– Det begynner å bli lenge siden jeg forlot Lund.
Vårt Land møter den svenske kardinalen Anders Arborelius hos Birgittasøstrene i Roma dagen etter pave Frans’ begravelse.
Han kjenner litt på det nå, Norden eneste kardinal. Pave Frans, mannen som i 2017 utnevnte ham til kardinal, er død.
Snart skal han ta del i sitt første konklave, prosessen hvor Den katolske kirkes kardinaler samles i Vatikanet avsondret fra omverdenen for å finne pavens etterfølger, noe de gjør ved avstemning i Det sixtinske kapell. For å øke spenningen ytterligere for den lugne svensken, er navnet hans blitt nevnt av flere som en mulig ny pave.
– Men jeg vil ikke bli pave, sier Arborelius til Vårt Land.
Han kan egentlig ikke svare noe annet. For er det en ting som er sikkert i et konklave er det dette:
Den som går inn i Det sixtinske kapell som pave, kommer ut igjen som kardinal.
Arborelius nevnes av The New York Times som en av favorittene til å valgt.
---
Anders Arborelius
- Født 24. september 1949 i Sorengo i distriktet Lugano i kantonen Ticino i Sveits.
- Konverterte til Den katolske kirke i november 1969, tyve år gammel.
- I 1971 ble han medlem av karmelittordenen.
- I 1998 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til ny biskop av Stockholm.
- I 2017 ble han utnevnt til kardinal av pave Frans.
- Kan stemme ved et pavevalg frem til sin åttiårsdag 24. september 2029.
- Kilde: www.katolsk.no.
---
Skyss med statsministeren og kongeparet
Det kommer røyk fra en pipe. Arborelius står på takterrassen til Birgittahuset i Roma, oppkalt etter den svenske helgenen Birgitta (1303–1373) og hjem til Birgittasøstrene, en gren av Birgittinerordenen i Den katolske kirke. Huset som står på Piazza Farnese, ble kjøpt av ordenen i 1930 og startet som et gjestehus åpent for alle.
– Se på den fuglen der, roper han.
Kardinalen ser ut til å like stillheten som toppen av kirkebygget kan by på denne søndagen. De siste dagene har vært hektiske. Fredag fløy han selv høyt på himmelen. Han hadde nemlig fått skyss med det svenske «statsplanet». Om bord var også den svenske statsministeren og det svenske kongeparet.
– Da jeg fikk spørsmålet om skyss, svarte jeg at det kan jo være spennende. Det betydde jo så klart at jeg kom meg raskere ned. Faktisk, hadde jeg ikke fått det tilbudet, så måtte jeg ha tatt flyet fra Oslo, sier han og ler.
I tillegg til ham selv, kongeparet og statsministeren, var også den svenske lutherske erkebiskopen Martin Modéus om bord.
– Det sier noe om pave Fransiscus’ betydning i Sverige at vi sender en såpass sterk representasjon, sier 75-åringen.
Hilste alltid til Silvia
Pave Frans har alltid vist stor interesse for Sverige, ifølge kardinalen.
– Han pleide å hilse til dronning Silvia, ikke til kongen.
Arborelius, som i tillegg til å være kardinal, er Stockholms erkebiskop, utdyper:
– Det har å gjøre med at dronningen har vært med i flere seminarer i Vatikanet om temaer som overgrep og trafficking. Han har skrytt av henne og hennes innsats.
Paven kom til Lund i Sverige i forbindelse med reformasjonsjubileet.
– Pave Frans hadde hatt et godt inntrykk av svensk politikk. Den liberale flyktningpolitikken, rop om sosial rettferdighet og for fred. Dessuten kjente han en svensk luthersk prest i Argentina.
Bilder av pave Frans finnes også i Birgittahuset. Den svenske helgenen Birgitta og den nylig avdøde paven delte en felles forkjærlighet for Frans av Assisi og tiggermunkenes fattigdomsideal.
Stille om svensk politikk: – Ville ikke skuffe ham
Vårt Land var til stede i Roma da Arborelius møtte pave Frans for siste gang. Det skjedde under pavens audiens med nordiske pilegrimer. Da nevnte pave Frans Sverige.
– Han hadde forberedt en tale, men så la jeg merke til at han la den til side. Og da uttrykte han særlig sin takknemlighet til Sverige fordi vi har tatt imot så mange latinamerikanske flyktninger. Da tenkte jeg at jeg ikke ville skuffe ham for det har endret seg helt. Sverige tar jo nå imot omtrent ingen.
