Kirkemøtet finner sted i Trondheim, en av Den norske folkekirkens viktigste byer historisk sett.
Toppene i kirken er imidlertid ikke samlet i prektige Nidarosdomen, men i et møterom på Scandic Nidelven. Fredag var første sak på listen «generaldebatt» – en slags «ordet fritt» der prestene, biskopene og kirkepolitikerne kan melde hva de vil.
– Skaper usikkerhet
Debatten om religiøse impulser i kirken har gått igjen i flere saker den siste tiden. Da Kampen kirke langfredag las fra Koranen under arrangementet «Klagesang for Palestina», reagerte mange. Også kirker som har invitert til Iftar, måltidet som tilberedes om natten i forbindelse med den muslimske fastemåneden Ramadan, har skapt reaksjoner.
Politisk redaktør i Norge iDag, Anita Apelthun Sæle, er ikke særlig begeistret. Hun stiller på Kirkemøtet for Bønnelista.
– La aldri dialog, synkretisme eller økumenikk dekke over påskens budskap, sier hun fra talerstolen.
Hun mener det er viktig å holde klare skiller mellom kristendom og islam, forteller hun til Vårt Land.
Også flere andre konservative tar opp samme tema: Therese Egebakken og Jostein Ådna fra Frimodig kirke, og leder av Bønnelista, Jo Hedberg.
Boikott?
Også andre kontroversielle spørsmål var oppe til debatt. Det fikk stor oppmerksomhet da Vårt Land meldte at biskop Svein Valle i Sør-Hålogaland hadde signert et opprop som tok til orde for boikott av Israel.
Flere benyttet anledningen til å ta opp debatten om krigen i Midtøsten.
Helene Breivik Hellerdal fra Åpen folkekirke, støttet Valles signatur.
– Jeg er en av underskriverne, fordi jeg ønsker å lytte til rope fra våre kristne, palestinske, medsøsken, sier hun.
Halvard Sand fra Bønnelista var sterkt kritisk. Han mener en boikott av Israel, også er en boikott av Bibelen.
– En israelsk bok, hevder han.
Religiøst mangfold og transpersoner
Da Eldrid Brekke, diakon i Grorud menighet, tok ordet under debatten, fortalte hun om nettverket «Fremtiden bor hos oss» som hun er en del av. De er til for kirker i områder med et særlig stort multikulturelt og religiøst mangfold.
– Når du er trygg på din egen tro, er det ikke vanskelig å snakke med andre om deres tro, for da vet de hvem du er, sier hun til Vårt Land i etterkant.
Brekke forteller at kirkene i nettverket legger til rette for diakonalt arbeid, som livssynsåpne tilbud, hvor man kan romme mangfoldet i ulike lokalsamfunn.
Gunnar Winther fra Åpen folkekirke, løfter frem en av minoritetene i kirken.
– Jeg blir glad når jeg møter transpersoner, om det skjer på kirken, bussen eller her på kirkemøtet. Da blir jeg igjen minnet på at de er levende medmennesker, i kjøtt og blod, skapt i Guds bilde.
Han peker på at det ikke alltid er slik, fordi mange kristne land opplever transpersoner som truende, sier han, og viser til USA og Ungarn.
Unge og gode historier
Prest Kjersti Gautestad Norheim benytter anledningen til å peke på en bevegelse som skaper optimisme i en tid fylt med krig og økonomisk uro.
– Flere menigheter forteller om økte kirkebesøk, sier hun og viser til en rekke eksempel.
– Vi som kirke kalles til å finpusse det vi er kalt til, sier hun. Vi må fokusere på det som samler oss, Jesus Kristus, sier Gautestad Nordheim.
Flere av de unge på Kirkemøtet, tar opp spørsmålet om deres plass i kirken.
– På vegne av alle unge i kirken: Det er ikke nok at vi er til stede, vi vil sitte med samme bord som beslutningene tas, sier Jannicke Buschmann Johannessen, delegat fra Ungdommens kirkemøte.
Hun peker også på at kirken må ha et mangfold:
– Kjønn, alder, funksjonsvariasjoner, legning, livserfaringer og troshistorier.
---
Kirkemøtet 2025
- Kirkemøtet er det øverste, demokratiske organet i Den norske kirke, og det samles én gang i året.
- Møtet skjer 25.–28. april i Trondheim.
- Kirkemøtet består av 117 medlemmer. 77 av disse er fra de 11 bispedømmerådene, som ble valgt inn i fjorårets kirkevalg. I tillegg er det 22 representanter for de ansatte i Den norske kirke, alle biskopene, leder av samisk kirkeråd og samiske representanter. Det sitter også én representant for døvemenighetene og én fra ungdomsutvalget.
- I år skal Kirkemøtet blant annet ta stilling til hvordan Kirkemøtets medlemmer skal velges, hvilken makt biskopen skal ha som arbeidsgiver og om en trosbekjennelse skal endre oversettelse.
- Det er tre politiske lister representert på kirkemøtet, Bønnelista, Frimodig kirke og Åpen folkekirke. Utenom det kommer også den uavhengige Nominasjonskomiteens liste.
Kilde: Den norske kirke
---