– Det er egentlig et ganske radikalt grep som foreslås, og jeg tror dette er den saken som vil skape mest debatt, sier Harald Hegstad, leder i Kirkerådet i Den norske kirke (DNK).
Én gang i året samles Kirkemøtet, også kalt DNKs «storting», for å ta stilling til større og mindre saker som angår kirken. Fredag går startskuddet for årets møte som avholdes over fire dager i Trondheim. Til sammen 13 står på årets saksliste. Vårt Land har i den anledning bedt Hegstad om å «guide» oss gjennom dem han anser som viktigst og som vil skape høyest temperatur.
1. Biskopenes tilsyn
Saken er en videreføring av et spørsmål som har ridd kirken i mange år, nemlig hvordan kirken skal organiseres i framtiden. Etter 18 år med utredninger konkluderte Kirkemøtet i 2023 på å ikke gjøre store endringer: Det videre arbeidet med kirkelig organisering skal ta utgangspunkt i dagens to arbeidsgiverlinjer.
Et av forslagene i forlengelsen av dette, og som delegatene på Kirkemøtet nå skal ta stilling til, er om biskopenes arbeidsgiveransvar for prestene skal flyttes til stiftsdirektøren, som er daglig leder for bispedømmerådet. Biskopen skal på sin side fortsatt har tilsyn med prestene og andre vigslede tilsatte.
«Intensjonen med å skille tilsyns- og arbeidsgiverrollene er å gi tilsynet en større bredde og tydeliggjøre at nedslagsfeltet for biskopens ledelse er bredere enn bare prestene. På denne måten vil bortfall av styringsrett også kunne innebære en styrking av tilsynet», heter det i sakspapirene.
Men da forslaget var på høring i høst, møtte det mye motstand. Flere mente at biskopens myndighet med dette blir svekket.
– Det førte til at flertallet i Kirkerådet har tatt et skritt tilbake og nå tenker at biskopen bør beholde ansvaret. Man oppnår trolig ikke mye ved å flytte ansvaret. I stedet oppstår nye problemstillinger, sier Hegstad.
Hegstad forteller at Kirkerådet, som forbereder saker til Kirkemøtet, har lagt fram to alternativer for delegatene.
– Dette er nok en sak hvor det kommer til å bli en debatt, spår han.
2. Regler om fellesordninger innen digitalisering
– Dette er en viktig sak. Den norske kirke er i dag ikke samlet i ett rike når det gjelder det digitale uttrykket. Å få på plass en fellesordning er en målsetting for oss, sier Hegstad.
I dag har for eksempel ikke alle kirkeansatte e-postadresser som inneholder prefikset kirken.no eller kyrkja.no. De bruker ulike digitale kalendere og benytter seg av forskjellige plattformer for digitale møter. For å sikre en trygg og entydig kommunikasjon, er det et ønske med felles digitale ordninger.
– Dagens oppsplittede IT-rike fører til merkostnader og risiko for at informasjon kommer på avveie. Vi er helt nødt til at hele kirken kommer over på sikrere fellesløsninger. Ved å delta i fellesløsninger bidrar man også til at hver investering blir mer lønnsom og effektiv.
Men det er noen humper i veien, medgir kirkerådslederen.
Fellesrådene er finansiert av kommunene og mange fellesråd får datatjenester levert som tjenesteyting gratis. Skal de ta i bruk kirkens fellesløsninger, vil fellesrådene bli nødt til å betale for den nye ordningen selv. Dette er det flere som ikke har råd til.
Kirkerådet har tidligere gått langt i å foreslå at kirkens digitaliseringsutvalg får fullmakt til å bestemme hva som skal være obligatirske løsninger, men også dette forslaget har møtt motstand i en høringsrunde.
– Man risikerer å pålegge fellesråd noe som vil ha økonomiske konsekvenser for dem. Kirkerådet har derfor tatt ett skritt tilbake og håper at fellesrådene frivillig blir med på felles digitale ordninger, sier Hegstad.
Mest debatt tror han denne saken vil kunne skape:
3. Rammer for kirkevalget
Delegatene skal ta stilling til om kirkevalget i all hovedsak skal skje digitalt, det vil si at man dropper å ha valglokaler på samme sted som de offentlige valgene.
To modeller skal stemmes over. Kirkerådet anbefaler en modell der digitalt valg er hovedregelen, men hvor de som av ulike grunner ikke har mulighet til dette kan stemme ved personlig oppmøte. En slik ordning vil kunne spare kirken for store summer.
«Evalueringen av kirkevalget 2023 slo fast at det ble brukt betydelige ressurser på valggjennomføringen, blant annet 100 000 arbeidstimer lokalt og over 85,5 mill. kroner», heter det i sakspapirene.
– Det er egentlig et ganske radikalt grep, men har fått stor tilslutning i høringsrunden. Jeg regner derfor med å det kommer til å gå greit gjennom, sier Hegstad.
Som en del av saken skal det også voteres over om Nominasjonskomiteens liste skal skrotes eller videreføres når det i dag også finnes selvstendige kirkelister.
– Der er det ulike oppfatninger, og forrige gang saken var til behandling på Kirkemøtet var det bare noen få stemmers overvekt som berget listen, påpeker kirkerådslederen.
I tillegg håper han at følgende sak vil kunne skape en god samtale:
4. Utfordringsbildet 2025 for kirken
I sakspapirene presenteres de største utfordringene som Den norske kirke møter i år. Blant annet blir det påpekt at kirken er en tung organisasjon som er i dyr i drift med sine strukturer, arbeidsmåter og regelverk. Det blir også poengtert at det er behov for «en refleksjon om kirken på god nok måte har prioritert det som gir mer kirke for befolkningen, ut fra ressursene som er tilgjengelige».
– Vi har hatt en periode hvor vi har vært veldig opptatt av den indre organiseringen av kirken, om hvem som skal være arbeidsgiver for hvem og hvordan vi skal velge. Det har vært en nødvendig prosess, men kan føre til en innadvendt kirke. Jeg håper at framtidige kirkemøter får færre regelsaker og flere saker som gjelder strategi og kirkens arbeid i menighet og samfunnsliv.
De siste årene har kirkens utfordringsbilde kun vært en orienteringssak. I år skal den for første gang behandles i en komité. Dermed kan det komme konkrete forslag på bordet som skal stemmes over.
---
Kirkemøtet 2025
- Kirkemøtet, som er samlet i Trondheim fra 25.–28. april, er det øverste representative organet i Den norske kirke
- Kan også kalles kirkens «storting» eller generalforsamling
- Består av medlemmene i de elleve bispedømmerådene i tillegg til leder av Samisk kirkeråd og leder av Den norske kirkes ungdomsutvalg, til sammen 117 medlemmer.
- Kirkerådet er Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ, og leder kirkens arbeid på nasjonalt nivå
---