Arborelius ser bekymret ut.
– Politikken har endret seg i store deler av Europa.
– Fiender møttes gjerne bare i en pavebegravelse
Arborelius har sett bildet som har gått over hele verden: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og USAs president Donald Trump som sitter overfor hverandre på to stoler inne i Peterskirken for å snakke om krigen i Ukraina.
– Det var ventet. Det var ikke så rart ettersom begge valgte å delta. Vi så det jo da vi kom inn, at de begge satt på første rad, men med en viss avstand mellom hverandre.
– En av de få gangene, hva skal man si, hvor fiender møttes, er nettopp i en pavebegravelse. I begravelsen til Johannes Paul II var det vel Iran og Amerika som møttes.
– Hvor viktig blir verdenssituasjonen i valget av den neste paven?
– Det er jo de som har sagt at akkurat nå hadde vi trengt pave Fransiskus. Han hadde for eksempel en inngang til Russland. Han har jo fått kritikk for at han ikke har gått hardere ut mot Russland, men det er den klassiske holdningen paven alltid har hatt. At man utviser en viss nøytralitet.
– Kanskje man behøver noen som kunne talt både Trump og Putin til rette. Men dette er ikke lett. Polariseringen i verden har gått veldig langt og det er en fare for at den også kommer inn i kirken. Slik sett kan en forsonende og formildende person nok bli veldig viktig.
Det er naturligvis mye spekulasjoner, men alle virker enige om at vi trenger en samlende pave.
– Trenger en samlende pave
– Hva slags lederskap trenger kirken nå i vår tid?
– Det jo det vi nå skal forsøke å komme fram til. Det er naturligvis mye spekulasjoner, men alle virker enige om at vi trenger en samlende pave. Samtidig er det mange som mener at siden kirken nå er i mest vekst i Afrika, er det naturlig å få en afrikansk pave.
– Et gammelt romersk ordtak sier at etter en tynn pave, kommer en feit pave. Er det noe i dette?
– Ja, litt tror jeg. Men skal man se Fransicus som tynn eller tjukk? Eller litt imellom?
– En amerikansk kardinal sa nylig at han skulle likt og sett en pave som har kraften til Johannes Paul II, intellektet til Benedikt og hjertet til Frans. Høres dette bra ut?
– Hver pave har sin sterke side og sin karisma. Man kan ikke forvente alt fra en og samme person. Men det er klart at hvis man kunne fått til å videreføre noen av de kvalitetene der, hadde det vært fint.
Det blir veldig spennende, samtidig føler man seg veldig ydmyk. Kan jeg bidra med noe, har jeg noe å komme med?
— Kardinal Anders Arborelius om konklavet.
Sitt første konklave
Konklavet vil starte 7. mai, kunngjorde Vatikanet mandag. Da vil Arborelius sammen med de andre kardinalene bli sperret inne og de får ikke ha noe kontakt med omverdenen til de er blitt enige om pave Frans’ etterfølger.
– Det blir veldig spennende, samtidig føler man seg veldig ydmyk. Kan jeg bidra med noe, har jeg noe å komme med?, spør svensken med sin karakteristiske Skåne-dialekt.
– Har du begynt allerede nå å tenke på hvem du skal stemme på?
– Nei, det har jeg faktisk ikke. Mange utenfra sier at den naturlige etterfølgeren er kardinal Parolin. Men det er kanskje fordi mange kjenner til ham. Man nevner iblant Parolin og kardinal Tagle som noen man kjenner til fra tidligere.
Kardinal Pietro Parolin har hatt stillingen som Vatikanets statssekretær i over elleve år og blir ofte omtalt som pave Frans’ høyre hånd. Han er de facto statsminister i Vatikanet. Kardinal Luis Tagle er erkebiskop emeritus av Manila på Filippinene og betegnes iblant som «Asias håp».
– Har du sett filmen Conclave?
– Det har jeg faktisk. Jeg så den på flyet til Singapore. Den er jo skikkelig gjort med miljøskildringer og karakterene, men den er jo ganske usannsynlig. At man velger noen til pave som man ikke kjenner til er jo også usannsynlig. Men den var jo spennende.
Nå som man ikke riktig kjenner hverandre er det vanskelig å vite hvem man skal stemme på.
