Etter at Vårt Land meldte saken om at flere reagerte på koranlesning i Kampen kirke, samt at sokneprest Marit Skjeggestad sa at Jesus var en jødisk mann fra det gamle Palestina, har debatten rast i flere medier. Unge Høyre-leder Ola Svenneby, Ap-politiker Eivor Evenrud og stortingsrepresentant Erlend Wiborg (Frp) er blant politikerne som har kritisert hendelsene.
Debatten ble et tema i lørdagens Dagsrevyen-sending, hvor Svenneby deltok. Etter sendingen adresserte ungdomspolitikeren et Facebook-innlegg fra teolog Sturla Stålsett, hvor Stålsett kritiserer Svenneby for å drive med «partipolitisk billighandel i påsken».
– For min del handler dette om et ønske om at kirken bedre skal ivareta kirkens oppdrag, men så blir man nærmest fortalt at jeg ikke kan mene noe om det, sier Unge Høyre-leder Ola Svenneby til Vårt Land.
– Burde det at denne saken har fått såpass stor oppmerksomhet gjøre at for eksempel Stålsett revurderer om handlingene i Kampen kirke har vært riktige?
– Burde han ikke være glad? Plutselig har vi en folkekirke som diskuteres og som oppleves som relevant for folks liv. Da er det helt absurd at vi skal bli bedt om å holde kjeft. Hvis det er hva Åpen folkekirke er, så er prosjektet til Stålsett dødt, sier Svenneby, med henvisning til Stålsetts fortid i Åpen folkekirke.
---
Dette er saken
- På skjærtorsdag i Kampen kirke i Oslo sa sokneprest Marit Skjeggestad fra prekestolen at Jesus var fra det gamle Palestina.
- På langfredag, under støttearrangementet «Klagesang for Palestina», ble det i kirkerommet lest en klagebønn fra Koranen.
- Begge hendelsene har blitt kritisert av Ap-politiker Eivor Evenrud og Unge Høyre-leder Ola Svenneby.
- Hendelsene og den ovennevnte kritikken har ført til stor debatt i sosiale medier.
- Påskeaften havnet debatten på Dagsrevyen.
---
Sikter til Åpen folkekirkes historie
«Er det bare når vi er enige med deg at vi skal få lov til å engasjere oss?» spør Svenneby i kommentarfeltet under Stålsetts innlegg. Svenneby sikter til Stålsetts tid som leder av den kirkepolitiske listen Åpen folkekirke. Da listen ble etablert i 2014, ble Stålsett valgt til deres første leder.
– Åpen folkekirke drev jo kampanje inn mot politikerne om at flest mulig nordmenn skulle stemme ved kirkevalg, fordi de mente det handler om ting utover det som skjer i en gudstjeneste. Da er det litt rart at man får beskjed om at man er partipolitisk når man først sier hva man mener.
Under Stålsetts ledelse vant Åpen folkekirke kirkevalget i 2015 og året etter vedtok Kirkemøtet i Den norske kirke likekjønnet vigsel.
– Unødvendig lavt retorisk nivå
– Å si at det bare er greit for meg at politikere kommer på banen i kirkespørsmål så lenge de er enig med meg, er å bringe det til et unødvendig lavt retorisk nivå, sier Sturla Stålsett til Vårt Land.
– Selvfølgelig er det ikke slik. Det er ingen holdepunkter for å si at jeg bare skulle ønske politikers synspunkter når de bare er enige med det jeg måtte stå for.
Stålsett benekter ikke at Åpen folkeirke har forsøkt å påvirke politikere tidligere.
– Når man har en kirkelig gruppering hvor det er viktig å få folk til å stemme, så er det helt rimelig å be politiske partier om å oppfordre sine medlemmer om å bidra og da gjerne for det standpunktet som listen har. Men det er noe annet når partier vil gripe direkte inn i interne kirkelige praksiser eller dogmatiske spørsmål. Det er å gå over en grense og det er det viktig at politikere er klar over.
«Et underbruk av SV»
I Dagsrevyen sa Svenneby følgende: «Jeg synes det er feilslått toleranse og jeg synes det er nok et eksempel på at Den norske kirke, spesielt i Oslo, først og fremst har gjort seg til et underbruk av Oslo SV».
