Få dager før KrFs landsmøte sparkes i gang, slapp KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland denne uken nyheten: til høsten gir han seg som KrFU-leder.
For 24-åringen vil det markere slutten på hele 12 år i ungdomspartiet. Det er vemodig, vedgår han.
– KrFU har formet meg. Jeg har fått mange muligheter og enorm tillit i en altfor ung alder. Det har vært takhøyde for at jeg kunne være meg selv i KrF, sier Bjuland tankefullt.
Vårt Land møter ham på Stortinget, hvor han håper på et fast sete etter valget. I intervjuet med Vårt Land snakker Hadle Rasmus Bjuland om:
- Hvorfor han mener partiet har det som trengs for å komme over sperregrensen
- At KrF må bli strengere mot kriminalitet
- Høyrevinden som herjer i Europa.
Men det er ingen dramatikk bak beslutningen om å trekke seg, bedyrer han. Etter fire år som leder er det naturlig at andre får slippe til.
– Du må tilbake til 50-tallet for å finne noen andre som har sittet i fire år som KrFU-leder. Jeg tror det er bra at det kommer noen nye inn med ferske tanker og visjoner.
Likevel: han er ikke helt klar for å legge fra seg politikken.
– Når du har blitt fostret opp i politikken i hele oppveksten, føles det fjernt legge politikken helt vekk.
Nå er det opp til velgerne å avgjøre hans politiske fremtid. I fjor tapte han nemlig knepent kampvoteringen for den gjeve førsteplassen i på stortingslisten i Rogaland, mot kompisen Jonas Andersen Sayed.
Dermed må KrF kare seg over sperregrensen dersom Bjuland skal ha håp om stortingsplass.
Ett mål: regjeringsmakt
Han vedgår at høstens stortingsvalg er avgjørende for partiet. Samtidig mener han partiet har vind i seilene.
– Jeg opplever et parti som er på vei til å bli fullmobilisert. Det er en drivkraft i partiet som slår inn før et valg, og som kanskje i større grad enn før opplever å ha vind i ryggen. På tross av dårlige målinger.
Ikke på en eneste måling den siste måneden har KrF nådd den avgjørende sperregrensen.
– Ser du noe som målingene ikke fanger?
– Jeg ser en ung bevegelse i partiet, og en større appell rundt KrFs verdigrunnlag. Og så blir det vår jobb å klare å materialisere det i praktisk politikk.
---
Hadle Rasmus Bjuland
- 24 år, og kommer fra Nærbø i Rogaland
- Har ledet KrFU siden 2021, og har nylig varslet at han ikke tar gjenvalg til høsten
- Er Rogalands KrFs andrekandidat til stortingsvalget
---
Uansett er han er ikke i tvil om hva som er målsettingen: KrF må i regjering.
– Vi skal gå inn i valget med en ambisjon om å vinne. En ambisjon om ikke å sitte i regjering, er helt irrelevant for oss. Det er regjeringsmakt vi må gå etter, og da må vi bli sterke nok til å kunne sette et avtrykk.
– Dere har snart vært fire år under sperregrensen. Vil partiet makte å forbli relevant dersom det blir fire til?
– Jeg tror ikke det er klokt å snakke om at dette skal være et skjebnevalg, for partiet har politisk kraft uansett om vi kommer over eller under grensen. Men vi har kun én ting vi jobber for, og det er at vi skal over den sperregrensa. Og hvis noe annet skjer, så får vi håndtere det – det har vi vist før at vi klarer.
Måten vi beskytter det sosiale hjertet på, er nok med et hardere grep i dag enn før.
— Hadle Rasmus Bjuland, KrFU-leder
Mener hardere grep må til
Til helgens landsmøte har ungdomspartiet foreslått en rekke tiltak som innebærer forbud og strengere straffer. Lovregulert filter på sosiale medier, 13-årsgrense for kjøp av smarttelefon, strengere staffer for besittelse av barneporno, og sanksjonsmuligheter overfor foreldre som ikke dukker opp på foreldremøter er blant forslagene som stilles.
Også på rusfeltet vil de ha strammere grep: de vil ha strengere straffer for narkotikasalg, og åpne for narkotikahunder i skolegården.
– Dere legger opp til en strengere lov-og-orden-linje enn det KrF har vært kjent for?
– Ja, og det mener jeg at er riktig. I en usikker tid blir det viktigere at vi strammer til grepet for å få bukt med den kriminaliteten som vi nå ser. Ellers hadde vi ikke gjort jobben vår.
– Er det et forsøk på å kle KrF i blått?
