– Både på kort og lang sikt er jeg bekymret for hva dette gjør med anseelsen og rekrutteringen til prestetjeneste, sier Fredrik Saxegaard, praktikumsansvarlig ved MF vitenskapelig høyskole.
Dersom dagens utvikling fortsetter har Den norske kirke mistet en fjerdedel av prestene om ti år. Presteforeningen (PF) har foreslått et tiltak for å øke presterekrutteringen. De vil gjøre det enklere å bli prest i voksen alder ved formalisere muligheten til å jobbe i menighet og ha en stillingsprosent som er prioritert til teologistudier.
Saxegaard har forståelse for at situasjonen er prekær mange steder, og at kirkelige arbeidsgivere må ta ansvar for at det er prester til stede nå. Samtidig er han skeptisk til at Den norske kirke (Dnk) skal gå motsatt vei enn andre profesjonsutdanninger, som stiller høyere krav til sine profesjonsutdanninger.
– Dnk risikerer nå å signalisere at de går motsatt vei; at det stilles lavere krav til å bli prest, samtidig som ressurser og «trøkk» med tanke på etter og videreutdanning også virker å være redusert, skriver han.
Finner uformelle løsninger
Når flere prester pensjoneres enn ordineres sier det seg selv at bemanningssituasjonen blir utfordrende.
– Denne tendensen kan og skal vi snu, hvis ikke blir distriktene hardest rammet, sier avdelingsdirektør i Kirkerådet Jan Christian Kielland.
I flere bispedømmer tilrettelegges det for at prestestudenter, som av ulike grunner ikke kan være heltidsstudenter, blir ansatt som prestevikarer. Dette gjelder særlig voksne som vurderer et skifte i karrieren. Lærestedene tilpasser også undervisningen for disse.
Preses Helga Haugland Byfuglien mener den vanskelige rekrutteringssituasjonen gjør at kirken må tenke annerledes enn tidligere.
– Det dekker to anliggender: Vi trenger kvalifiserte prester og det er et gode at prestestudenter får mulighet til å jobbe ved siden av studiene og slik får praksiserfaring underveis, sier Byfuglien.
Byfuglien mener at ordningen der slike studenter ansettes som vikarer allerede er godt kjent i Kirke-Norge.
– Nå er ikke Kirke-Norge et stort landskap. Det er bispedømmene som legger til rette for dette. Men vi har med oss disse erfaringene når vi jobber med rekrutteringssituasjonen for prester. Jeg har ikke noen bestemt oppfatning på om dette bør lyses ut som en mulighet når stillinger er ledige. Det er godt mulig at det vil være klokt, sier hun.
LES OGSÅ: Prestemangel flere steder i Norge, men i Trefoldighetskirken søker de «superprest»
Karantenetiden er borte
Fram til nylig har det vært mulig for personer med mastergrad og realkompetanse å bli presteviet dersom man tar teologisk seminar. Men personer under 50 år har møtt en hindring, nemlig krav om en karantenetid på fem år etter endt utdanning. Denne hindringen har Kirkemøtet nå vedtatt å fjerne.
Dekan på Det teologiske fakultet (TF) ved UiO, Aud Tønnessen, forteller at dette tidligere ble møtt med skepsis.
– Man har fryktet at det kan bidra til å utradere teologiutdanningen. I teologien ligger det en kirkekunnskap og et langsiktig arbeid med liturgi og prekenlære som er umistelig, sier Tønnessen.
Hun er derimot positiv til tilrettelegging for studenter som ønsker å endre karrieren og bli prester, men mener TF til nå ikke har vært gode nok til å kommunisere tilbudet de faktisk har.
– Vi må kanskje se om vi kan gjøre noe med det, sier Tønnessen.
LES OGSÅ: – Vi er for dårlig til å vise frem mangfoldet i presteyrket, mener prost.
Utvalg starter snart
På kirkemøtet i år ble det vedtatt at et utvalg (se faktaboks) skal vurdere hvilke kvalifikasjoner som skal gjelde for vigslede stillinger i Dnk. I november har de sitt første møte. Her er utdanningsinstitusjonene representert, blant annet nevnte Saxegaard. Arbeidsgiverorganisasjonene har to representanter og Bispemøtet én. Ingeborg Mongstad-Kvammen, avdelingsdirektør ved VID vitenskapelige høgskole, skal lede arbeidet.
Utvalget skal levere sin rapport til Kirkerådets direktør innen påske. Hvis de foreslår regelendringer vil disse fremmes for Kirkemøtet i 2021 eller 2022.
– Jeg kan ikke kommentere konkrete forslag. men det er en utfordring at det er prestemangel i Dnk, sier Mongstad-Kvammen.
LES OGSÅ: De trosset nazistene – ble prester i skjul
---
Utvalget
- Det såkalte «kvalifikasjonskravsutvalget» er nedsatt fordi Kirkemøtet mener det er et behov for gjennomgang av kvalifikasjonskravene for vigslede stillinger.
- De blant annet vurdere:
- Forholdet mellom hovedveier og sideveier, eventuelt om det skal være likeordnede veier som kvalifiserer.
- Om muligheten for å godkjennes på bakgrunn av særlige kvalifikasjoner skal videreføres, eventuelt utvides til flere stillingskategorier enn i dag.
- Tilrettelegging for deltidstilbud som letter muligheten for utdanning kombinert med en kirkelig stilling, eventuelt også kombinert med annen jobb.
- Kilde: Utvalgets mandat
---