---
Konklave
- I prinsippet kan hvem helst bli pave så lenge vedkommende er katolikk (døpt) og mann. Men så enkelt har det ikke vært i praksis. Siden 1379 har alle utnevnte paver kommet fra Kardinalkollegiet, en gruppe bestående av pavens kardinaler. Tiden da en fiskermann kunne bli pave, må kunne sies å være forbi for lengst.
- Det er pavens kardinaler som samles i konklave etter pavens død og som stemmer på hvem den avdøde pavens etterfølger vil bli. Men, det skal merkes: Når du som kardinal har fylt 80 år, har du ikke lenger lov til å avlegge en stemme i pavevalget.
- Per dags dato består kardinalkollegiet av 252 kardinaler, og per april 2025 har 134 av de lov til å stemme på den neste paven.
- Pave Frans har utnevnt 149 av dagens kardinaler. De øvrige er utnevnt av pave Benedikt og pave Johannes Paul II.
---
Kjenner ikke kardinalene
Konklavet begynner ikke før i mai, men samtalene mellom kardinalene er allerede i gang. Hver dag på formiddagen arrangeres det blant annet såkalte generalkongregasjoner, hvor kardinaler samles til samtale.
Når Vårt Land møter Arborelius har han enda ikke fått vært med på møtene, men han dro for første gang mandag 28. april.
– Nå som man ikke riktig kjenner hverandre er det vanskelig å vite hvem man skal stemme på.
Kardinalen setter ordene på et mye omtalt problem før årets konklave. Flere av kardinalene kjenner ikke hverandre i særlig grad. Enkelte har knyttet dette til pave Frans’ avgjørelse om å slutte med faste møter med kardinalene og pave Frans’ mange kardinalutnevnelser i land i det globale sør.
Det er 134 stemmeberettigede kardinaler. 108 av dem er utnevnt av pave Frans i løpet av de siste 12 årene.
– At hele kirken skal være representert i kardinalkollegiet, gjør jo at det er litt vanskelig å vite hvem som er hvem. Jeg tenkte jo i begravelsen at det var bare en brøkdel som jeg visste hvem var.
– Vet du for eksempel hvem du satt ved siden av i begravelsen?
– Eh, ja, nå må jeg tenke etter, sier svensken lattermildt før han begynner å gruble.
– Jo, det var den forrige patriarken av Lisboa og han andre var en italiensk kardinal. Det jeg kan si er at jeg satt bak kardinal Marx fra München.
Pekes på som mulig ny pave
– Jeg kan ikke unngå å nevne det … Du er av flere pekt på som en mulig ny pave …
– Ja, det er merkelig. For det begynte med den franske avisa Figaro og jeg har aldri hatt noe med Frankrike å gjøre egentlig.
Det var i 2024 at svensken ble pekt på som en av flere favoritter av den franske avisen Le Figaro. Etterpå har flere pave-spekulanter slengt seg på, blant annet Edward Pentin, Roma-korrespondenten til National Catholic Register, som har Arborelius på sin topp 12-liste over aktuelle kandidater.
– Vi tror han har en ganske god sjanse til å bli den neste paven, sa Pentin til Vårt Land i januar.
– Hvordan reagerer du på at du blir pekt på som en mulig ny pave?
– Det er sånn jeg får høre om bestandig og jeg begynner å bli litt trøtt av det. Folk spør meg «er du kandidat?», og da svarer jeg at det er jeg ikke for det er ikke sånn at man har kandidater. Vi hadde jo en pressekonferanse i Stockholm, da kom dette opp hele tiden.
Det ble et spørsmål om å spørre KI og KI svarte at jeg har fem prosents sjans til å bli pave. Så da vet man det iallfall. Men, ja. Det er faktisk ganske morsomt dette her, men iblant blir det nesten litt pinlig.
Spurt KI om sjanser
Arborelius forteller om en nylig morsom hendelse.
– Det ble et spørsmål om å spørre KI og KI svarte at jeg har fem prosents sjans til å bli pave. Så da vet man det iallfall. Men, ja. Det er faktisk ganske morsomt dette her, men iblant blir det nesten litt pinlig.
– Vil du bli den neste paven?
– Eh, nei! Det er det nok ingen som egentlig vil være. I vår tid er det et veldig hardt oppdrag. Det forventes utrolig mye. Det hører man jo nå, bare det du sa om at alle disse tre pavenes beste egenskaper skal havne hos en person. Nei, jobben med å finne pave må vi gi til Den hellige ånd.
