Kirkeklokkene ringer taktfast inn til messe i Kristiansand domkirke denne søndags ettermiddagen. I en tradisjonell gudstjeneste ville klangen blitt etterfulgt av sakrale orgeltoner og salmesang. Men ikke her.
I stedet får de nær 600 fremmøtte synge til et lekent akkompagnement bestående av gitar, piano, bass og trommer. En kvintett foran alteret griper mikrofonene sine.
– «Jesus, her er jeg, send meg», stemmer de i foran de fullsatte stolradene.
Forsangerne og bandet er blant flere frivillige som bidrar på et nytt konsept i domkirken:
– Vi kaller dette Magdalenamesse, forteller sokneprest i Domkirken menighet, Aud Sunde Smemo, når lyden fra Arnold Børuds kristenklassiker fra 80-tallet har stilnet.
På nettsiden til domkirken beskrives messen som «en litt annerledes gudstjeneste». Det innebærer rytmisk musikk, et låtvalg som er hentet fra både salmebok og sangbok, og en forenklet liturgi. Tanken er at messen skal være et tilbud for «hele byen».
Men for noen har gudstjenesten, som startet opp i mars i år, blitt ekstra viktig.
Fastholdt samlivssyn
En av dem er Kjell Rune Holvik. Helt siden 55-åringen var liten har han tilhørt Kristiansand Frikirke, en menighet som ligger kun få kvartaler unna domkirken. Der har både han og familien vært medlemmer, gått på møter og bidratt som frivillige.
Men i høst meldte han seg ut. Årsaken er en langvarig og betent debatt om likekjønnet ekteskap i kirkesamfunnet.
Helt siden 90-tallet har Holvik vært uenig i Frikirkens lære om at ekteskapet kun er forbeholdt mann og kvinne. Han har likevel ment at det er mulig å leve med to syn i kirkesamfunnet og har derfor blitt værende i menigheten.
Men den tanken har han nå gitt opp.
I fjor sommer besluttet et flertall i Frikirkens øverste organ, synodemøtet, å stadfeste kirkesamfunnets tradisjonelle syn på samliv. Det ble også bestemt at synet på samliv skal anses som et bekjennelsesspørsmål.
– Ettersom synoden har vedtatt at det ikke er mulig med to syn, er det etter min vurdering heller ikke mulig å bygge en bro over det som skiller. Jeg hadde et ganske stort håp om å kunne bidra til å bygge et fundament for en slik bro, for det er så mye mer som forener enn som skiller. Men, man er jo avhengig av at broen er ønsket på begge sider, sier han.
– Graverende
Også lokalt har samlivsspørsmålet satt sitt preg, og i flere måneder var nettopp dette et tema på de fleste menighetsmøter, ifølge ham.
Dråpen for Holvik ble imidlertid da Frikirken sentralt valgte å skrive under den mye omtalte felleskristne erklæringen om kjønn- og seksualitetsmangfold i høst.
Erklæringen slår blant annet fast det tradisjonelle synet på ekteskap, samt at relasjonen mellom mor, far og barn er «biologisk», «unik» og «gudvillet».
– Da jeg så hva som sto der, og ikke minst hva den kommuniserte, så tenkte jeg at dette er graverende. Dette kan jeg ikke identifisere meg med, uttalte han i et intervju med regionavisen Fædrelandsvennen i mars.
I Kristiansand Frikirke har saken skapt splittelse. Nylig ble det kjent at 90 medlemmer har meldt seg ut av menigheten siden i fjor sommer.
En av de mest profilerte som har tatt et slikt valg er artisten Maria Arredondo Sødal. I februar kunne fortelle at hun og familien har meldt seg inn i Den norske kirke. Siden i høst har både hun, Holvik og flere i Domkirken menighet vært med på å starte opp Magdalenamessen.
Til de fremmøtte denne søndagen forteller sokneprest Aud Sunde Smemo hvorfor de har valgt nettopp dette navnet på messen.
– Maria Magdalena var et helt menneske, med styrke og sårbarhet, tårer og mot, og med dyrekjøpt livserfaring. Og med alt dette levde hun sitt liv i tjeneste for Jesus Kristus.
Maria Magdalena var også den første Jesus møtte etter at han hadde stått opp fra de døde, forteller hun.
– Da Jesus møtte henne utenfor den tomme graven sa han til Maria at hun ikke skulle holde fast i ham. Hun skulle ikke tviholde i et fastlåst bilde av ham, men være åpen for at noen av bitene i bildet måtte endres, tas bort, kjempes med. Og at nye biter måtte legges til.
– Det er derfor vi er her i kveld. For å stille oss foran den treenige Gud. Han som er et mysterium. Vi tviholder ikke i hvem vi tror han er. Vi er åpne for at han skal få røre ved oss, bevege oss og forandre oss, sier soknepresten.
Nytt åndelig hjem
Etter messen får Vårt Land snakke med Holvik og sokneprest Smemo i sakristiet like bak alteret. På veggene henger malerier av tidligere biskoper i Agder og Telemark bispedømme tett i tett.
