I dag kan man bli prest i Den norske kirke uten profesjonsstudiet i teologi.
Blir man en bra prest da? Det spør Åste Dokka om i den nyeste episoden av podkasten Dokka.
– Jeg får det ganske bra til, sier sokneprest Marita Bjørke Ådland.
Marita Bjørke Ådland ble prest i voksen alder. I 2013 mistet norsklektoren faren sin, og så kirka på nært hold:
– Det var da jeg søkte evalueringsnemnda i Den norske kirke. Jeg hadde aldri tenkt på å bli prest, folk hører på dialekten min at jeg ikke har vokst opp et sted med veldig mange kvinnelige presteforbilder. Det var helt fjernt for meg, jeg tror jeg var over tjue før jeg så en kvinnelig prest i aksjon.
Det er helt sikkert erfaringsbaserte prester som fungerer helt topp, og profesjonsutdannede som fungerer dårlig
— Marita Bjørke Ådland
Mindreverd?
– Jeg fikk utdannelsen min godkjent som tilsvarende cand.theol. Den formuleringen har vært viktig for meg. For jeg har aldri følt jeg har hatt mindre utdannelse eller svakere kompetanse enn en teolog. Å føle at en er mindre verdt, må være en ugrei følelse, sier Ådland.
Den ordningen Ådland ble prest på, eksisterer ikke lenger. I dag er veien til prestetjeneste for voksne folk som har en annen yrkesbakgrunn blitt mer strømlinjeformet. I tillegg kan biskopen søke for kandidater utenfor ordningen, og da kan vedkommende ha en hvilken som helst formell kompetanse.
– Det er nedsettende hvis folk sier jeg har tatt profet-veien eller en snarvei, sier Ådland.
Jeg synes det bra at det finnes en åpning for dem uten formell kompetanse, hva tenker du?
– I noen tilfeller kan det være riktig. Vi er jo tross alt bare kristne mennesker som prøver å lage gode fellesskap her på jorda. Men da må en vite at det fungerer. Det er helt sikkert erfaringsbaserte prester som fungerer helt topp, og cand. theol.er som fungerer dårlig.
Det har vært en sterk økning i antallet andrekarriereprester de siste åra, og det avhjelper prestemangelen. Men det er veldig betent. Hvordan kan vi ha en bra samtale om presters kompetanse uten at noen føler seg tilsidesatt, mindre verdt, hvor vi kan snakke om hva som er bra og dårlig?
– Det er en viktig samtale. Jeg tror man ikke skal gi for mye slipp på kravene til utdannelse. Og prestemangelen er ikke det eneste argumentet for denne ordningen, det handler også om å få inn en bredde i yrket. Det er ulik faglig tyngde blant lærere, og det er ulik faglig tyngde hos prester. Vi er gode på hver våre ting.
Nytte av utdannelsen
– Jeg har hatt veldig stor glede av å være pedagog, nettopp som prest. Jeg tror det er en fordel å være mangfoldig, å like folk, ting som er der helt uavhengig av utdannelsen. Men det er viktig for ens egen selvfølelse og trygghet å ha en god utdannelse. Det er en jobb som krever mye av en, både teologisk, menneskelig og andre ting en må beherske. Jeg har fått et mye mer mangfoldig yrkesliv ved å være prest enn som lektor.
– Ære være dem som begynner på profesjonsstudiet og gjennomfører. På mange måter skulle jeg selv ønske jeg hadde gjort det. Men kanskje må man ta inn over seg at det ikke er så attraktivt å gå profesjonsstudiet i teologi, og se om man vil gjøre noe med det.
Hør samtalen mellom Ådland og Dokka der du hører podkast!
---
Podkasten Dokka
- Tilgjengelige samtaler om de store temaene innen tanke, tro og eksistens
- Vert er kommentator i Vårt Land Åste Dokka
- Ny episode annenhver uke
- Finnes på de fleste plattformer: Apple, Spotify, Acast osv.
---
