekisme. Folk har helt forskjellige favoritter.
---
Ragnhild Helena Aadland Høen
- Alder: 48
- Yrke: Kommunikasjonsleder
- Kirkelig tilhørighet: Den katolske kirke
- Har skrevet i spalten Ettertanke siden 2008
---
– Hva ser du etter i en bibeltekst, når du skal skrive en andakt?
– Jeg ser etter det som står og glimrer – og det som gir motstand og ikke klapper meg medhårs. Men først og fremst ber jeg, og lytter. Ofte ender andakten et helt annet sted enn jeg selv hadde tenkt. Jeg leser bibeltekstene i god tid, slik at jeg får satt i gang en slags «borrelås» som fanger opp ting fra bøker jeg leser, prekener jeg hører, samtaler jeg har, musikk, videoer. Inspirasjonen kan komme fra hvor som helst, så du må være åpen og lytte. Og ofte må du også jobbe hardt og slå opp i bøker.
Det jeg skriver skal ha en smak og duft av Gud
— Ragnhild Helena Aadland Høen
– Hva er det vanskeligste med å skrive andakter?
– Å skrive kort nok. Jeg bruker gjerne to timer bare på å forkorte. Leserne aner ikke hvor mye godt de har gått glipp av, hehe. Det er også krevende å skrive godt om tekster som folk kjenner ut og inn. Målet er jo å gi noe nytt, levende – noe som berører fordi det kommer fra hjertet i tillegg til hjernen. Det jeg skriver skal ha en smak og duft av Gud. Det skal smake nybakt brød – ikke tørr papp. Det skal være sant, godt og vakkert.
– Kan du fortelle om en andakt som har gjort stort inntrykk på deg selv?
– «En gammel homilie til den store og hellige Sabbat» av biskop Epifanios av Salamis er overjordisk vakker. Jeg hørte den første gang i 2011 hos karmelittnonnene i Tromsø, og den gjorde evig inntrykk. Den er fra 300-tallet, og tåler å leses igjen og igjen – år etter år, århundre etter århundre.