ROMA: – Hvis jeg bøyde meg til høyre, så kunne jeg se Donald Trump, sier Fredrik Hansen, koadjutorbiskop i Oslo katolske bispedømme.
Hansen var en av de mange biskopene som deltok i begravelsen til pave Frans på Petersplassen i Vatikanstaten lørdag 26. april. I tillegg til biskoper, var det utallige prester, kardinalene som snart skal lete etter en ny pave, og mange av verdens mest profilerte statsledere, som blant annet USAs president Donald Trump og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.
Det har i forkant av begravelsen vært bredt omtalt at pave Frans har ønsket en mer lavmælt begravelse enn tidligere paver. Blant annet har han ønsket å bli begravet i en enkel trekiste. Med inskripsjonen «Fransiscus».
– Det ble veldig tydelig i 2013 at hans valg av pavenavnet «Frans» bar med seg et budskap. Han selv fortalte at da det ble klart at han var blitt valgt hadde en kardinal hvisket til ham: «Husk de fattige!» I det hellige Frans av Assisi er pave Frans arbeid for både de fattige og for miljøet oppsummert. Det er også hans veldige fokus på omvendelse og miskunn, sier Hansen til Vårt Land i Roma.
– Han er jo blitt kalt en pave for de fattige. Er han seg selv lik her, helt til det siste?
– Det vil jeg si. En enklere stil for en kirke for de fattige.
---
Begravelsen til pave Frans
- Pave Frans døde av hjerneslag og påfølgende hjertestans 21. april 2025.
- Klokken 20 samme kveld ble han lagt i åpen kiste.
- Kisten ble dagen etter båret inn i Peterskirken, der paven lå på lit-de-parade til fredag klokken 19.
- Kisten ble deretter lukket under en seremoni.
- Begravelsesseremonien på Petersplassen startet klokken 10 lørdag 26. april.
- Et 60-tall stats- og regjeringssjefer var til stede, sammen med patriarker, kardinaler, erkebiskoper, biskoper og prester fra hele verden.
- Vatikanet sa at 400.000 mennesker var til stede.
- Seremonien ble ledet av kardinal Giovanni Battista Re, som er Dekanen for kardinalkollegiet i den katolske kirken.
- Kisten ble deretter fraktet til Santa Maria Maggiore-kirken i sentrum av Roma, drøyt 6 kilometer unna, i pavemobilen.
- Pavens siste hvilested er en enkel marmorgrav i en nisje i sideskipet i kirken, der sju tidligere paver også er gravlagt.
- Kilde: Vatikanet, NTB
---
Representerte Norden
Den relativt nylig utnevnte biskopen var, til Vårt Lands kjennskap, den eneste biskopen fra Norden til stede i pave Frans’ begravelse på Petersplassen. Trondheim-biskop Erik Varden og Oslo-biskop Bernt Eidsvig deltok ikke i begravelsen.
– Har du vokst mer inn i rollen som biskop?
– Jeg har blitt mer komfortabel. De har vært gylne disse ukene. Jeg har møtt med prester, besøkt en god del menigheter og møtt mennesker. Jeg blir gitt mer og mer ansvar av biskop Bernt. Jeg føler at jeg må ta ansvaret jeg blir gitt, sier Hansen.
Han møtte pave Frans sist i februar i år, da paven hadde audiens med nordiske pilegrimer. Den gang overleverte han en statue av St. Hallvard, på vegne av prestestudentene.
I begravelsen endte Hansen tilfeldigvis opp med å sitte ved siden av en tidligere klassekamerat, koadjutorbiskopen av det spanske bispedømmet Urgell, som Hansen omtaler som «det mest spennende bispedømmet i verden».
– Biskopen der er sammen med Frankrikes president statsoverhode av Andorra. Så når min tidligere klassekamerat blir biskop, blir han også Andorras statsoverhode, forklarer Hansen.
