Religion

– Jeg brast i gråt

PAVE FRANS’ BEGRAVELSE: Hun har reist alene fra Rolfsøy til Roma for å si farvel til en pave som kom til å bety mye for henne. – Han ga oss en stemme, sier overgrepsutsatte Theresa Tolmie-McGrane.

ROMA: Alarmene går. For pave Frans er død.

Disse nødvarslene vi hjemme i Norge har fått flere ganger på våre smarttelefoner de siste årene som en del av myndighetenes beredskaps-skjerping, men som kanskje i større grad har fungert som en påminner om den russiske skyggen som for lengst har begynt å bre seg utover kontinentet.

Her i Roma går det av nødvarsler flere ganger, også på våre norske telefoner. Man titter opp fra et pastamåltid og ser på hverandre, så begynner man rolig å spise igjen. Man stopper å gå, ser på telefonen, så begynner man å gå igjen.

Alarmer. Og det på frigjøringsdagen til Italia, 25. april, dagen den italienske motstandsbevegelsen seiret over Nazi-Tyskland og Mussolinis lydrike.

I år betyr 25. april også noe annet. Det er den siste dagen man kan se pave Frans i åpen kiste i Peterskirken, før begravelsen hans på lørdag.

Når alarmen går, står det ikke «hurra Italia», ei heller «søk tilflukt». Det står enkelt og greit «Saluto Papa Francesco».

Oversatt: «Farvel til pave Frans».

Pave Frans begravelse

Mot strømmen

Alarmer innebærer ofte flukt. De eneste som flykter i den italienske hovedstaden fredag er deler av lokalbefolkningen. På vei mot dem, for å ta sitt siste farvel med pave Frans, er blant annet Theresa Tolmie-McGrane.

– Den som går mot strømmen, kommer seg ingen vei, sier skotten som har bodd Rolfsøy i Østfold i over 30 år.

Tolmie-McGrane vet en ting eller to om å gå mot strømmen. Det er et karaktertrekk hun deler med mannen hun er i Den evige stad for å ta farvel med.

– Da jeg hørte om hans død, brast jeg i gråt og jeg har grått hele uka, sier hun.

Theresa Tolmie-McGrane.

---

Theresa Tolmie-McGrane

  • 63 år.
  • Opprinnelig fra Skottland, men har bodd i Norge i over 30 år.
  • Utdannet tolk og psykolog og har sin egen holistiske praksis i Fredrikstad.
  • Internasjonalt kjent som talskvinne for overlevende av misbruk i Den katolske kirke og var et av de viktigste vitnene i saken mot Daughters of Charity, nonnene som drev Smyllum Park.

---

Ble oppringt av pave Frans

Tolmie-McGrane var nøkkelvitnet i en av Skottlands mest rystende overgrepssaker, som omhandlet det katolske barnehjemmet Smyllum Park. Hun er internasjonalt kjent som talskvinne for overlevende av misbruk i Den katolske kirke.

Et intervju med BBC hvor hun fortalte sin overgrepshistorie, gikk viralt med flere titalls millioner visninger. Oppmerksomheten skulle føre til at skotten en dag fikk en telefon fra en mann som introduserte seg som «Mario».

Lite visste Tolmie-McGrane at det var paven som ringte. Lite visste hun også at mannen i andre enden av linjen var en hun hadde møtt før. Hun la på. Så ringte han igjen.

– Han sa at det var paven. Jeg svarte “ja, og jeg er dronningen av England” og la på igjen.

Så ringte telefonen en tredje gang. Det var en nonne som arbeidet i Vatikanet. Hun sa at paven hadde forsøkt å ringe Tolmie-McGrane. Hun fortalte at paven hadde sett BBC-videoen, og da han så den, så hadde han husket at han hadde møtt Tolmie-McGrane en gang før.

Paven skal ha ment at Tolmie-McGrane ville gjøre en god jobb i et nytt arbeid med utarbeidelse av offisielle retningslinjer i forbindelse med Den katolske kirkes håndtering av anklager om seksuelt misbruk.

Pave Frans begravelse

En dag i Argentina

Få til ingen hadde argentinske Jorge Mario Bergoglio på bingokortet sitt da de katolske kardinalene samlet seg etter pave Benedikts avgang for å velge ny pave i 2013

Theresa i Roma

– Men jeg sendte en melding til alle mine norske venninner og sa at jeg håpet at det kunne bli min mann, sier Tolmie-McGrane.

I 2012 da Tolmie-McGrane var på ferie i Buenos Aires i Argentina, gikk hun inn i en kirke hun synes var vakker. Hun ble imponert over mannen som ledet messen. Etter messen spurte hun etter presten og «Mario» kom ut fra sakristiet.

– Jeg hadde kreft på dette punktet og var uten hår på hodet. “Jeg kan se at du er syk”, sa han til meg. Så la han hånden på hodet mitt.

– Det dirra og det rista og jeg tenkte herregud. Jeg glemmer det aldri.

Etter møtet skrøt Tolmie-McGrane av presten overfor en renholderske.

