Forrige mandag omkom ei 18 år gammel jente i en trafikkulykke ved Krabbeneset i Kvinnherad kommune. Ikke lenge etter ulykken ble sogneprest i Rosendal, Kjersti Brakestad Boge, oppringt av vakthavende prest. Presten som hadde beredskap, var for langt unna til å kunne gå med dødsbud, så Boge fikk oppgaven. Etter at Boge hadde besøkt jentas familie, ble hun oppringt med følgende beskjed: En rekke ungdommer ønsker å samle seg i kirka.
Uannonsert hadde Valen kyrkje, den lokale menigheten, fått besøk av rundt 50 ungdommer.
– Mange var lei seg og sjokkerte og kjente behov for å møte og snakke med noen. Da åpnet vi kirka, forteller Boge.
Det var avisa Kvinnheringen som omtalte saken først.
[ Jeg var 18 år 22. juli. Jeg kommer aldri til å forstå ]
Det er et privilegium at de kommer til oss, åpner seg og viser tillit
— Kjersti Brakestad Boge
Strakk seg over to dager
Boge forteller at den avdøde jenta hadde mange nære venner, og at mange hadde vært sammen med henne så sent som den siste uka.
– Vi satt lenge i kirkerommet og snakket om det som var skjedd. Utover natta var det noen som kom, og noen som gikk. Jeg prøvde å få pratet med de aller fleste der.
Etter hvert ble det så sent at Boge og ungdommene avtalte at de kunne komme tilbake dagen etter.
Vi ønsker å være tilstede når vi blir bedt om det
— Kjersti Brakestad Boge
Lokale krefter samlet seg på dag 2
Den påfølgende kvelden ble det holdt en ny samling i kirka i regi av Kvinnherad kommunes støttegruppe, og både politi og ambulanse var tilstede.
Ordfører i Kvinnherad kommune, Hans Inge Myrvold takker blant andre foreldre, politiet, kirka og kommunens støttegruppe i forbindelse den tragiske ulykka.
– Det har vært betryggende og godt å se at man finner sammen i en slik vond situasjon, sa ordfører Hans Inge Myrvold til Kvinnheringen.
I tillegg til Boge, kom også Åse Selsvold, som er den lokale sognepresten. Boge forteller at det opplevdes godt å være to prester, spesielt siden hun som prest i nabobygdene, ikke kjente ungdommene så godt.
[ 23 år gammel teologistudent påkjørt og drept på løpetur ]
– Et privilegium
– Hvordan opplever du det å være tilstede for ungdommer i sorg?
– Det er veldig sterkt. Det er et privilegium at de kommer til oss, åpner seg og viser tillit, sier Boge.
Samtidig forteller hun at dette er en del av jobben som kan gjøre vondt og som det er leit å ta tak i.
Kirkas rolle ved dødsfall
De siste ukene har det vært debattert hvorvidt prester fortsatt burde ha hovedansvar for å bringe dødsbud til pårørende.
På spørsmål om hva slags rolle kirka bør spille når en ulykke rammer et lokalsamfunn, svarer Kjersti Brakestad Boge at det varierer hvor naturlig det er å bruke kirka som sorgrom.
– Det er ikke alltid like naturlig å være i kirka, men vi ønsker å være tilstede når vi blir bedt om det, sier Boge.
Hun mener kirka er den aktøren i offentligheten som muligens har størst erfaring med å «vandre i dødens landskap».
– Utfordringen til oss er at vi må orke å stå i det, og være medvandrere i sorgen.
[ 2 av 3 prester som går med dødsbud har ikke fått sikkerhetsopplæring ]