En kardinalfeil i Roma
Under begravelsen var Hansen med på en prosesjon, og, ikke minst, så måtte han tåle solsteken som lyste mot biskopene, kardinalene og statslederne gjennom hele begravelsen på Petersplassen. Kameraene fanget opp at biskoper brukte både messeprogram og mitraene (bispeluene) til å beskytte seg mot sola.
– For å si det sånn. Hvis du synes jeg er solbrent, så må kronprinsparet ha det verre. De satt midt i solsteken, sier Hansen.
Da Vårt Land var med Hansen i Roma i februar, kom han med en leksjon til noen av de norske prestestudentene som studerer i Roma. De hadde alle nemlig lagt merke til en katolsk prest i hvite klær. Hansen spurte studentene om hvorfor dette var galt å bruke i Roma. Etter litt kom studentene fram til at hvitt kun skal brukes hvis man er i et tropisk land, for at man ikke skal bli for varm.
«Det stemmer», svarte biskopen, som fulgte opp med setningen:
«Dere har nettopp vært vitne til en kardinalfeil i Roma».
– Presten gikk rundt som om Roma var et misjonsland. Men det er klart at man kan lure på hvorfor ikke flere enn paven kan bruke hvitt i Roma med tanke på vær som i dag, sier Hansen.
Paven og Maria Maggiore
Et annet brudd med pave-tradisjoner, er pave Frans’ ønske om å bli gravlagt i Santa Maria Maggiore-kirken i Roma, og da ikke Peterskirken. Etter messen på Petersplassen ble kisten kjørt til Santa Maria Maggiore-kirken, der en gruppe fanger, migranter, hjemløse og transpersoner tok imot kisten, ifølge NTB.
Kirken og ikonet Salus Populi Romani har betydd mye for den avdøde paven.
– Hva er ditt forhold til Santa Maria Maggiore og ikonet Salus Populi Romani, Hansen? Er det lett å forstå hvordan pave Frans har blitt så knyttet til det? Prøver han å vise verden noe, Hansen?
– I mine år i Roma var det i Maria Maggiore jeg oftest gikk til skriftemål. Det hendte at presten ba meg be min bot foran bildet av Maria. Pavens nærhet til det store Maria-ikonet har lenge vært tydelig, ikke minst ved at han besøkte kirken og ba der før og etter hver reise. Også hans nærhet til jomfru Maria og hennes rolle blir klart i dette valg, forklarer biskopen.
– En uforglemmelig opplevelse
Vårt Land var med overgrepsutsatte Theresa Tolmie-McGrane på hennes tur inn mot Roma fredag. Da vi nærmet oss nabolaget til Maria Maggiore, fortalte hun hvor mye hun satte pris på pavens valg av gravsted.
Tolmie-McGrane var nøkkelvitnet i en av Skottlands mest rystende overgrepssaker, som omhandlet det katolske barnehjemmet Smyllum Park. Hun er internasjonalt kjent som talskvinne for overlevende av misbruk i Den katolske kirke.
Hun dro alene fra Rolfsøy i Østfold for å si farvel til paven. Det var allerede fullt på Petersplassen da hun ankom Vatikanet. Men ved hjelp av en prest, som skal forbli anonym, fikk hun snike seg gjennom sperringene og være til stede på selve Petersplassen under begravelsen.
– Det var en uforglemmelig opplevelse. Jeg har grått, jeg klarte å få nattverd. Jeg er rett og slett veldig glad for å ha vært til stede. Det er et minne for livet og det var et verdig farvel, sier hun.
– Hvilke følelser kjente du på?
– Da de løftet kisten, begynte jeg å gråte. Når de bar den opp trappa, så kunne man se korset på kisten og så fanget kameraene opp banneret «Grazie Papa Fransesco». Det var vakkert.
Etter begravelsen kom det en kardinal bort til henne som kjente henne igjen.
– Etter det kom det flere og flere som ville snakke med meg og som lurte på hvem jeg var. Til slutt kom det en kardinal som spurte om jeg ville ha en selfie med ham, sier hun og ler.