Dette mener Stålsett er et eksempel på at Svenneby bedriver partipolitikk:
– Det som jeg mener er partipolitisk er at han som partileder går fra spesifikke synspunkter om en spesiell samling i kirken til en generell anklage som har blitt et høyrepolitisk talepunkt om kirken, at kirken skulle være “et underbruk av Oslo SV”. Dette begrunnes ikke, og framstår som overfladisk.
– Svenneby sier også at han med flere føler seg fremmedgjort når de hører at man leser fra koranen i kirken på langfredag. Har du forståelse for at dette kan skje?
– Det kan hende at noen føler seg fremmedgjort, men andre vil føle seg fremmedgjort hvis vi ikke tør å bruke langfredagen til å adressere konkret nød i dag, i frykt for at det ikke skal framstå balansert. Kirken kan ikke holde seg unna vanskelige spørsmål. Vi kan bare legge lidelsen fram til Gud med bønn og handle etter beste skjønn.
Svenneby sier at han støtter at Den norske kirke tar en rolle hvor de forsøker å være forsonende.
– Det er jo kjernen av kirkens oppdrag. Men når man blir bejublet av en ganske radikal part, så kan jo kirken ta en telefon til Det mosaiske trossamfund og høre hva de synes.
Kohn: – Ikke bland Jesus inn i dette
Vårt Land har tatt en telefon til Ervin Kohn, tidligere leder i Det mosaiske trossamfund, med spørsmål om at sokneprest Skjennestad omtalte Jesus som en jødisk mann fra det gamle Palestina.
– Det er ikke første gang jeg hører noen fra Den norske kirke gjøre dette. Å si at Jesus var palestiner for eksempel. Nå har man jo også sammenblandingen med Palestina-skjerfet med krybben... Jeg registrerer det og forsøker å ikke hisse meg opp, sier Kohn.
Kohn mener man ved å si at Jesus var palestiner eller å si at han var fra det gamle Palestina bedriver historieforvridning.
– Det fantes ikke noe Palestina da Jesus levde. Palestina var et navn som keiser Hadrian satte på området Judea fordi han var så forbanna på jødene. Å putte vår tid inn i datiden blir å drive historisk revisjonisme.
Keiser Hardrian satte navnet Syria-Palestinea på Judea i år 136 e.Kr., påpeker han.
– Dette var etter nesten fire års krig med jødene der rundt 60.000 jøder døde. Hadrian satte navnet der for å spotte jødene, sier Kohn.
– Må forklares med nåtidens begreper
– Hvordan stiller du deg til de som kritiserer at man sier Jesus var fra det gamle Palestina, Stålsett?
– Dette er språklige, hermeneutiske og historiske omstridte spørsmål. Å mene noe om hvilken språkbruk som er legitim i kirken uten å ta veien om de faglige diskusjonene som vi har, er utilstrekkelig. Det man ofte gjør er at man legger inn en bestemt agenda i hvilket navn som brukes, eller en fortolkning som legges til grunn, og så kritiserer man den agendaen.
– Burde man ikke som kirke bare forholde seg til det som står om Jesus i Bibelen?
– Hvis du mener at begrepet «det gamle Palestina» skal stå eller ikke, så er det ingen tvil om at områdene i dag, også kan betegnes som Palestina. Enhver fortolkning av bibeltekstene må kontekstualiseres og forklares med nåtidens begreper og betegnelser. Så kan man ha en faglig debatt om hvilke betegnelser som er gyldige eller gode i ulike sammenhenger. Men en fundamentalistisk holdning til ord i bibeltekster vet alle som arbeider med historiske tekster blir en altfor grunn tilnærming. Ordene i teksten er allerede tolket og oversatt - og de må stadig oversettes på nytt, forklarer Stålsett.
– Langfredag er traumatisk for europeiske jøder
Kohn påpeker at den kristne påsken bærer med seg negativ historie for jøder i Europa.
– Påsken, og særlig langfredag, er en traumatisk greie for oss europeiske jøder. Mine foreldre, som kom fra Romania, husker pogromen på langfredag. Du hadde korsprosesjoner med presten i spissen som gikk løs på jødenes hjem. Hver langfredag gjemte jøder seg.
Stålsett kommer Kohn i møte.
– Det er ingen tvil om at kirken opp gjennom historien, og da også gjennom påskeberetningen, har bidratt til utallige overgrep mot jødene. Det er dypt tragisk, og hører til kirkens syndsbekjennelse. Samtidig kan det slik jeg ser det ikke føre til at kirken ikke tar stilling til konkrete konflikter i dag, som for eksempel Israel-Palestina-konflikten.
