– Jeg takket Gud for at han valgte navnet Frans

Mandag 2. påskedag gikk pave Frans bort, 88 år gammel. Den argentinske paven har vært pave siden 2013. I løpet av disse årene har han møtt flere nordmenn.

– Paven var litt som en åndelig bestefarsfigur, sier Pål Bratbak, sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger.

– En usedvanlig sterk talsperson for en rettferdig verdensorden

– I et stadig mer urolig Europa har paven vært en talsperson for blant annet fred, fattigdomsbekjempelse og klimakamp. Hva mister Europa nå med å miste pave Frans?

– Først og fremst vil hele verden miste en unik og sterk stemme for fred, rettferdighet, kampen mot fattigdom og for klima. Frans er jo den første pave som ikke er europeer, og det har preget hans og hans tjeneste, og hans måte å prioritere på. Slik sett har han utfordret hva som er viktigst, hvem som trenger å bli sett, ved å oppsøke de som er mest marginalisert og sårbare, sier preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit.

I sitt møte med paven hadde Fykse Tveit med et bilde av en kirke.

– Det var en mosaikk av den hellige Frans som en del av naturen. Jeg fortalte hvordan dette bildet inspirerte meg til å arbeide for helheten i det gudskapte mangfoldet i kirka og i verden, og at jeg takket Gud for at han hadde valgt navnet Frans. Da ble vi begge ganske rørt, og kjente sterkt på hva som knytta oss sammen.

– Caritas-bevegelsen mister også en viktig alliert

– Paven skal ha mye av æren for at klimatoppmøtet i Paris ble så vellykket som det ble, sier Ingrid Rosendorf Joys, generalsekretær i Caritas.

– Da han valgte å løfte klima til en prioritet, kunne ikke stater og andre lengre avfeie det med at klimakampen var et tema for spesielt interesserte. Et spenstig sitat der han snakker om politikere og klimakampen og deres unnlatelse fra å fatte ambisiøse klimaavtaler, går omtrent slik: «Hva skulle de med makt, når det eneste de vil bli husket for var at de ikke brukte den da det var som mest nødvendig».

Generalsekretæren i Caritas møtte pave Frans ved to anledninger.

– Yndlingsminnet er ikke fra de personlige møtene, men fra da han første gang kom ut på balkongen iført en enkel hvit drakt og sa buona sera, god aften. Og så knelte han ned og ba de frammøtte og alle oss millioner som fulgte på TV og nett om å be med ham og for ham. Det var så enkelt og kraftfullt.

– Caritas-bevegelsen mister også en viktig alliert. Når han uttalte seg i spørsmål som er viktige for oss, så lyttet hele verden, forteller Joys.

– Det har han blitt elsket og kritisert for

Sogneprest i St. Svithun menighet i Stavanger, Pål Bratbak, minnes en pave som hele tiden hadde en enorm forkjærlighet for å prøve å nå alle som faller utenfor og lider urett.

– Paven er litt som en åndelig bestefarsfigur. Samtidig blir man starstruck når han kommer. Det er en merkelig kombinasjon akkurat det der. Jeg var litt stressa og prøvde å si noe høflig, men så begynte han bare med å fortelle en vits, som er ganske flåsete, men han gjør det fordi han vil at du skal føle deg vel.

Da Bratbak var i Roma satt han matsalen der pave Frans bodde. Han ble sittende ved bordet lenger enn reisefølget.

– Jeg satt alene og så stoppet han opp og begynte å prate med meg. Jeg fortalte at jeg var i Roma i forbindelse med Olavsfeiringen 16. oktober og at det tilfeldigvis også var min fars bursdag. Så kom den pinlige delen da jeg spurte om ikke vi kunne bytte kalotter, forteller Bratbak.

– Ingen pave får gjort alt, men alle paver har sine aksenter. De er ikke satt i den posisjon for å være revolusjonære, men de setter likevel aksenter som gjør at man som katolikk kanskje ser ting i et nytt lys. Han har jo vært en som har prøvd aktivt å omfavne det gode i enhver situasjon, og der ting ikke er perfekt. Det har han blitt elsket og kritisert for.

– Det gjorde nok et uutslettelig inntrykk på ham

Aslak Sira Myhre er nasjonalbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. I november i fjor møtte han pave Frans i Vatikanet.

– Hvordan var ditt møte med ham?

– Det gjorde nok et uutslettelig inntrykk på ham. Han hadde aldri truffet noen fra Bekkefaret før … Nei, men det var en høytidsstund. Det å treffe ham in persona i hans møterom, er ikke noe du ser for deg. Høytideligheten i det er ganske stor i seg selv. Men i tillegg så opplevde jeg ham som kunnskapsrik og engasjert i det vi driver med. Jeg opplevde analysen hans for hvorfor han ville åpne det apostoliske arkiv og bibliotek som ekstremt presis og interessant, sier Myhre og legger til:

– Det er ikke mer enn fem måneder siden jeg møtte ham. Det var åpenbart fysisk krevende for ham, men han var fortsatt intellektuelt ekstremt skarp.

---

Pave Frans

• Døde mandag 21. april kl 07.35.
• Heter opprinnelig Jorge Mario Bergoglio og ble født 17. desember 1936 i Buenos Aires i Argentina.
• Valgt til pave 13. mars 2013 under konklavet etter pave Benedikt XVIs avgang. Han tiltrådte offisielt under en innsettelsesmesse 19. mars samme år i Peterskirken.
• Valgte navnet Frans til ære for den hellige Frans av Assisi, som var kjent for sin ydmykhet, enkelhet og omsorg for de fattige og naturen.
• Den første paven fra Sør-Amerika og den første ikke-europeiske paven på over 1200 år. Før han ble pave, var han erkebiskop av Buenos Aires.
• Har «Miserando atque eligendo» som motto. Direkte oversatt betyr det «Med barmhjertighet og utvelgelse». Mottoet stammer fra en preken av den engelske munken Beda den ærverdige. Uttrykket speiler pave Frans’ vektlegging av Guds nåde og barmhjertighet, samt hans egen ydmykhet i å bli utvalgt som pave.
• Har lagt vekt på sosial rettferdighet, miljøvern og kamp mot fattigdom. Pave Frans har også arbeidet for å reformere Vatikanet, blant annet ved å øke åpenheten i kirken og bekjempe økonomisk korrupsjon.
• Kjent for sin enkle livsstil. Paven har valgt å bo i et gjestehus i Vatikanet i stedet for de tradisjonelle paveleilighetene. Han har ofte blitt sett i småbiler som Fiat i stedet for luksusbiler når han er ute på reise.
• Har hatt en rekke helseutfordringer gjennom årene, blant annet lungeproblemer etter en infeksjon i ungdommen. Paven har også vært gjennom brokk- og tarmoperasjoner, og han bruker rullestol på grunn av smerter i kneet.
• Til tross for redusert helse har pave Frans fortsatt å lede det katolske kirke, men han har til tider måtte trappe ned sine offentlige opptredener.
• Ble innlagt på Gemelli-sykehuset i Roma 14. februar 2025 for behandling av bronkitt. I løpet av oppholdet fikk han konstatert dobbeltsidig lungebetennelse.

Kilde: NTB

---