– Jeg er ikke så opptatt hvilke merkelapper folk prøver å klistre på. Men jeg skal være ærlig: vi lever i en annen tid nå enn for 20 år siden, og det er partiet nødt til å forstå. Vi har det samme verdigrunnlaget, men politikken må endre seg i takt med nye tider.
– Hva vil du si til sentrumsorienterte, mer sosialt orienterte KrF-ere som sliter med å kjenne igjen sitt gamle parti?
– Jeg vil si at KrFs sosiale hjerte, hvor vi tar grep om de som trenger det aller mest, fortsatt er fundamentet i partiet. Men måten vi beskytter det sosiale hjertet på, er nok med et hardere grep i dag enn før. Om vi skal hindre utenforskap, og at unge havner ut i tunge narkotiske miljøer, trenger vi en strengere linje mot narkotikakriminalitet.
– Virkeligheten har endret seg
Han vedgår av ungdomspartiet av og til blir sett på som partiets urokråke, som skal ta opp saker der partiet er delt.
– Men det har jeg opplevd har vært noe av vår rolle i partiet. Siden det har vært litt vegring for å ta inn noen av disse spørsmålene. Og så kan man ikke velge hvilken tid man skal bli leder. Jeg ble leder i en tid med krig og konflikt i verden, og hvor Trump er president i USA. Nå har de nære tingene, det som handler om familien og folks økonomi, bensinpriser, strømpriser, men òg kultur og verdispørsmål blitt viktigere for folk. Om vi ikke våget å snakke om disse sakene hadde ikke jeg og KrFU gjort jobben vår.
Han går likevel ikke med på en fortelling om at KrF har blitt blå og konservativ. Det bildet mener han er karikert.
– Jeg mener det heller er en konsekvens av den tida vi lever i. Når vi skal forsvare enkeltmennesket i møte med det store systemet, så må vi bruke andre virkemidler enn for 15 år siden.
– Så det er virkeligheten som har endret seg, heller enn KrF?
– Jeg mener at virkeligheten har endret seg, og ja – det har fått konsekvenser for KrF.
– Mange snakker om en høyrevind over Europa. Er KrF og KrFUs utvikling en del av en slik trend?
– Når vi ser en sånn vridning, tror jeg det dummeste vi kan gjøre er å ikke anerkjenne den misnøyen som er. Roten til at høyreekstreme partier får vokse fram, er at de moderate partiene ikke anerkjenner de utfordringene som folk opplever. Derfor er det naturlig at vi må ha en innvandringsdebatt, og må diskutere hvordan vi skal integrere flyktninger. Som et kristendemokratisk og moderat parti, mener jeg at vi har et ansvar til å ikke lukke øynene for den tiden vi lever i, men heller prøve å se hvor det kommer fra.
– Det er ikke et element her av at dere har kastet dere på en trend?
– Nei, det handler om å forstå tida vi lever i.
Nå opplever jeg en stolthet over at vi står for noen verdier uten å vike unna.
— Hade Rasmus Bjuland, KrFU-leder
Mener stoltheten er gjenreist
Med fire og en halv måned igjen til stortingsvalget, er Bjuland overbevist om at målet på fire prosent er innen rekkevidde.
– Vi er mange som er ganske sulten på å komme oss over sperregrensen, og å være i posisjon og få en hånd på rattet. Vi mener regjeringen som sitter nå har tatt Norge i feil retning. Nå er mange av oss klare for å ta revansj.
– Hvis vi skal tro målingene er ikke velgerne særlig sulten på det akkurat nå. Hvordan skal dere få til dette?
– Jeg tror det blir viktig å ha svar på de utfordringene folk er opptatt av. Da tror jeg det å gi skattelette til barnefamiliene blir en av de viktigste sakene i dette valget. Å gi familiene handlingsrom, og at det skal være lettere å få flere barn.
Han mener partiet har de siste årene har gjenreist stoltheten over egen politikk – og at ungdomspartiet har noe av æren for det.
– Vi var første parti som gikk inn for kjernekraft, vi står for en tøffere linja mot narkotika, og vi tok tak i en del kulturspørsmål har vært betente i KrF. Vi har tatt regien selv igjen.
– Hvilke grep tenker du på da?
– I stedet for å rygge, så har vi heller gått framover. Jeg opplevde at vi før manglet en stolthet i partiet til å våge å stå i vanskelige saker, enten det var snakk om kjønn, ruspolitikk eller annet. Vi kunne gå ut og si én ting, og så rygge unna etterpå. Nå opplever jeg en stolthet over at vi står for noen verdier uten å vike unna, og den stoltheten mener jeg KrFU har vært plogspiss for.
