Religion

Partitopp mener folkekirken tømmes for konservative: – Et vendepunkt

TRONDHEIM: Nå vil Frimodig kirke ha en ny debatt om konservatives plass i kirken, om det er rom for begge syn på ekteskapet og om prester skal kunne nekte å dele nattverd med kvinnelige kollega.

I forkant av årets Kirkemøte har Oddgeir Sølvfestersen forberedt et klart budskap: De konservative må få bedre kår i folkekirken. Han tror de er i ferd med å flykte til frimenighetene.

Fra talerstolen på Kirkemøtet, folkekirkens øverste organ, retter han seg direkte til biskopene under og ber dem ta ansvar. I ryggen har han partiet han leder, Frimodig kirke, opprettet som et svar på liberale Åpen folkekirke.

– Jeg tror vi står ved et vendepunkt, sier han under generaldebatten fredag.

Frimodig kirke-leder: Må handle nå

Sølvfæstersen har ledet partiet i et knapt år. Han sitter i Nord-Hålogaland bispedømme, det nordligste av kirken sine «fylker», og har bakgrunn i det læstadianske miljøet, kjent for konservative holdninger til både ekte- og presteskap.

Frimodig kirke så dagens lys i 2017. Samme år fikk motparten, Åpen folkekirke, gjennomslag for sin store sak: At to av samme kjønn skal kunne gå opp til alteret og sette ring på fing.

Oddgeir Sølvfæstersen

Sølvfæstersen ønsker ingen omkamp rundt vedtaket som munnet ut i at to syn på ekteskapet står side om side i folkekirkens liturgi for vigsel. I årene etter kirken åpnet for det, har han likevel opplevd at det reelle rommet for konservative er blitt trangt, forteller han til Vårt Land.

Han hevder å selv ha sett flere konservative flykte fra folkekirken til frikirkene.

– Dersom vi ikke handler nå, så kan det være for sent, sier han til Kirkemøtet.

– Forstår at det kan være vanskelig

Oddny Irene Miljeteig leder Bjørgvin bispedømmeråd og sitter på deres benk under Kirkemøtet. Hun er stemt inn for Åpen folkekirke.

– Jeg skjønner at det er vanskelig for de konservative å oppleve at de har gått fra å ha en dominerende rolle, til å ha et mye mindre gjennomslag nå, sier hun til Vårt Land i forkant av møtet. Samtidig legger hun til at hun ønsker at det skal være rom for både konservative og liberale i folkekirken.

Frimodig kirke har 7 av 77 mulige seter på Kirkemøtet, men også Bønnelista er et konservativt parti, med ti seter.

Retter seg mot biskopene

Selv om Sølvfæstersen bare har anekdotiske eksempel på at konservative rømmer fra folkekirken, har frikirkene den siste tiden hatt en stor vekst over hele linjen, noe Vårt Land har skrevet om jevnlig.

Den norske kirke satte i fjor rekord for hvor mange unge som meldte seg inn, men den større trenden er synkende medlemstall.

Oddny Irene Miljeteig i Åpen folkekirke er selv aktiv i sin lokale kirke på Årstad i Bergen. Hun har også hørt at konservative flykter til frikirkene, men tror ikke det er svart hvitt.

Kirkemøtet 2025.

– Vi må være ydmyke og si at det er rett for noen å gå ut av kirken, sier hun.

Den tidligere nestlederen i SV håper samtidig at folkekirken har et stort rom for alle som ønsker å høre til der.

Ber om en ny debatt

Tilbake på talerstolen i Trondheim retter Sølvfæstersen seg direkte mot biskopene.

Han mener de må ta ansvar for at de konservatives kår er blitt trangere og trangere.

I 2020 brøt det ut en debatt om motstandere av kvinnelige prester, etter tidligere prest i Den norske kirke, Mikael Bruun, uttalte at han ikke vil ta imot nattverd fra kvinnelige kollegaer.

I kjølvannet stengte bispemøtet døren for dem som ikke kan samarbeide med alle sine kollegaer, uansett kjønn.

Sølvfæstersen vil ha en ny debatt.

– Den norske kirke må finne en ordning som gjør at prester med et tradisjonelt syn på kvinnelig prestetjeneste kan jobbe i kirken.

Forsvarer en ny debatt

Oddny Miljeteig er klar på hva hun mener.

– Jeg tenker at det sitt så mange djupe sår hos kvinner i prestetjeneste, at jeg tror vi må ta hensyn til at de sårene er langt fra helbreda. De må rett og slett ha forrang, sier hun til Vårt Land.

– I hvilken grad kan kvinneprestmotstandere hindre kvinner fra å gå inn i kirken, Oddgeir Sølvfæstersen?

– Jeg tror det er viktig at man åpner for en løsning som varetar alle prester i kirken, til tross for uenighet, sier han.

---

Kirkemøtet 2025

  • Kirkemøtet er det øverste, demokratiske organet i Den norske kirke, og det samles én gang i året.
  • Møtet skjer 25.–28. april i Trondheim.
  • Kirkemøtet består av 117 medlemmer. 77 av disse er fra de 11 bispedømmerådene, som ble valgt inn i fjorårets kirkevalg. I tillegg er det 22 representanter for de ansatte i Den norske kirke, alle biskopene, leder av samisk kirkeråd og samiske representanter. Det sitter også én representant for døvemenighetene og én frå ungdomsutvalget.
  • I år skal Kirkemøtet blant annet ta stilling til hvordan Kirkemøtets delegater skal velges, hvilken makt biskopen skal ha som arbeidsgiver og om en trosbekjennelse skal endre oversettelse.
  • Det er tre politiske lister representert på kirkemøtet, Bønnelista, Frimodig kirke og Åpen folkekirke. Utenom det kommer også den uavhengige Nominasjonskomiteens liste.

Kilde: Den norske kirke

---

Mer fra: Religion