Debatten om å legge ned Nominasjonskomiteens skapte en lang talerliste under debatten på Kirkemøtet i Trondheim, meldte Vårt Land i går.
Nå er saken avgjort. Kirkemøtet har vedtatt å videreføre både Nominasjonskomiteens liste og direkte valg.
Ingen av endringsforslagen, verken fra komiteens mindretall eller enkeltmedlemmer av kirkemøtet, fikk gehør i avstemningen.
Les hele vedtaket nederst i saken
– Ryddig
I forkant lå flere forslag på bordet.
- Åpen folkekirke ønsket å legge ned Nominasjonskomiteens liste. Samtidig ønsket de å fortsette med direkte kirkevalg.
Under avstemningen søndag var det 38 som stemte for å legge ned Nominasjonskomiteens liste. Det var ikke nok til å få gjennomslag.
- Det ble også foreslått å gå tilbake til indirekte valg.
Det var 30 personer som stemte for det, som heller ikke er tilstrekkelig.
Begge disse forslagene ble altså avvist.
Helene Breivik Hellerdal sitter i Kirkemøtet for Åpen folkekirke. Hun leder også Stavanger bispedømmeråd. Hun forteller at de ikke ønsker å videreføre ordningen med Nominasjonskomiteens liste, fordi det etter deres syn er en gammel ordning som «henger igjen».
– Det er ordningen av valget vi ønsker å endre på. Jeg tenker at det er ryddig for velgerne at de hva listen de stemmer på står for, sier hun.
– Nominasjonskomiteen består nemlig av en rekke uavhengige som har personlige meninger om ulike saker. Velgerne er ikke trygge på at de som blir valgt inn mener det samme som de kandidatene de velger å stemme på, sier hun.
Hun sammenligner Nominasjonskomiteens liste, med en hypotetisk ordning der et kommunestyre hadde fremmet kandidater til en felles fylkesliste til stortingsvalget.
Lokal forankring
Noe av kritikken mot nedleggelsen av Nominasjonskomiteen er at de er forankret i menigheten. I forkant av valget spurte Vårt Land henne:
– Hvordan vil dere sørge for at de lokale menighetene opplever seg representert på Kirkemøtet, dersom Nominasjonskomiteen blir lagt ned denne helgen, Breivik Hellerdal?
– Kirkepartiene tar allerede kontakt med menighetene for å be om forslag til kandidater på listen deres, sier hun.
Hun forteller at lokal forankring er noe blant annet Åpen folkekirke i Stavanger var opptatt av da de lagde listen sin før valget i 2023.
– Vil være å gå tilbake 20 år
Et av de andre spørsmålene Kirkemøtet tok stilling til, var om man skal gå tilbake til indirekte valg. Forslaget kom brått på fra komiteen, men fikk likevel 7 av 20 stemmer der.
Det ble fremmet av Dag Sele.
– Et indirekte valg, vil gi lokal tillit, mener han.
En mulighet er at menighetene, gjennom et menighetsmøte, sender sine representanter til Kirkemøtet, istedenfor at representantene velges direkte av kirkens medlemmer slik det er i dag.
Karin Elin Berg har vært i kirkepolitikken i 16 år og sitter på Kirkemøtet for Åpen folkekirke. Hun er kritisk til en slik endring, fordi det vil være å gå tilbake til en gammel ordning Berg mener ikke fungerer.
Indirekte valg er en ordning der de lokale menighetene får større innflytelse, mens bredden av folkekirkens medlemmer får mindre.
– Jeg mener at det er viktig at alle som er døpt har en stemmerett og skal ha lik mulighet til å bruke den, sier Berg.
Har vært viktig
Berg mener ordningen med direkte valg, har hatt stor betydning for hvor kirken er i dag. Tidligere hadde valgte nemlig soknerådene Kirkemøtet, indirekte.
– Endringen gav alle medlemmer en mulighet til å si hva slags kirke man ønsker å ha i 2015, slik at de ved valget det året kunne si at de ønsket en retningsendring i Den norske kirke.
Det ble avgjørende for at Åpen folkekirke fikk makt og gjennomslag for likekjønnet vigsel i 2016.
Engasjert debatt
Da saken var oppe til debatt søndag, stod en hel rekke personer på talerlisten. Jo Hedberg i Bønnelista ønsker et kirkevalg som tar utgangspunkt i menighetene, og vil at de som stemmer skal være aktive i kirken. Men:
– Hvis du går i kirken en gang hvert fjerde år, er du aktiv nok til å stemme, sier han.
Gard Sandaker-Nielsen, leder i Åpen folkekirke, står på den andre siden av debatten.
– Hvem som er verdige til å stemme er ikke noe vi skal blande oss i, det er dåpen som er inngangen til å stemme, sier han.
Prest Kathrine Tallaksen Skjerdal frykter det sender et signal dersom Kirkemøtet skroter Nominasjonskomiteens liste, fordi en betydelig majoritet fra høringsrunden ønsket en videreføring av den.
– Det vil gi oss mye negativ oppmerksomhet, sier hun.
Da vedtaket ble stemt over i sin helhet søndag, etter Kirkemøtet hadde tatt stilling til endringsforslagene, var det 102 som stemte for og 10 som stemte mot. Ni personer var fraværende.
---
Les hele vedtaket her
1. Kirkevalget gjennomføres som digitalt valg med begrensede muligheter til å stemme ved oppmøte (modell 2). Stemming ved oppmøte skjer digitalt hvis dette er teknisk mulig i den digitale valgløsningen.
2. Kirkevalget 2027 gjennomføres i samme periode som det er mulig å stemme (forhåndsstemme og stemme ved valgdagen) ved det offentlige valget.
3. Ordningen med Nominasjonskomiteens liste kombinert med selvstendige lister videreføres ved valg av bispedømmeråd og Kirkemøtet.
4. 5. Ordningen med direkte valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd videreføres. Kirkemøtet vedtar følgende føringer for reglene om menighetsrådsvalg:
a. Muligheten til å stemme på personer som ikke har stilt til valg (tilføyde navn) ved menighetsrådsvalget, avvikles.
b. Det skal være mulig å supplere kandidater ved menighetsrådsvalg. De supplerte kandidatene blir oppført på valglisten på samme måte som andre kandidater.
c. Sperregrensen på fem prosent ved menighetsrådsvalg opprettholdes.
d. Forholdsvalg (valg med flere lister) ved menighetsrådsvalg opprettholdes.
6. Valg av sørsamisk representant og døvemenighetenes representant
a. Ansatte i Den norske kirke som er medlem i en døvemenighet får stemmerett ved valg av døvemenighetenes representant.
b. Valgene gjennomføres ved flertallsvalg med fem kandidater på samme måte som i dagens ordning.
7. Ordningen med særskilt representasjon av prester i Kirkemøtet opprettholdes. Valget gjennomføres som flertallsvalg med fem kandidater.
8. Ordningen med særskilt representasjon av andre kirkelig ansatte i Kirkemøtet opprettholdes. Valget gjennomføres som flertallsvalg med fem kandidater.
9. Dagens ordning med lik representasjon fra hvert bispedømme videreføres.
10. Det som i dagens ordning heter valg til bispedømmeråd og Kirkemøtet, blir fra nå omtalt som valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd.
11. Kirkerådet kan vedta utfyllende regler om manntall.
12. Kirkemøtet ber Kirkerådet nedsette en bredt sammensatt arbeidsgruppe, som skal vurdere og foreslå fremtidig sammensetning og valgordning for Kirkemøtet. Saken fremmes i god tid for forberedelse til valget i 2031.
Kilde: Den norske kirke
---