«Presten? Mener du kardinalen?», var svaret hun fikk.

Da «Mario» overrasket alle pave-spekulanter og den øvrige katolske kirke med å gå ut på balkongen i Peterskirken i 2013 som ny pave, ropte TV-titteren Tolmie-McGrane høyt fra sofaen «Det er min kardinal!»

Pave Frans begravelse

Paven så henne på TV-en

– Sorry. Sorry. I meant no offence.

Å dulte borti fremmede i utlandet med sin ryggsekk må være enhver høflig brites mareritt. Det er det også for Tolmie-McGrane på denne solstekende dagen i Roma (sola er heller ingen drøm for en blek brite).

Tolmie-McGrane er født i Skottland. Moren var alkoholiker, faren har hun aldri visst hvem var. Onkelen hadde forgrepet seg på henne over lengre tid og da hun som seksåring fortalte det på skolen, besluttet de å sende henne og søstrene til Smyllum Park sørøst for Glasgow. Onkelen ble arrestert og dømt for overgrepene.

I den ovennevnte rettssalen foran nonnene og prestene som oppdro henne har hun fortalt om grove seksuelle, fysiske og psykiske overgrep. Om tvangsforing og oppkast som måtte spises. Om tunge krusifikser som ble brukt til å slå barna i ansiktet. Om iskalde dusjer om de vætet senga. Om munner som ble vasket med desinfiserende såpe om barna sa noe galt. Og om en prest som tok Theresa på fanget og befølte henne måter ingen voksen noen gang skal ta på et barn.

Som voksen ble Tolmie-McGrane psykolog. Akkurat dette husket pave Frans da han så henne fortelle sin overgrepshistorie på BBC. Han skal ha tenkt at Tolmie-McGrane ville være utmerket til å bli med i en ny arbeidsgruppe til å se på seksuelle overgrep i kirken.

– Han ga oss en stemme

– Vi skulle finne en protokoll som alle katolikker skulle følge hvis det var anklager om overgrep i kirken. Det var også da pave Frans forandret loven. Før det så gikk varslene til biskopene. Men paven forandret loven til at det var en kriminell handling, og ikke bare skal det rapporteres til biskop, men også til politiet.

– Ga ham dere en stemme?

– Ja. Han hørte på våre historier og hva vi sa. Han var veldig nøye med å si sorry og at dette skulle vi gjøre noe med. Og det gjorde han faktisk. Og det hjalp mye at han sa at vi måtte snakke høyt om overgrepene.

De siste dagene har det blitt sagt fra flere hold, at pave Frans ikke gjorde nok for de overgrepsutsatte. I Norge uttalte Anne Bente Hadland, priorinne ved Sta. Katarinahjemmet i Oslo, nylig til NTB at Pave Frans gjorde mye for å få mer åpenhet om problemet, men at han også viste unnfallenhet i flere saker.

Tolmie-McGrane nevner i dette henseende en omstridt sak i Chile. Pave Frans forsvarte biskopen Juan Barros, som hadde blitt anklaget for å være en medsammensvorne til Fernando Karadima, en tidligere prest som Vatikanet mener har begått overgrep på mindreårige. Reaksjonene, særlig fra overgrepsutsatte i Chile, var mange. Til slutt innrømmet pave Frans å ha utvist dårlig dømmekraft. Han innkalte alle de chilenske biskopene til Roma og alle tilbød å gå av.

– Han var ikke perfekt. Han gjorde også feil i overgrepssakene, men han var den første til å si at han tok feil. Det forteller litt om ham. At han var stor nok til å innrømme feil, sier Tolmie-McGrane.

Pave Frans

– Mannen er unik

Tolmie-McGrane er et par ganger i løpet av vår tur gjennom Romas gater nesten på gråten.

Hun omtaler ham som «en unik mann».

– Hvordan vil du beskrive ham ut ifra dine møter med ham?

– Han var morsom, han elsket fotball og øl, han likte ikke vin. Han hadde et glimt i øyet. En fantastisk hukommelse og han var utrolig ydmyk.

– Hva synes du om hans jobb som pave?

– Jeg synes mannen var transformativ. Det første han gjorde da han ble pave, var å vaske føttene til fanger på et fengsel. Da jeg så det, så tenkte jeg se hva for en pave vi har fått.

Tolmie-McGrane hyller pavens innsats for fattige.

– Han omfavnet dem. Han dro til alle slags fattige steder. Og nå vil han altså begraves i Santa Maria Maggiore, som ligger i en fattig bydel med masse immigranter og flyktninger.

Skotten smiler.

– Det er ikke alle som kan si at de ble kjent med paven, men det ble jeg.

Pave Frans
Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen. Han skriver primært om Den katolske kirke - tradisjon og trender, ekteskap og abort, diskusjoner om liturgi og teologi og mer. Reymert dekker også Den nordisk-katolske kirke og Den ortodokse kirke. Han har seks års erfaring som journalist og bachelorgrad i statsvitenskap. Han er også avisens quizmaster og forvalter av Spørrebanken.

Mer fra: Religion