– Vi har også biskoper inni gangen der, blant annet min manns farfar, sier en smilende Smemo og peker mot en av de skinnkledde dørene i rommet.
Ifølge henne har flere tidligere medlemmer fra Kristiansand Frikirke engasjert seg i oppstarten av Magdalenamessen. Tanken om en messe for hele byen har ledelsen båret på i flere år, men planen har ligget brakk siden koronapandemien. Da flere frivillige meldte seg i høst, både fra Domkirken menighet og utbrytere fra Frikirken, kunne omsider ideen settes ut i live.
– Fra domkirkas side er vi veldig takknemlig for de vi har fått fra Frikirken. De er flotte frivillige som har så mye å gi – og som vil gi. Det har Den norske kirke mye å lære av, sier Smemo, som selv stiller opp på messene uten å føre timer.
Hvor mange tidligere frikirkemedlemmer som har blitt en del av Domkirken menighet eller som har oppsøkt Magdalenamessen siden den første gudstjenesten i mars, synes hun er vanskelig å tallfeste.
– Men det er ikke tvil om at det har kommet en stor flokk fra Frikirken, sier Smemo.
For Holvik var domkirken et naturlig valg da han i høst meldte seg ut fra Kristiansand Frikirke.
– Jeg har alltid gått i en sentrumsnær kirke, men valget skyldes først og fremst fordi det er en nydelig og raus menighet, sier han.
Dialog med frikirkeledelsen
Soknepresten opplever at de tidligere medlemmene i Frikirken er takknemlige for å ha funnet et nytt åndelig hjem i Den norske kirke.
Hun synes samtidig at det er vondt at Frikirken opplever splittelse.
– Vi er én kropp. Når andre kirkesamfunn strever, er det også min sorg. Når ett lem lider, så lider alle. Slik er det å være en del av et økumenisk fellesskap.
Derfor har det vært viktig for henne å ha gode samtaler med pastorene i Kristiansand Frikirke.
– Ikke for å be om lov til å ta imot nye frivillige fra Frikirken, vi har jo ikke stjålet medlemmer, men for å sette ord på det som skjer. Gode, ærlige samtaler mellom oss kirkeledere er av uvurderlig verdi i denne tiden. Vi opplever at ledelsen i Frikirken har et dypt ønske om at de som har gått ut fra menigheten engasjerer seg og finner et nytt kirkesamfunn, sier hun.
Smemo forteller at Den norske kirke og Frikirken alltid har hatt et nært forhold. I Kristiansand har de to kirkesamfunnene dessuten hatt en fast tradisjon sammen de 30 siste årene. Hver 2. påskedag har de hatt felles gudstjeneste i domkirken.
– Det hadde vi også i år. Å jobbe for enhet, og å være sammen om alt vi kan enes om, er utrolig viktig, sier hun.
Tilbake til røttene
Også på Magdalenamessen har Holvik og Smemo sett flere medlemmer fra Frikirken i benkeradene. I tillegg har medlemmer fra andre kirkesamfunn tatt turen. Da den første messen ble avholdt i mars møtte 800 mennesker opp. «Dette var nesten som på julaften», uttalte en av de fremmøtte til Fædrelandsvennen.
– Hvorfor tror dere denne messen har så stor appell?
– Jeg tror mange får et møte med sin ungdoms sanger, med «sin første kjærlighet». Pave Frans sa i en påsketale: «Hvor er ditt Galilea?» Altså, hvor møtte du Jesus første gang? Jeg tror denne messen har noe av det i seg. Man finner tilbake til noe man kanskje har glemt litt igjen, sier Smemo.
Å oppsøke kirken tror hun også er «i tiden».
– Vi opplever at det er tid for tro. Det har over lang tid vært en økende oppslutning om gudstjenestene, både i vår menighet og i mange av frimenighetene i byen, sier hun. Vi opplever også at stadig flere mennesker kommer til kirken for å få åndelig veiledning, bli salvet og bedt for, og få hjelp til å forme en bærekraftig tro.
– Hva tror du det kommer av?
– Pandemien viste hvor sårbare vi er. Vi rystes når det er så mye krig i verden. Jeg tror mange tenker over sin eksistensielle beredskap, hva de har festet livet sitt i. Vi lever også i et livssynsåpent samfunn. Det er ikke lenger så vanskelig å være ung og ha en kristen tro. Vi opplever stadig at helt unge mennesker kommer til gudstjeneste for å søke fred, stillhet og tilhørighet. Det er ikke vanskelig å finne årsaker til at kirken vokser. Men til syvende og sist er det bare Gud som kan skape tro og lengsel etter tro.
På Magdalenamessene har de også vært opptatt av at det er kjernen i den kristne tro som skal formidles.
– Den er veldig Kristus-sentrert, sier Smemo, som selv preket om tvileren Thomas denne søndagen.
– Visjonen for Magdalenamessen er å være en messe for vi peker på Guds nådefulle kjærlighet til alle mennesker, og sammen bære håpet, påpeker Holvik.
